om å bruke øynene sine, uansett hvor man er.....

Den som leser bloggen min iblant, har nok forstått er jeg er veldig glad i naturen. Fjell og sjø er mine favoritter. Det er i nærheten av disse det berømmelige sanseapparatet jobber på spreng og suger til seg inntrykk som en knusktørr svamp i vannet.

I sommer har jeg fått mange slike inntrykk, dager der jeg har vært helt ør av glede over å være i alt dette vakre som vi har rundt oss....og da spesielt i nord...

Jeg var ganske så bevisst at jeg skulle nyte disse dagene. Og det gjorde jeg definitivt.

Tror alle kanskje skulle prøve det i blant, det å være seg bevisst naturen rundt oss, alt det fine...

Nå er det hverdag igjen, men jeg lever veldig lenge på denne sommeren....

- det er bare det at her i Trøndelag er det også vakkert, det er bare å bruke øynene.....

...og skøyta på bildet lå rett utenfor Ankenesmoloen en natt som jeg og min fantastiske kusine Margrethe gikk der ute og kosa oss....rett etter bildet ble tatt kom den tøffende rett mot oss...

visdomsord..

...Noen kloke ord kan være bedre enn en hel preken...

mot høst...

Det er en sang som heter mot høst. Jeg tror det er Margrethe Munthe( hun som skrev oppdragende barnesanger...)som har skrevet den. Akkurat nå, i dag, kom jeg på den sangen. Det var en videreføring av tanken om at juli snart var over, at det nærmer seg skolestart, og ergo høst....

Den sangen er veldig fin, det skal sies, men den bringer jo opp tanken på det uforanderlige, evige...at etter en varm og herlig, lys og vakker sommer kommer høsten...så det gjør jo straks sangen en smule trist. Men jeg må innrømme en ting.....nesten som å banne i kirka, jeg liker høsten...mørke kvelder, tente lys, og kjølig luft...

- det er vel lov det vel....

forventninger...

det er greit å ha forventninger synes jeg. Men det kan være lurt å holde dem på et nivå som gjør at man ikke blir altfor skuffet hvis alt(eller deler av alt)ikke går som forventet. Ta ferien for eksempel. Hvis man forventer seg en rekke solfylte dager, der alle er gode venner, ingen klager, ingen unger kjeder seg, formen er på topp hele tiden, ingen barn (eller voksne) furter seg gjennom flere timer hver dag, ingen matlaging, ingen klesvask eller noen som helst problemer eller misbehag av noe slag, .........da blir man garantert skuffet!!!
uansett....om en er barn eller voksen...
....men man lærer....
....neste sommerferie, legger man opp løpet et smule annerledes....
....slik...
at man får skyhøye forventninger om en sommer med en rekke solfylte dager, der alle er gode venner, der ingen klager, ingen unger kjeder seg osv...

....å nei da, man lærer aldri, ferie er ferie og forventninger er forventninger....men vi husker jo bare alle de gode, gyldne stundene da, det er det som er det fine...

en blomstersjel...

Når en plante blir røsket opp med rota, fraktet i en grønn trillebår, og tippet i utkanten av hagen, der det er meningen at det skal bli til jord om et år eller to, dør den da??.....når rota er oppe skulle den i praksis dø....hvorfor blir noen planter til jord og noen begynner å spire oppe i raskdungen(les; søpla) da???...det er slitsomt å lure på så mange ting...

Lille Kims ide

Kim er en gutt med retorikken inntakt. Alltid et smil og alltid et gullkorn på lager. Jeg er heldig som har ham i tillegg til de andre tre gullene mine.

I dag laga vi pizza, han og jeg. Jeg var utrolig sulten, og kikket inn i ovnen mange ganger for å se om pizzaen var ferdig Da sier Kim: "skriv om det i bloggen din!! At det alltid tar lengre tid å steke en pizza når man er sulten". Hmmm...det har han helt rett i ,gutten....

når man sykler...

...på tur er det god tid til å reflektere over forskjellige saker og ting som man funderer og grubler på her i livet. I tillegg kan man sitte der og tråkke og se på livet rundt seg, på turister og andre bilister som sitter i sine varme biler, på hus og hager langs veien og på alt det spennende som vokser og gror.....i tillegg får man god trim, og det er jo aldri å forakte...

Men det som er inne i en, det som gjør at man må blåse hue i ny og ne for å klare og håndtere alt i det daglige, det krever mange, lange sykkelturer. Enda blir det liksom aldri helt tomt. Nye tanker og følelser dukker opp til stadighet og fyller opp det emosjonelle lageret. Jeg kan ikke klare å forstå at noen mennesker ikke trenger å tømme seg i blant....jeg er helt avhengig av det, jeg...

-bildet er tatt i Orkanger, sent en sommerkveld...

midnattssol i Finnmark

...har nødt til å bli overskriften i denne bloggen, fordi jeg bare måtte legge ut dette bildet, som jeg tok fra vinduet ca kl 03 en natt. Etter at jeg hadde vært ute i dette vakre i mange timer. Gode minner å ha.

Men når det er mye som skjer på en gang er det lett å bli satt ut...sånn som jeg. Etter milevis på veien og ymse opplevelser kjenner jeg et sterk behov for å være helt i ro...stille...

Det er vel sånn for mange, at det rommet, det private sfæren rundt oss, trenger å lade litt innimellom...det er viktig å lytte til kroppens signaler...ta det med ro når det kreves. Dette har vært et par sånne dager. Tar det som en forberedelse til jobb på mandag, for da ønsker jeg å stille med nye krefter. Fit for figth. Gleder meg til det også jeg, må bare lade liiiitt til...

hjemme!!

..da er årets ferietur over....har reist over 200 mil på 2 døgn....veldig sliten og demotivert her i dag. Men vet det tar seg opp i løpet av dagen....kanskje jeg orker å sette meg i bilen igjen i ettermiddag...bare for å kjøre 3 km til butikken...

hjemover...snart...

...i natt..har jeg vært oppe hele natta....for å nyte varmen og den vakre midnattssola i grensen for siste gang i år...vet jeg kommer til å lengte masse tilbake hit i året som kommer. Selv om mulighetene til å reise hit både i høst og til påske er tilstede, vet jeg at sannsynligheten for at jeg må vente helt til neste sommer er veldig stor.
Men jeg har fått ladet batteriene nå....lengter jo litt hjem til Trondheim også. Det er rart det her med lengsel, man lengter jo ofte dit man ikke er...

nattevandring

Denne bloggen er ganske preget av at jeg lever mine dager i Finnmark akkurat nå. Det er i grunnen sånn det må være....i natt har jeg vært hos en god venninne i Kirkenes. Vi har hatt det kjempekoselig....i nydelig temperatur var vi ute og gikk i natt..sola skinte ikke, men det var så lyst og fantastisk å gå ute sånn midt på natta...nesten ikke et menneske i byen -helt stille....og så tilslutt gikk vi på nattåpen bensinstasjon og kjøpte oss pølse, mmmmm.....

ventetid

Jeg venter på midnattsola. Det er mange faktorer som gjør at jeg virkelig burde vente. Den første, og viktigste er, at det er sommer...og den er der oppe et sted...bak alle skyene...
den andre grunnen er, at det begynner å bli bedre vær..skyene er lettere, og jeg ser delvis opp på blå himmel. Men ingen midnattsol...enda. Etter en uke på ferie her oppe i alt det vakre, venter jeg veldig mye på det øyeblikket da sola titter frem...og det er natt...og alle andre sover, mens jeg sitter her og venter....og venter...og så plutselig!!!!
.....venter.....

...en laaang strand...

....det finnes en lang strand. Norges østligste strand. Rett mot Barentshavet. Ender ved elvemunningen som skiller Norge og Russland. Der havet strekker seg helt til Nordpolen....der gikk jeg en lang tur ikveld. Dønningene slo imot land, lange og tunge.....vinden pisket i mot ansiktet, blandet seg med regndråper....Jeg gikk og gikk..fikk blåst hue skikkelig.

Mange spennende ting å finne på ei sånn lang strand, fant mange vakre skjell, de fineste tok jeg med meg. Det finnes alltid et sted å legge dem, sånn at de kan minne meg om denne vakre turen. Så utrolig mange flasker og ting som ligger og flyter...flasker fra mange land...de har nok reist ganske langt, der de ligger og ser over grensa til Russland.

Etterpå gikk jeg innom kirkegården, så til gravene til mine besteforeldrene og mine oldeforeldre. Det er en rolig og spesiell atmosfære der, langt der ute i det ville, vakre landskapet....kjenner på meget sterke følelser for disse som jeg var så glad i....

-tilslutt gikk jeg ned i den nydelige, gamle badstua som jeg har badet i hver lørdag i feriene siden jeg var barn. Der var det blitt fyrt opp, og jeg fikk meg en grundig vask!

nytelser i kalde omgivelser....

...det er veldig koselig å være på ferie i Finnmark, selv om det er 6 grader, masse vind og regn. Man bare fyrer godt inne, går en lang tur i gode klær, og når man så kommer tilbake så koker man seg en deilig kopp kaffe og kryper oppi sofaen med et gammelt album og pledd....og surfer på nettet.
-takk for all god teknologi....

Mitt eget Grense Jakobselv

Det er langt å kjøre 1700 kilometer...i bil. Men det er koselig også, mange fine steder å se...Nord-Sverige og -Finland har utrolig mange vakre steder...og det er bare de jeg ser fra veien. Det finnes sikkert fantastisk mange flotte steder i Lappland som jeg ikke har sett....mange reinsdyr...vakre vidder. Det er et privilegium å kunne se det alt sammen...tenk at jeg var så redd for å aldri få se dette mer. Jeg fikk den store opplevelsen jeg håpet på ved kirka, hele sanseapparatet fikk dosen sin, helt utrolig fantastisk....lukten av sjø, tang og einer, vind i fjeset, regn, følelsen av å være hjemme.

Ser ut av kjøkkenvinduet, på sjøen som går hvit, den nydelige kritthvite fjæra og det vakre lyset....tenker på min kjære bestefar som satt ved bordet her hver dag og så utover. Hva tenkte han på tro...han var opptatt av alle detaljene...han skrev dagbok hver dag, så mye kan dokumenteres. Savner ham veldig, men føler meg litt nærmere her...