....det finnes en lang strand. Norges østligste strand. Rett mot Barentshavet. Ender ved elvemunningen som skiller Norge og Russland. Der havet strekker seg helt til Nordpolen....der gikk jeg en lang tur ikveld. Dønningene slo imot land, lange og tunge.....vinden pisket i mot ansiktet, blandet seg med regndråper....Jeg gikk og gikk..fikk blåst hue skikkelig.
Mange spennende ting å finne på ei sånn lang strand, fant mange vakre skjell, de fineste tok jeg med meg. Det finnes alltid et sted å legge dem, sånn at de kan minne meg om denne vakre turen. Så utrolig mange flasker og ting som ligger og flyter...flasker fra mange land...de har nok reist ganske langt, der de ligger og ser over grensa til Russland.
Etterpå gikk jeg innom kirkegården, så til gravene til mine besteforeldrene og mine oldeforeldre. Det er en rolig og spesiell atmosfære der, langt der ute i det ville, vakre landskapet....kjenner på meget sterke følelser for disse som jeg var så glad i....
-tilslutt gikk jeg ned i den nydelige, gamle badstua som jeg har badet i hver lørdag i feriene siden jeg var barn. Der var det blitt fyrt opp, og jeg fikk meg en grundig vask!
Å gjett om æ savne Grensen nu etter å ha lest bloggen din:)
SvarSlettLitt av poenget det, søte du;))
SvarSlett