lørdag 29. oktober 2011

En god treningsplan

Vi snakker ganske mye på jobben. Om unger og mat. Om kjærester og menner(damer). Og om trening. Ganske mye om trening faktisk... så mye at vi har igangsatt et treningsprosjekt.
Dette prosjektet går ut på å verve to gode kolleger inn i 3T samholdet. Så nå har de fått seg prøvetimer.
Opplegget har gått ut på å velge ulike timer. Og ulike senter. Sånn får vi prøvd andre ting og andre senter vi andre også(som en digresjon innenfor norsklærersyndromdiagnosen, må det her gjøres klart at undertegnede konsekvent ikke skriver flertallsformen av kjøpesenter som kjøpesentra. Men dette er som sagt bare en kuriositet). Sånn hadde det seg at vi troppet opp på N90 time til Marthe Lise på Rosten en sur torsdag i oktober. På tross av at opptil flere grudde seg til timen, ble det en super time. Suksessfaktoren var klar; en dyktig og slagferdig Marthe Lise i knallhumør, samt en herlig alpesykkelturfilm på storskjem i bakgrunnen. Helklaff...

Fredag stakk vi fra jobb rett før fredagskaffen, sånn at vi slapp å deale med kakene. Spesielt Øyvinds selfmade klippekrans, for den så helt fantastisk ut. Håper den fikk bein å gå på. Og unnskyld for at jeg sa at jeg trodde klippekrans forsvant fra kakeutvalget da krigen sluttet. Det var bare det at jeg ikke hadde hørt om noen som hadde bakt det siden jeg gjorde det sjøl omkring 1980. Altså i gamle dager...
Men tilbake til trening. Vi hadde da en styrkeøkt, med fokus på overkropp. På Midtbyen. Det var da jeg skjønte at på tross av lange treningsøkter på spinnsykkelen, har jeg muskler overarmene som en nyklekket kylling. Så her er forbedringspotensialet så stort at jeg ikke(for en gangs skyld) finner ord. "Jern- Bea" knuste meg. Du er bare best asså!!

Jaja, man tørker sine tårer, drikker sin vin og spiser sin mat. Så gir man gass igjen.
Lørdag(i dag), var avtalen å prøve Functional moves, eller FM om du vil, på 3T Byåsen. Så da troppet vi opp med friskt mot, og fikk oss en leksjon i balanse, sprett og tøy...
Det var kjernemuskulaturens dag. Og det tror jeg. At den fikk rørt seg ja. Men det er nok effektivt. Så vi får håpe at stølheten blir litt bedre enn sist jeg prøvde. For da gikk jeg rundt som om jeg hadde en levende skorpion i buksa i tre dager etterpå...

Status er at vi har fått prøvd litt forskjellig trening, sjekket ut 3 senter(hittil), og hatt det veldig sosialt og morsomt. Så får vi håpe at det frister til gjentagelse, og at de andre er like fornøyd som meg...

- på mandag kommer heldigvis superkjæresten hjem etter å ha passet på Draugen i 4 samfulle dager...tøff, tøffere. tøffest:)

Lurium...

...det er godt det...

torsdag 20. oktober 2011

Å...disse ordene...

Jeg er veldig glad i å skrive. På jobben ÒÒo\O\Oo\\o\o òg...
MEN, hver eneste gang jeg skal skrive en apostrof(som i forrige linje) blir det bare tulball, asså:)

Jeg trykker på den tasten som har bilde av strek og apostrofer, både til høyre og venstre, samtidig som jeg trykker inn tasten med oppoverpil(under caps lock). Men like lysende fordømt bruker jeg minst 10 tegn før det kommer liten bokstav med apostrof.

Sånn som i dag, når jeg skulle skrive Lade AllÈÈ`\\ÈÈÈeeÈÈe``Ee`\ÈeÈÈeeeÈe\e\eÈe``Ee\Èe(herlighet da, nå gikk det ikke i det hele tatt)...
Er det bare jeg som er litt sånn hverdagshandlingsufør eller? Skal jeg aldri få til dette eller?

- jeg trøster meg med at det er sikkert flere som er litt handlingslammet både på den ene og den andre måten i hverdagen...

onsdag 19. oktober 2011

Velfortjent strandhugg...



Det er vel bare en ting å si; - vi vet å kose oss... nyte livet, og det gode samværet. Så blei det te, pizzahorn, godteri og en huggorm...


håper på ny tur om ikke for lenge, folkens... må'kke komme ut av trening vet dere...



En huleblogg...

På sensommeren var vi en koselig tur på Stokkøya, som jeg faktisk har beskrevet tidligere. Det var bare det at vi var på på grottetur også, den helga. Åssa var det sånn at vi trodde de bildene som kunne dokumentere denne fine turen, med de fine folka, hadde blitt borte fra mobilen...
Haha, det var vi som hadde dem i kameraet. Hurra for den som fant opp hukommelsen. Men enda større Hurra for oss, som kom på dem... så her er de...
Dette er tatt innefra Harbakhula. Det er 50 meter opp til taket her ved åpningen...

Harbakhula i strålende solskinn... bare venter på å "sluke" sju glade vandrere...




Tøffe milslukere med lykter på hodet, har erobret Harbakhulas indre...






Utsikt fra toppen av trappene...








Unni poserer...





SPRÆKK...





Det er spennende å være på grottetur. Det er mørkt innerst og så danser lyset for oss når vi går utover igjen...





I full fart mot toppen. Vi er spent på hvordan hula ser ut inni. Som man kan se har bildene kommet litt hulter til bulter, men jeg håper det går an å se at det var en spennende og morsom tur. En flott opplevelse for mindre og litt større. Anbefales...




- jeg er klar for ny tur... anywhere, anytime...





fredag 14. oktober 2011

Fredagslyst

Jeg har lyst til å gå inn i helga med god samvittighet for alt som er gjort... bare synd at det alltid er oppgaver som er ugjort...

- det er som utgjort!