grensesprengende moro...

I går var vi og prøvde rappellering for første gang, jeg og Niclas. Arild var instruktør og støttespiller. Det kilte skikkelig i magen når vi klatret på utsiden av rekkverket på brua og lot oss henge utfor. Et skikkelig kick var det. Kjenner at det gjør skikkelig godt med utfordringer for tiden...og rappellering var virkelig min greie...herlig å henge der i lufta og føle en smule kontroll(var veldig godt sikret da)
Nå er jeg helt hektet, håper det ikke blir lenge til neste gang...

-nå har jeg blitt en grensesprenger...hva blir det neste???...inne på ferja;))

ordenselever og andre rotekopper

Å få logistikken til å gå opp er et kvalitetsstempel. Jeg får det ikke til. Ergo står det til med kvaliteten hos meg som med mye annet.....Men jeg prøver. De aller fleste dager går det veldig greit...ungene rekker skolen tilogmed.

Igår glemte jeg nesten et foreldremøte. Heldigvis hadde Niclas tilstedeværelse nok til å minne meg på det. Så jeg dro på katta for å få med meg info om mediaklassene. Interessant var det ihvertfall.

Jeg må ha orden rundt meg, må vite hvor ting er. Og ikke se rot og støv. For da funker det dårlig.

Nå virker som om mitt struktureringsbehov er i ferd med å bli dekket, noe som fører til at logistikk og hverdagsorden igjen blir på plass...da skal alle komme seg avgårde til tiden, hver dag...og middagen stå på bordet nøyaktig...klokka ett eller annet...

enda et bilde fra vakre Agdenes, innover Trondheimsfjorden...

..dørstokkmila...

-da har jeg for 'mangende' dag på rad klart å forsere den sjiraffhøye dørstokkmila...på tross av regn og kaldguffent trønderhøstvær....imponerende, Anneli...virkelig imponerende!!
Med godt tøy har jeg forsert de bratte bakkene opp til Espa...og skal som de andre dagene avslutte med en sykkeltur. Håper at jeg ikke faller tilbake til sofaformen etter bare noen dager, men klarer å holde på denne gode trenden fremover...hvis ikke må jeg få be om et spark bak:)...eller ti...
Helt utrolig hvordan den dørstokken klarer å holde motivasjonen til aktivitet nede...og helt utrolig hvor deilig det er å bare sette seg i sofaen etter en lang dag....men enda deiligere etter en treningsøkt/tur avrundet med en varm dusj...

Ha en fin dag!!

Agdenes...

er en nydelig plass. Langt ut mot kysten fra Orkanger.

I går kjørte vi en tur ut dit. Jeg hadde aldri vært der ute,og hadde mast meg til en tur utover. Absolutt et godt valg. I hvertfall for oss som går med en konstant lengsel etter å se sjøen inni oss...for dem som liker lukta av sjø, tang og lyng...og synet av bergrabber fulle av lyng, vakre svaberg og masse sjø...

Vi var ute på fyret, der man kunne se langt innover Trondheimsfjorden østover, Ørlandet nordover, og masse øyer og skjær som jeg ikke kan navnet på, vestover.

Når tilbudet om en tur over med ferga kom, etterfulgt av biltur Ørlandet, Bjugn i retning Rørvik, for så å fortsette til Flakk, Byneset og hjem...og jeg sa nei...da følte jeg meg dum da...

Men med fårikålmiddag i vente...og andre mer eller mindre teite happenings som måtte gjøres, måtte jeg ta et valg. Takk for at jeg ble lovet den turen en annen gang, tross alt:)

- håper bildene fanger opp litt av den flotte og spennende turopplevelsen, - og Niclas er fremdeles 100% hel...og de som ser nærmere på Unnis hår forstår nok at det ikke var vindstille;)

Hvor kommer alt dette vannet fra??

Kan det ikke slutte å regne snart??? Sol er fint, gråvær er greit, kulde er ok, så lenge man kler seg godt, og snø er bare deilig...men regn...
Til den som administrerer været her i landet: - gi oss noe annet enn regn...jeg skal være snill helt til jul...minst...

..og så blei det ikke Jøldalen likevel...

....på grunn av en sår hals. Unni har hatt vondt i halsen, så Jøldalsturen måtte avlyses.

Men noen kom seg avgårde heldigvis. Lykkelig er den som går til topps på Snøhetta med en kompis i dag. Håper været er bedre der oppe, selv om prognosene faktisk har lovet snø...

Her i lavlandstrøndelag er det værambivalens som gjelder. Som alltid. Så kanskje vi får til en liten tur opp i Espa eller i beste fall Rasmusrommet, i hvertfall...mellom bygene...

Men jeg har satt brøddeig, så det kommer jo noe godt ut av denne dagen uansett da...bokstavelig talt:)

I morgen er det ut på tur, uansett...med fårikål til dessert...

- bildet fra Snøhetta gir assosiasjoner til flotte opplevelser...og flashbacks til det samme...

Hjerne på avveie er på sporet igjen...

...eller heter det 'påveie' kanskje;)

Kari versus Joey

Uansett, nå har jeg endelig kommet på hva den morsomme episoden fra i sommer var. Tror bestemt at det var i juni. Vi var to vennepar som skulle ut å spise sammen. Kjempekoselig. Og selv for en kresen og vanskelig gjest som meg var alt, både mat, drikke og service, helt upåklagelig. Restauranten vi spiste på ligger rett ved torvet i Trondheim, og er kjent for å være bra, så det skulle bare mangle, det med mat og service.

På torvet var det massevis av folk, flott vær og meget tilstedeværende( les høy lyd) konsert gjorde dette til en høydare i byen denne sommeren. Reunion med Europe skal vite...

Da vi var vel bespist og skulle kjøre hjemover til østkanten, dvs Jakobsli, hendte det som for meg var en av sommerens virkelige, uforglemmelige opplevelser: I det bilen starter hører vi lirekassen eller et liknende radioprogram spille Hovedøen med Kari Diesen. Deretter åpner vi opp alle vinduene på bilen og skrur opp lyden skikkelig, slik at Joey og de andre gutta skal få merke at vi er i byen, liksom...

Vi kjører rolig gjennom midtbyens gater, opp Munkegata, bort Bispegata og nedover Kjøpmannsgata mens Kari Diesens forfinede, urgamle Oslodialekt synger sin kjærlighet ut i sommernatta. Utrolig hvor mye oppmerksomhet et slikt lite stunt kan få...

Merket at etter å ha vært flau i noen sekunder, ble jeg skikkelig høy på denne opplevelsen, og vi kosa oss skikkelig der vi kjørte...

-tror nok flere av dem som var ute og urbaniserte i midtbyen denne kvelden husker oss, hihi...

tenketanker...

En av de tingene i dette livet som er ganske vrient og vanskelig, er dette med at vi hele tiden, hver dag, må gjøre valg. Mange av valgene, spesielt sånne dagligdagse "leverpostei eller gulost"-type valg, er lette å ta, og de får få eller ingen konsekvenser for livet videre. Men ganske mange av de valgene vi må ta, er knyttet til livet vårt videre, og det er da jeg mener at valg kan være vriene og vanskelige.

Et av de første skikkelig store valgene i livet dreier seg om videregående...om retning og tenkt yrkesvalg videre...hvor mange er det som har det klart da??? Ikke mange!!...Jaja, du har det Niclas...og enda etpar tre jeg vet om...men ellers er det ikke flertallet...og det er jo ikke noe stress egentlig, for man kan velge om igjen...senere...
Vi gjør valg om hvem vi omgås, hva vi spiser, hvordan vi lever og hvem vi vil dele livet med...
Man kan bomme, gjøre valg som er greie der og da, men som siden må gjøres om fordi de blei feil likevel...Her spiller selvinnsikt og ærlighet mot seg selv en vesentlig rolle...
Jeg har gjort feil valg...mange, mange ganger...store og små...noen ganger har det ikke vært særlig merkbart, men noen ganger har det fått store konsekvenser og ringvirkninger,dessverre.

Men i år har jeg gjort noen valg, noen store omfattende valg, som har fått betydelige konsekvenser for både meg og de jeg er veldig glad i...jeg er utrolig glad for at de valgene fremdeles føles 100% riktige!!!...
- så får jeg si som Bjørn Eidsvåg: -" det får komme det som kommer, det får skje det som skal skje....for når tida vår e omme, - så e det det den e...

...håper jeg gjør noen skikkelig gode valg i dag, for dagen...og livet...

jeg har ny bil og en telefon som piper som en lekeand

Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått meg ny bil. Selv om den slett ikke er ny, men faktisk ganske gammel. Enda eldre enn den forrige bilen min. Men den ser mye nyere og finere ut, har gått mye mindre, og er tight og fin og kjøre som en ny bil. Det er så godt og føle at man ikke stopper når som helst. Og det er så utrolig godt å ikke tiltrekke seg all oppmerksomhet i en radius av 5 kilometer hver gang man starter opp bilen, fordi den hørtes ut som en gammel tresnekke eller et eller annet bråkete udyr...så det punktet på lista mi er krysset av nå. Takk!!

Niclas har forresten sendt meg en ny lyd til telefonen min. Den høres ut som pipelyden til en leke-gummiand...den er satt som meldingsvarsel, så nå vet dere hvordan det høres ut når dere sender meg kommentarer til bloggen per meldinger, folkens;)

- håper forresten på et lekeandpip fra en jeg er veldig glad i snart...

Hjerne på avveie;))

I dag morges, på vei til skolen med Unni, kom jeg på en fin og morsom opplevelse fra tidligere i sommer. Denne skulle jeg bruke i bloggen min, men så glemte jeg hva det var...har vridd hjernen, men kommer bare på hvem jeg delte opplevelsen med...og det er jo ingen bombe;)...
Håper jeg kommer på det til i morgen...

- ha en fin natt alle sammen, og spesielt til den som jobber i natt...

En ny blogg er født

I dag har jeg vært hos min snille venninne Kirsten. Kom til dekket frokostbord klokka ni...med varme rundstykker og deilig pålegg. De fleste temaer ble gått grundig gjennom..til glede for oss begge(håper jeg)
Etter hvert kom vi inn på temaet internett, facebook og sånt;)....vi kom også inn på bloggen min(ja, akkurat denne...)og vips så hadde Kirsten fått seg en egen blogg. Se adressen på linken...

- ellers så er det jobbintervju igjen i morgen, trenger mange kryssede fingre...kom igjen!!!!

Jøldalen...

...er et sted på denne jord alle burde besøke en gang. Jeg og Unni var der en tur i går. På en vakker søndag i september. Vi kjørte fra Trondheim til Meldal via Orkanger.
Det var et nydelig høstvær, varmt, lite vind og blå himmel. Siden vi aldri hadde vært der før var vi veldig spente da vi tok av fra hovedveien. Et langt stykke gikk veien oppover. En praktfull utsikt som ble forsterket jo høyere opp vi kom.
Fjellet har nå begynt å vise seg fra sin aller, aller vakreste side. Et begynnende fargesprakende scenario som bare blir flottere og mer spektakulært jo lengre ut i september vi kommer. Fra parkeringsplassen ruslet vi et stykke opp mot Jøldalshytta,.Turen tar 1-2 timer , vi skal gå dit veldig snart..kanskje til helga allerede...(Jøldalshytta er en del av Trollheimtriangelet; Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta...anbefales på det varmeste og utforske for den tur- og fjellglade...)
Vi hadde medbragte nybakte pizzahorn(stod opp sent, men godt og bakte)kaffe og brus...så satt vi i sola og kosa oss, med et utrolig panorama rundt oss...(bilder kommer!!) og så fant vi masse einerbær som vi måtte putte i kaffeboksen, som vi vasket først i termosvarmt vann og tørket. Alltid det beste for ferske råvarer. Og kaffen, den putta vi i en bitteliten knytta plastdings som hadde vært rundt kjeksene...løsningsorienterte, - det er vi det;)

- og etterpå dro vi til Fannrem og kosa oss...

tanker inne i et hode...

Noen dager er lyse. Noen dager er mørke. Noen dager er midt i mellom. Noen dager begynner som lyse dager og slutter som mørke og noen dager er mørke, men lysner utover dagen....alle nyanser i løpet av en dag...de fleste ønsker seg lyse dager hver dag, hele livet. Men hvis man får det, har man ikke noe erfaring med å takle mørke dager...når de kommer...for de kommer!...men heldigvis kommer lyse dager igjen etter det...mange...