Nytt år, nye muligheter...

Gi det nye året en sjanse, grip muligheten til å gjøre 2011 til et år du aldri vil glemme... som gir deg drømmer og lykkelige opplevelser. Som gir deg følelsen av å ha utrettet noe. Som gjør at du om et år tar frem boka, der du noterte ned dine egne visjoner for året, og smiler bredt. Fordi minst ett av punktene er oppfylt... og da har du i det minste endret noe... den beste måten å foreta en endring på er å starte i det bittesmå...

GODT NYTTÅR TIL ALLE!!!

-c u i 2011...

Siste dag ved Orklas bredd

Idag er den her. Den siste dagen. Den aller siste dagen på kontoret ved Orklas bredd. I rådhuset.
Så nå er det byen som gjelder. Ny jobb. I samme etat, men en annen lokalisering, og en annen kultur.
Å begynne i ny jobb i samme etat, er som å starte opp i ny barnehage(tror jeg selv om jeg aldri har gått i en, bare eid en..), en god del er det samme. Og en god del er forskjellig.
Sånn som datasystemer og saksbehandlingsrutiner. Vanskelige og innfløkte forkortelser, et såkalt Nav-språk. Og ikke minst arbeidsmengden. Men en må lære seg den nye kulturen. De nye navnene. Plasseringene...
Når man starter i ny barnehage er det også nye systemer og rutiner. Et eget språk. Og en hel mengde nye leker. Kultur. Nye navn. Og plasseringer... men mennesker er mennesker og livet er livet uansett... vi gjør det beste ut av det åkkesom...

- pendlerlivet er over... mon tro om det nye blir bedre??

Dagen etter...

-jobb, hjem til kjæresten min, sove litt, hvert vårt pledd i godstolene, hver vår bok, hver vår Irish Coffee. Felles lykke...

- Romjul= nedtrapping...

Rart...

...det er faktisk bare noen minutter siden jeg sto på Værnes og ventet på en liten familie som hadde reist helt fra Columbus i Ohio, via Atlanta og Amsterdam, til oss for å feire jul. Og det er enda mindre siden jeg kosa meg med verdens beste lutefiskmiddag i et særdeles hyggelig selskap, og der vi drakk juleøl og akevitt og hadde det fantastisk, før vi plutselig satt i Nidarosdomen og hørte guttekoret spre sine krystallklare toner ut i jula...noen sekunder etter satt vi i stua, ikledd vår fineste stas, og var nydelig ribbemett og hadde to smånisser(ei norsk prinsesse på 10 år, og en vaskeekte amerikansk prins på 8 år)til å dele ut pakkene...

Og hvilke pakker, og hvilken lykke...det fantastisk hvor mange kreative, bruk- og nytbare ting man kan glede hverandre med i jula...

Rett etter det(må det ha vært)satt vi oss til bords igjen og spiste pinnekjøtt så mørt og perfekt at jeg faktisk kunne spist ennå(men nå er det faktisk tomt)...innimellom alt dette rakk vi å gå på skitur(undertegnede og prinsessa på splitternye ski), ake på kjelke, lese juleheftene som lå i strømpene, koke lammerull, pynte hus, pynte oss, sove litt, pynte oss igjen, lage kaffe, sette fram kaker(opptil flere ganger pr dag) destruere et og montere et annet pepperkakehus, kose oss med morfar(pappa)lage lapskaus til en hel armè, og masse tenne hundrevis av lys...

Og i disse korte minuttene var jeg faktisk også på jobb, opptil flere ganger...

- og for etpar sekunder siden stod vi på Værnes og tok et dryppvått farvel med en liten familie som hadde kommet hele den lange veien fra Amerika for å feire jul med oss i det røde huset...

- OG VIPS... så var det hele over på under 5 minutter...

I morgen blir det spennende å være oss

Vi legger planer. Vi forbereder oss alle sammen. Vi gleder oss masse. For i morgen, (i morgen!!)endelig kommer min kjære venninne Deb og hennes familie fra langt der borte til oss her i Trondheim. De har allerede startet på sin lange julereise mot Norge.
Vi skal tilbringe jula sammen, store og små her i det røde huset. Og så skal det bli tradisjoner, både nye og gamle, pepperkakehuspynting, juletrehenting og mange ting som vi ikke planlegger her og nå, men tar som det kommer...
For det er akkurat sånn det skal være i jula. Vi planlegger for mye. Nå har vi bestemt(vi, det er meg og Stein-kjæresten det)at vi skal ta det litt som det kommer, og heller vektlegge de gode, koselige, rolige stundene... for det er det som er jul... å hive ut stresset, og fokusere på samværet med hverandre. Sånn som laaaange bruncher og kaffekosestunder...

-jeg vil leve minuttene sakte, sakte nå... nyte forventningen og gleden i denne førjulstiden som rommer så mange søte lykkeøyeblikk...

For dem som tror...

at jeg ikke gidder å blogge...

- skylder på julestress...

og hva har man fått gjort idag?

- ja, akkurat ja...sånn var det ja... Unni er sjefsbaker...

1.desember i dag

og så glemte vi månetoppen på barne-tv. Vi var jo på City syd og shoppet...kalendergaver og sånt småtteri som man bare må ha...

- men i mårra... i mårra er det månetoppen asså...med noe attåt...