Snart kommer det en Gran Canariaferieblogg...

blomstring

Amadores

... det er bare sånn at jeg trenger litt tid, fordi vi kom hjem i går kveld:)

Litt mer jul...

Enkel julepynt på hytta



Rødtime inne og blåtime ute

Lykta brenner i snødrevet

Da har nissen vært her

- det er på tide å øve seg på å finne igjen ordene etter en sorgtung og vanskelig høst. Det er mange kamper igjen i vår familie, så vi må holde av, og holde sammen...

En annerledes jul...

Stein poserer i snødrevet

 ... det er viktig å ta vare på de gode stundene. Det var rett å legge byen bak seg å reise på hytta våres for å samle små og store rundt seg denne jula. Det gjorde godt... Vi har pyntet et utejuletre...

Vakker utsikt fra hytta

 Kalde snørike vinterdager med god varme inne, gjør godt for kropp og sinn...

Blåtime

- jeg kan konkludere med at det blei en fin jul allikevel...

Optimistisk realist

Det er vel det det kan kalles, når noen man er veldig glad i er veldig veldig syk, men man har et lønnlig lite håp allikevel.
Jeg velger å bevare håpet og troen på at det går bra, på tross av alt. Det er sånn jeg er. Optimiststen vinner:)
- det er utfordrende dager, selv for den mest ukuelige optimist...

Tanker på en tirsdag...

- En koselig morgen med tantes minste gutt...
- Et viktig møte. Som blei bra...
- En koselig Hegelunsj...
- Masse sang. I kor...
- Imessage fra verdens beste kjærest..
- Koselig prat med min mor og min datter...

- alt dette... Og klokka er bare 16!!

Færre reiser, flere opplevelser...

Vi har kjøpt hytte. Bare tre uker siden, men det føles som en evighet... En herlig evighet...

Den hytta ligger i fjellet, ikke så langt fra Oppdal. Med fjellbjørker og blånende blåner...Med mengder av blåbærlyng og stillhet...

Å legge seg på hytta er fryd... Å stå opp på hytta er fryd... Å sette seg i hytteveggen med morgenkaffen er fryd...

- med så mye fryd på hytta, trenger man ikke å reise så mye hit og dit for å få frydefulle opplevelser. Heretter blir det fryd hver helg...

Et år...

Akkurat et år har gått siden jeg blogget sist. På tide å våkne. Nå har jeg lyst å skrive igjen. Det året som gikk... det rommet så mye...
En herlig ferie på hotellet "vårt" på Gran Canaria, avløst av ufattelig sykdom, sorg og redsler...
Å leve i uvisshet og tristhet en hel vår og sommer og høst...
Kjenner at jeg ønsker å starte forfra som jeg gjorde i begynnelsen av bloggen. Leve her og nå... Akkurat nå. Sanse med hele sanseapparatet. Kjenne lukta av høst. Kjenne på den energien som kommer utfra en man elsker, de herlige barna, familien ellers, fantastiske venner og verdens aller beste kolleger... TAKK!! - for at dere finnes, og er her nær meg i vanskelige stunder også:)