

Endelig var vi der...endelig så vi de ubeskrivelig dramatiske fjellene og den vidunderlige naturen i Lofoten...
Etter at Stein hadde syklet seg til Oslo på en fabelaktig god tid(han syns ikke det sjøl, asså...men jeg gjør det), så logget vi oss inn på hotell i Tigerstaden, bare for å få en rask forflytning til Gardermoen, og videre til Bodø neste dag. Fra Bodø bar det over Vestfjorden med ferge. Etter at vi i mars(med Deb)gikk over fjorden i et alldeles strålende vær, hadde jeg litt forventninger til denne turen denne gangen også. Det var ikke det samme. Regn og bølger. Godt jeg har en kjærest som er flink å roe meg ned når jeg stresser meg opp pga bølger og rare lyder og sånn...
Vel fremme i Reine...deilig mat i verdens koseligste hus. Lykke. Rein(e) lykke!!
Med Atle som kjentmann fikk vi en utrolig innføring i lokal historie. Mye av Stein sin slekt er jo herfra, så det var veldig spennende for begge. Den ene kvelden skulle vi bestige Reinebringen, og være der oppe når midnattssola brøt frem. Men etter to tredjedeler oppstigning ble det litt vel luftig for meg, og den store skjelven tok meg. Retur ned var eneste fornuftige alternativ. Der og da, var det det. Men jeg angrer og vil opp på nytt neste gang...trøsten var at Stein tok meg med til Ramberg, sånn at jeg allikevel fikk se midnattssola...
Dagen etter gikk vi til Horseid, Atle kjørte oss inn til Kjerkfjorden med båten, så gikk vi over skaret og fikk se en utrolig utsikt mot den vakre ubebodde dalen, og den drivende hvite stranda...et sanseløst vakkert syn. Himmelen var blåere enn noe annet sted, og lufta så sjøsalt og ren at det var en drøm...hadde en nydelig rast, der nede i alt det vakre...
Vi var også en tur på sjøen og fisket sei, fikk tre storseier(og noen små), så det blei kaldsei med potet, rømme og flatbrød dagen etter. Nam!!
Nå skal det sies at vi bodde på et femstjerners hotell, og fikk fantastisk servering og oppdekning hver eneste dag, og lå som grever med utsikt mot sjøen...Luksusliv...
Vi reiste også en tur til Melbu, der Stein er oppvokst. På turen var vi innom superkusine Margrethe, og fikk kost oss med ungene...verdens flinkeste rockering-jente bor i Lofoten. Med de nydeligste englekrøller og to tenner som har ramla ut. Og verdens tøffeste, deilige gudmor-gutt, som har blitt så stor...som smelter gudmor-hjertet, og er så god og klemme på. Og som har de blåeste klokeste øynene jeg vet...og jeg er objektiv asså;)
Videre med ferge til Melbu. Har aldri vært i Vesterålen før. Det er mykere linjer på fjellene her. Annerledes, men også mye likt. Men ubeskrivelig vakkert.
Det var fint å være i barndomshjemmet til Stein. Så masse bilder av ham som liten. Sammen med søsknene sine. Det var veldig spesielt. Og vart. Og rørende...
Det var også spesielt og rusle rundt i nærområdet og i sentrum og kjenne på stemningen og følelsen av å være til. Der og da. I verden...vi to...
Hadde en gourmet-grillkveld hos hans bror med kone. Det var fint, varmt og veldig trivelig. Jeg er veldig heldig som får oppleve dette. For en ferielykke...
Vi kjørte bil rundt hele Hadseløya...var i ei spennende uværshule, der en kunstner har laget seg et panorama mot sjøen som kan nytes i alle slags vær. Ikke bare i uvær. Men da er det nok dramatisk og flott...
Tilbake på Reine var det rolig avskjedsstemning, men vi kommer snart igjen. Lover!!
- takk Siv og Atle for vidunderlige dager sammen...takk Stein...for at du er...