hukommelse er en fin oppfinnelse 2

Jeg er ganske god til å huske fra jeg var liten. Blant annet husker jeg dette veldig godt: -mamma, hva er sut?...
Mamma: -???
Jeg: - hva er en sut?
Mamma: -???
Jeg: - er det et dyr akkurat som føll?
Mamma: - jeg skjønner ikke hva du mener...
Jeg: -jo, i sangen vet du, bjelleklang, bjelleklang over skog og hei, hør på bjellens muntre klang når Blakken drar i vei. Føll og sut, føll og sut over mo og myr, der hvor veien slynger seg mot skogens eventyr....

- bilen på bildet var det første som kom opp når jeg googlet sut på bildesøk:)

hukommelse er en fin oppfinnelse

Det er jammen mye man må huske...pin-koden til mobilen, koden til bankkortet, passordet til pc'n, passordet til nettbanken, brukernavn og passord til web-mail( minst 3), dine sider hos Netcom...i tillegg Må man huske bursdager, barnekor, håndballtrening, hvor man har lagt nøkler, mobil, almanakken og lommeboka....mailadressen sin, tannlegetimen, hvor man har det lure stedet man legger ting man må vite hvor er....og mange, mange andre ting...
- det er jammen godt vi har en hukommelse...selv om den er tidvis ute av drift...

før, - og etter....

Før og etter. Et begrep man knytter til tidsskiller. I livet. Karsten Isachsen skrev et innlegg om begrepet før og etter i en artikkel jeg leste. Han skrev om en venn, en prest, som hadde mistet to av sine barn i sykdom. Under en messe ble han sittende å se på veggen i kirken. Der stod det, med store bokstaver: FØR OG ETTER...under stod det en masse tomme spiker som var spikret inn i panelveggen. I kirken trengs spikrene for å henge opp nummerene til livet sanger. Denne presten følte at etter sine barns død ville han bare henge opp klagesanger under overskriften ETTER...det tok noen år før han klarte å la noen melodier om lys og håp få plass, både under FØR og ETTER...

Vi bruker tidskiller som referanser stadig vekk. Et liv før sykdommen, eller før skilsmissen. Og så livet etterpå, hvor alt er forandret. Sånn er det gjennom hele livet...for oss alle.

I dag er en dag som har et etter-preg for meg...men nye muligheter har åpnet seg...det er jeg veldig glad for...

- vi må la det være plass til både alvor, håp og tro...både før og etter...

NÅR BLADENE FALLER SER MAN MER FRA SITT KJØKKENVINDU!

jeg blir stolt...

...når ungene mine sier de er glad i meg, og sier at jeg er verdens beste mamma...

- selv om jeg ikke orker å se på alt de vil vise meg på pc'n

- selv om jeg ikke kjøper alt de vil ha i butikken

- selv om jeg sier at de må legge seg

- selv om jeg sier oboy ELLER nugatti

- selv om jeg har regler for det meste

- selv om jeg er sliten og asosial til tider

- selv om masse, masse mer...

- men mest av alt blir jeg utrolig glad...heldige meg:)

flowerpower

I dag fant jeg ut at hvis man skulle si "flowers in the air" hørtes det ut som "love is in the air"....helt meningsløst å vite, men likevel...be my guest...

- bildet er tatt utenfor kafeen ved klosterruinene på Tautra 15.august da vi var på Frostatur, og lekte sura(sisten for dere østlendinger) i ruinene...barnslig??...ja, men kjempemorsomt...

...og blomsten heter Skaugumbegonia, for det husker jeg at vi hadde i mitt barndomshjem. Nå vart du imponert, pappa;)

det er noe med verdighet...

I dag hørte jeg at en dame jeg kjente var død. Ganske trist var det, men hun var ganske gammel, så det var nok naturlig på sett og vis. Det som var ganske spesielt var at hun, på tross av sin høye alder, kjørte bil hvor hun enn skulle. Den dagen hun døde kjørte hun til byen for å hente en hun kjente. Når denne personen kom fra toget, satt hun i passasjersetet og sa at han måtte kjøre henne til sykehuset for hun fikk ikke puste. Vedkommende var ikke kjent i byen, men fant et menneske med nsb-uniform på som kjørte dem til sykehuset( godt gjort å stille opp sånn for folk!). Det gikk dessverre galt, hun døde på sykehuset. Men, det jeg tenkte på når jeg fikk vite dette var, at hun, som elsket bilen sin og det å kjøre bil, døde i bilen sin, i stedet for i ligge syk og gammel i en seng å vente på døden. Tror ikke avslutningen på et liv kan være bedre, og mer verdig...

soldag

En hel søndag til å bruke til hva man vil. Herlig!! ...og for å gjøre dagen komplett har værgudene bestemt seg for å bidra på aller beste måte. ..

...så hva skal vi gjøre??..blåbærtur eller sykkeltur?? eller bare sitte ute og nyte de siste dråpene av denne sommeren. For det har vært en flott sommer. Selv om det har vært mange og lange mil langs norske veier( ja, det blei vei ca 150 mil i Nord-Sverige og Nord-Finland og da, men det kan vel ikke kalles veier når norske veier kan det, blir mer autostrada over det)Mange vakre netter med midnattssol blei det, deilig kongekrabbe, fine turer her i Trøndelag. Joda, sommeren har vært bra den. Nå får vi bruke denne dagen til å nyte restene av den, uansett på hvilken måte....for i morgen er det lovt regn...

et dikt(igjen)

Ragnvald Sørheim har skrevet dette diktet. Jeg tror det alene må bli dagens blogg, - det gjelder at man tar seg tid til å forstå at alt har sin tid...

- det går ikke alltid etter planen
det vi tenkte skulle gå
går ikke
-ikke der og da...

utvikling du liksom :(

I dette velutviklede, teknologiske landet, i den vanvittige utviklingen vi har hatt de siste 30 årene, der det finnes knapper og brytere og duppeditter av alle slag, for å løse de mest elementære operasjonene, der sitter jeg fremdeles å legger bokpapir på skolebøker!!!!!!
- og det er noe av det aller verste jeg vet....så, nå vet dere det!!

en liten spurvemorgenkvist..

I dag morges hadde vi ganske så nær kontakt med en spurv. Den satt på et utebord på en bensinstasjon og kikket bort på oss som drakk morgenkaffe og nøt den vakre blåhimlede(går det an å si det??) augustmorgenen. En liten grå skapning, som pga sin farge mektig urettferdig har blitt knyttet til begrepet kjedelig. En er da ikke ensidig kjedelig fordi en er grå vel....

Jeg er en spurv, det sies i allefall fra en meget sikker og meget pålitelig kilde. Jeg er nesten helt sikker på at det ikke er fordi jeg er kjedelig, for det tror jeg absolutt ikke at jeg er. Men fordi jeg er så liten. For de som kjenner meg er jeg jo ikke det heller, ikke fysisk i hvertfall. Her kommer vi til sakens kjerne; jeg er spurveliten inni meg. Det er det jeg er.

Men som den spurven jeg så i dag, er jeg både snill og tålmodig. Og veldig farverik. Det er nok spurven også ...inni seg...

- dessuten har denne spurven et helt, stort og sterkt fjell til å passe på seg. Det er nok bare denne ene spurven som er så priviligert...

en blå, vond-tå tur....

I forlengelsen av at det alltid er noe å glede seg over, har vi i dag vært på en flott tur til Rasmusrommet. For den uinnvidde er Rasmusrommet ikke et gutterom, men et turmål på åsen over Fannrem. Jeg var så heldig å få besøk av min fetter og hans kjempetrivelige familie fra Narvik, og da var det fint å dele en fin naturopplevelse. Og min søte pappa var også med...
Selv om man kjører et stykke opp, er det ganske langt og ganske bratt, spesielt for små barneføtter. (Som ikke er spesielt små etter alderen, men små likevel, og en lilletå som hadde fått en pappa oppå seg). Så når vi endelig var fremme, var det veldig koselig å spise kjeks( også kalt tåmedisin)og drikke saft. Og se på en super utsikt.....
På vei nedover ble turen til en blåbærtur...og den vonde tåa ble glemt i takt med at munnen ble blå..

alltid noe å glede seg over....

..heldigvis har august ennå mye varme å by på. Så det er nok håp for at sommeren varer en stund til. Og når det er tid for å legge inn årene og innse at sommeren definitivt er over, er det jo snart bursdager til både en og to og tre av oss her. Og etter det er det jo jul. Og så er det tid for ski....optimisten har talt!!!

ordelingsleif...

Det er lurt å lære seg å ikke dele ord. Som for eksempel ananasringer. Det heter faktisk det, og ikke ananas ringer. For det gjør den ikke. Faktisk. Ikke hvis den ikke heter Ananas(sjeldent navn) i hvertfall...
Dessuten heter det tunfiskbiter, og ikke tunfisk biter. For det gjør den ikke. Faktisk. Ikke hvis den er i boks i hvertfall...
Det finnes utallige eksempler.....gidder ikke ramse dem opp, men folkens, skjerp dere!!!

Anneli er også et teppe...

Jeg har et ganske sjeldent navn, faktisk er det bare 500 i Norge som heter det. Da jeg var liten var det ingen som hadde hørt det i det hele tatt. Sånn; "er det en forkortelse for Anne Lise?" eller "klarer du ikke å si hele navnet ditt??"....Da skulle jeg ha svart at jeg både kunne si hele navnet mitt og høyesterettsjustitiarius, baklengs, i søvne....men jeg sa ingenting. Ikke til dem. Men mora mi (og sikkert faren min og) fikk høre hvilket elendig navn de hadde valgt til meg...mange og sinte (for temperament hadde jeg ) ganger. Stakkars, de hadde jo bare valgt et navn de synes var fint de...

Nå synes jeg navnet mitt er fint. Sjeldent ja, men fint....sånn som idag da noen sendte meg en mms, med et bilde fra en Bohusreklame. Det var et teppe på tilbud, som het Anneli...det var veldig morsomt. Og veldig uvanlig. For navnedag har jeg ikke(ikke på norsk i hvertfall), sånne navnekopper, og fat og tannbørster står det aldri Anneli på....men et teppe(har vært og sett på det, det er meget pent)har fått den ære å bære samme navn som meg...

...og faktisk så er det stadig vekk noen som sier at de kjenner noen, eller vet av noen, som kjenner noen som heter det, og det er jo bittelitt morsomt da...

- Dessuten hadde jeg ganske mange kallenavn da jeg var liten, sånn som Lurven og Karrolina...og for å ikke glemme bestefars Anna Lena eller Anna Lenorska...kjært barn har mange navn. Det var nok noen som var veldig glad i meg. (Teppet på bildet er Anneli fra Bohus)

vannkrig og hevn

Jeg hadde jo egentlig bare tenkt å gi deg buksevann....så dro du meg med bak huset, til hageslangen, og skulle spyle meg...godt jeg hadde solkrem på meg så jeg bare skled vekk, hihi...og så fikk jeg spylt dere godt når jeg fikk tak i slangen...og fikk meg etpar reale dusjer når du fikk tak i slangen...men det verste, det aller, aller verste...er at du mener at du ikke har fått hevnet deg...og at jeg, snille, søte, lille spurven, må vente til et eller annet totalt uventet øyeblikk med å få en hevn jeg overhodet ikke fortjener...

-jackass blir ingenting...

august

Da er det blitt august. Det gir assosiasjoner til massive vepseangrep, bærplukking og skolestart og lange mørke kvelder....med masse telys og kos...og så er det tid for fårikål, som er noe av det aller beste jeg vet...alt til sin tid...

...men foreløpig er det varme og fortsatt sommer i vakre Trøndelag, og jeg skal snart på fjelltur og nyte ville, vakre Dovrefjell...-det gode liv...