
Jeg har et ganske sjeldent navn, faktisk er det bare 500 i Norge som heter det. Da jeg var liten var det ingen som hadde hørt det i det hele tatt. Sånn; "er det en forkortelse for Anne Lise?" eller "klarer du ikke å si hele navnet ditt??"....Da skulle jeg ha svart at jeg både kunne si hele navnet mitt og høyesterettsjustitiarius, baklengs, i søvne....men jeg sa ingenting. Ikke til dem. Men mora mi (og sikkert faren min og) fikk høre hvilket elendig navn de hadde valgt til meg...mange og sinte (for temperament hadde jeg ) ganger. Stakkars, de hadde jo bare valgt et navn de synes var fint de...
Nå synes jeg navnet mitt er fint. Sjeldent ja, men fint....sånn som idag da noen sendte meg en mms, med et bilde fra en Bohusreklame. Det var et teppe på tilbud, som het Anneli...det var veldig morsomt. Og veldig uvanlig. For navnedag har jeg ikke(ikke på norsk i hvertfall), sånne navnekopper, og fat og tannbørster står det aldri Anneli på....men et teppe(har vært og sett på det, det er meget pent)har fått den ære å bære samme navn som meg...
...og faktisk så er det stadig vekk noen som sier at de kjenner noen, eller vet av noen, som kjenner noen som heter det, og det er jo bittelitt morsomt da...
- Dessuten hadde jeg ganske mange kallenavn da jeg var liten, sånn som Lurven og Karrolina...og for å ikke glemme bestefars Anna Lena eller Anna Lenorska...kjært barn har mange navn. Det var nok noen som var veldig glad i meg. (Teppet på bildet er Anneli fra Bohus)
Godt du ikke er et teppe! Da hadde ingen tatt fem øre for å tråkke på deg. Og det vil vi ikke ha noe av!!!
SvarSlett