søndag 28. august 2011

Fra Lofoten til Vesterålen

Vi har sagt farvel til Reine for i år, og satt kursen nordøst... først mot Leknes for å besøke gudmorgutten. I Leknes blei det grilling i et vidunderlig vær. Kvalbiff, kylling og pølser. Faktisk er kvalbiff mye bedre enn jeg forventet. Det smakte godt:) Kanskje det var grillkokkens fortjeneste... send ham beskjed!!

Etterpå spiste vi som man kan se, masse is med sjokoladesaus... midt i blinken for oss som er glad i sånt. Sander syns is er mye bedre enn middag... det syns, og det skjønner gudmor veldig godt.

På veien videre mot Hadsel, kjørte vi innom Svolvær. Svolvær i godvær =smart...

Vi rusla på kaia for å se om vi fikk et lite glimt. Og det fikk vi!! Defintivt!!


Vi sto ytterst på kaia som to andre glåmere, og kunne nesten ta på kongen, der han kom sigende majestetisk inn i havna. En herlig opplevelse. Kan forstå hvorfor Hurtigruteprogrammet blei en suksess. Det er noe eget og nasjonalistisk med historisk sus over den. Det tør jeg påstå...




Etter en fergetur fra Fiskebøl til Melbu, der vi forsto at natta kom til å bli full av gull, kom vi frem til Siv og Atles koselige hus. Vi fant ut at vi ikke kunne kaste bort muligheten til å få oss en sykkeltur rundt øya i midnattsol...

Så sånn hadde det seg at vi to kjærestene tråkket oss de 4.2 milene rundt øya i vakker midnattsol... det var en vidunderlig tur.

Men det skal ikke stikkes under en stol at det var en forholdsvis kald opplevelse. Med nokså valne fingre, og følelsesløse tær kom vi tilbake til huset. Og konstaterte glatt at julinatta var 4 grader kald. Men det var verdt hvert minutt jeg brukte til å få følelse i tærne igjen:)


- og belønningen? joda, det var en varm dusj, deilig rødvin i godstolan i stua, med bena i vinduskarmen og utsikt til rosaglødende fjell... for et liv!!!











Belønningen

Etter en lang dags ferd til Kvalvika og tilbake, venter syklene våre i sommersolvarm blomstereng, tett inntil et rødt naust ved sjøen... heldige syklene, og heldige oss... for da kunne vi sykle den etpar kilometerlange veien tilbake til bilen(det vi startet). Det var utrolig godt å slippe den gåturen asså...







I bilturen, på vei tilbake til Reine, svingte vi innom fiskebutikken på Sakrisøy, og kostet på oss en raus kilo med ferske reker... og så blei det kald Nordlandspils, reker og tilbehør i kveldsolveggen foran huset... med utsikt mot vågen og Reinebringen...






- maksimal belønning etter etter maksimal dag på tur...



Kvalvika


Her står jeg og nyter den fabelaktige utsikten over Kvalvika. Den ligger vendt mot nord, på samme viset som Bunesstranda og Horseid. Det er ganske fint at man faktisk må bruke tid og litt krefter på å komme seg dit, for belønningen er bedre enn all verdens premier...

Det hører med til historien om Kvalvikaturen, at jeg ikke startet turen i dette antrekket. Tvert i mot. Men etter ca 100 meters gange skulle jeg gjøre en smart manøver, og erfarte at planker i myr er ekstremt sleipe, og fikk meg et realt myrbad.
Så hva gjør man? Joda, man går noen hundre meter videre, i sin myrbrune outfit, finner en velvillig fjellbekk, og vasker alle(mener alle)klærne i den...
Og heldigvis for meg hadde jeg ekstra tøy, fra innerst til ytterst, med i sekken, så turen videre ble tørr og behagelig... bortsett fra etpar blåmerker da...








Før vi kom opp på toppen, hadde vi en sjokoladekjeksrast, med utsikt veien vi hadde gått... fornøyd Anneli i sola, som gleder seg over tørre klær og vet at snart er vi der...







Her er bergene mellom de to kritthvite strendene... da vi kom hit så vi en oter, som bakserte seg elegant frem gjennom bølgene, med en diger fisk i kjeften... den var som en ballettdanser som grasiøst lot seg føre med til den kom dit den bodde...

- en naturopplevelse i naturopplevelsen liksom...








Mere Eggum...

Så glad er kjæresten min for at vi har det så deilig på tur, for at vi lever her og nå... sammen. Favner all glede og lykke i hele verden...
I bakgrunnen sees festningen som mange av de øvrige bildene er innenfra.














Fantastiske silhuetter, mot en tindrende blå kveldshimmel over Eggum. Hvem skulle tro at det var langt på kveld... hvem kan sove midt i dette?







Utsikt vestover, rett mot sola...










Drømmevinduet...








- kunne vært godt å hatt en sånn utsikt fra soverommet...













Eggum, på veiens ende...



Inne i det gamle forsvarsverket på Eggum er det spennende og artig å ta bilder. Det er mange slike "vinduer" i muren, og utsikten endres for hver av dem. Her sees noe av parkeringsplassen, samt Eggum sentrum i bakgrunnen... neppe så mange helårsinnbyggere her, men de som har et hus å tilbringe dagene i her ute, har virkelig skjønt det...



Å holde en bobil i handa, heter dette bildet:)





Her ser vi utsikten vestover fra Eggum. Værhardt er det her ute, ikke så ille denne dagen da... men det var massevis av turister her. De hadde nok tenkt å tilbringe natta i skinnet fra midnattsola... de lykkes nok med det...








- nok et kveldsbilde...









Noen flere bilder fra Bunesturen




-se hva som var skrevet i sanda<3


Fant et bilde av det "stålhuset" jeg nevnte i Bunesbloggen...


- bildedokumentasjon på sitt beste:)






fredag 26. august 2011

Har en komfortabel følelse i meg

som etpar utgåtte skinnsko...et varmt bad eller...eller eller...

- saken er at nå er det straks helg, etter en positiv og bra arbeidsdag:)

tirsdag 23. august 2011

To yndige små på Malnes

- man bare stopper langs veien, og vips så kan man ta et bilde bakover, og dokumentere hva vi akkurat så... sånn gjør man når man ferier langsomt. Dette er på tur mot Malnes...





Super- Sandergutten til ho gudmor:)






En bitteliten prikk på kartet i Vestvågøy kommune heter Malnes. Søndagen reiste Siri og Øystein hjem til Trondheim, og vi reiste for å besøke min kjære, fine kusine og hennes familie på vogna. Vi hadde en nydelig reise innover, og ankom Malnes i det beste været som kan tenkes. Vi kosa oss masse med de to yndige små(nå skal det sies at Thea-pia er skolejente blitt, men hun er nå lille-pia likevel). Og så grilla vi, og kosa oss. For et sted å våkne opp og bare se og se på alt det vidunderlig vakre... heldige dere...









Det er godt å være liten, når det er sol og sommer, og masse grillmat og kos ute...





- om kvelden gikk turen utover til Reine... mer om denne turen senere. Nå er det leggetid...


Ramberg på Flakstadøya




Det er midt på lørdagsnatta. Vi har reist østover til Ramberg for å se om vi kan fange midnattssola...
Jeg skjønner at mine ferieblogger kan ha et visst anslag av geografiundervisning. For de som lurer; - det er med vilje... et snev av geografiopplysning, et lite minstmål, bør enhver ha om landet sitt. Det er mitt syn på saken, i ytringsfrihetens navn... forøvrig er jeg ikke like alvorlig bestandig, det kan vel trygs sies. Kalles det ren skjær livsglede jeg...

Rett etter at bildet ble tatt gikk Stein og jeg langs hele stranda, mens de to ungdommene to bilen, trykket på NAV- knappen, og vips så stod de på andre enden av stranda, ved NAV- kontoret og venta. Kjekt å ha en NAV-knapp i bilen...











- den lurer seg liksom bak skyene... er som å fange regnbuen nesten... man må holde pusten

- men får man napp har man vunnet en liten bit av lykken... hver gang...







Midnattssol på Moskenesøya

Vi eier verden. Vi eier natta. Vi eier midnattsola. Og vi eier livet...
Her sitter jeg midt på natta, på brua mellom Sakrisøy og Hamnøy. Ferien er ny og fersk, og livet er sanselig godt å leve...





Her poserer jeg ved Reinehalsen...





Man kan ikke finne en bedre ro i livet, enn den man finner i vakre Nord- Norge...


sukk...








Og her kommer Bunes...

Klar for tur til Bunes. Vi tok båt inn, ruslet derfra veien innover bygda. Passerte mange hus, mer eller mindre godt ivaretatt til hyttebruk. Et av dem var heldekket med aluminiumsplater... sikkert heftig lydnivå i storm:)


Her har vi kommet over skaret til Bunesstranda. Her bodde det i sin tid flere familier... fremdeles står et hus igjen, og det brukes av etterkommerne...

Her var det koselig rast, selv om været var litt småruskat...







Sånn kan man også posere når man er på tur... ser ut som to luringer:))


- det syns vel at vi koser oss på tur antar jeg...








Reinebringen er for de tøffe

For det ble de tøffe som gikk opp på bringen i år. Stein, Siri og Øystein tok turen opp for å nyte den utrolige utsikten. Håper å komme opp en gang jeg også. Ytterst på spissen til høyre ligger fyret som jeg ble fotografert ved i forrige blogginnlegg. Det lille romantiske feriehuset ligger ca midt på bildet... videre sees bruene mellom idylliske Sakrisøy og Hamnøy...


Jeg kunne vel vært ansatt i reiselivsetaten i Lofoten med all min reklame... men jeg blir aldri lei av å rose de vakreste områdene i verden...

Området midt på bildet heter Valen, det ligger en liten bru ved grunna der. Fjorden bak er Reinefjorden, som videre deles inn i Kirkfjorden og Bunesfjorden. Begge deler godt beskrevet på statskanalen i "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"...

Forøvrig ble vakre Kirkfjorden omtalt i turbloggen til Horseid i fjor, og Bunesblogg kommer her på denne kanalen om ikke lenge:)


Øystein er på vei opp til bringen. En krapp stigning på ca 400 høydemeter, på meget kort tid. Det trengtes en pust i bakken, bokstavlig talt. Men han sto han av, gutten...





...og kom seg til topps, der de to andre ventet... Her nyter det unge paret utsikten... blei helt sikkert en Kvikk Lunsj også...


- en sånn tur, i sånne omgivelser er gode ferieminner...








søndag 21. august 2011

Jeg har ikke glemt at jeg skulle Lofotenblogge...







-det bare ble litt mye annet da vi kom hjem fra ferie. Lufta gikk ut liksom, blogging ble ikke det primære...men... livet må jo gå videre... vi lever jo, her og nå. Så fra idag blir det blogging, og mimring og bilding...og sånn:))


En liten start over her nå. Det øverste bildet er takk fra Eggum i Lofoten. De som ikke har vært her har en jobb å gjøre. Og artigere bilde skal man lete litt etter da, fotografen, min kjære, stod inne i en ruin fra krigen, og tok bilder ut...

Det andre bildet er fra en midnattssykkeltur i området rundt Reine... en romantisk tur for to, som gikk over bruene til Sakrisøy og Hamnøy, etter at vi hadde vært her ute ved fyret på Reine. Sommernatt i Lofoten er en opplevelse som ikke kan beskrives med ord, den må oppleves!


- eller egentlig enda bedre formulert... den må leves...






fredag 5. august 2011

Kjærekraftig utvikling

Jeg tenker... at i disse tider...da farligheten er nærmere enn noen gang, bør vi fokusere på en kjærekraftig utvikling... en utvikling som innbefatter omsorg og godhet i hverdagslivet, og som gjør det god å være menneske i dette landet. Uansett hvor gammel du er, eller hvordan du ser ut, eller hva slags kulturell bagasje du har...

- vi er flinke sånn, Stein og jeg... igår kveld spiste vi kveldsmaten vår ved sjøen... i en fabelaktiv sol-er-på-vei-ned-gang, og i en temperatur som var aldeles passende for å nyte i...