lykt med løk-kuppel...

...måtte nesten bli overskriften på dagens blogg. Forklaringen kommer snart...

Den lille sola mi blir 9 år i morgen. Denne lørdagen skulle brukes til innkjøp av slalåmutstyr, som er bursdags-spleisegave fra flere av oss. Vi klarte ikke akkurat å starte handlerunden fra morgenen, latmakka;), så klokka blei vel nesten 12 før vi dro på shopping. Etter en kjapp oversikt forsto vi at vi ikke rakk skiutstyr i dag, og prioriterte derfor støvletter(for det må den ha som skal synge i selveste kroningskirka i morgen). På vei ut...(og her er vi tilbake på kuppeltemaet)gikk vi innom en blomsterbutikk, som hadde masse annet i tillegg til blomster...og her fant vi en helt alldeles, fantastisk vakker lykt, i sølv, med en helt utrolig flott løkformet kuppel...den er nå min...tusen takk, pappa!!!...og befinner seg nå i Orkanger. Ganske alene i en nokså tom(foreløpig) leilighet. (Det kom jo et lass med ting i dag da...)

Men heldigvis har den en nyinnkjøpt Unni-blomst, med en flott krukke, og et nytt treetasjes kakefat sammen med seg...og det er jo ikke så ille å være en løk-kuplet lykt da. Dessuten bor verdens nydeligste lille Berner-Sennenvalp i naboleiligheten. Og bare det kan jo få en helt ordinær lykt(uten kuppel) til å lyse av lykke...

-ja, da er det første lasset kjørt...men ikke løpet...det har såvidt begynt...

Bildet er av Knut "Kuppern" Johansen, skikkelig flashback til -70 tallet, men det var liksom det jeg kopla med kuppern da...kan jo hende han er glad i løk...løk-kuppern...

endelig...

...freddan...og frihelg!!!...(hu sa'dde brura au...)
God advents-starthelg...

flytteplaner

Nå er det flyttetid. Snart. Veldig snart nå bærer det av sted til Orkanger. Har likt, ikke likt, og tilslutt likt litt...å bo på Jakobsli...
Ett av mine favorittuttrykk er svensk:"man vender seg"...kan forstås på to måter egentlig. Enten som at man vender seg i en retning...og det gjør jeg jo forsåvidt(har i allefall valgt en retning)eller at man venner seg til noe...til en tanke for eksempel...det sier endel om status per i dag. Planen var jo i grunnen å flytte utover. Lysten til det endret seg noe nå på slutten. Men nå er det greit å forholde seg til. Blir fint. Når man får sovet på ting, blir det gjerne en annen vinkling på problemstillingene :)
Så nå blir det advent- ventetid- i Orkdal. Skal nyte det...smaken av forventning er søt og god. Den kan heldigvis nytes en stund...sånn som god lengsel...

- jul blir det uansett. Og jeg har kjøpt lilla lys og servietter. Tradisjonene skal holdes vedlike...de er mange og rare, men akk så dyrebare;)

ny uke...div muligheter...

Mandag morgen. Sitter på et grelt opplyst kontor og skal starte dagen. Kunne godt ha vært en slags "slow-ligth-starter" på disse kontorlampene. Sånn stearinlysaktig til å begynne med...og så kunne det ha ha økt lysmengden gradvis. Det hadde vært sånn adventsstemningskoselig. Skjønner jo at det er bare i "Anneli-lykkeland" sånt hadde kunne gått...men det er jo en god tanke...
Advent ja, bare 6 dager igjen til 1.søndag i advent. Tida flyr...og vi med den som Skomaker Andersen synger. Snart er vi midt oppe i det årvisse peset, med gaver som skal kjøpes(godt gjennomtenkt) kaker som skal bakes(etter tradisjonell oppskrift, les; bestemora mi eller mamma sin oppskrift)hus som skal vaskes(what!!!...jeg har jo bolig både her og både der...)matlaging(ja, der har jeg stålkontroll asså) og sist men ikke minst matvareinnkjøp til jul...og det er fint. Det liker jeg godt. Faktisk så liker jeg alt sammen. Untatt husvasken. Men det må til, så jeg gjør det også jeg. I begge leilighetene. Den ene vasker jeg meg inn i, den andre ut av.
Blir rart å flytte ut av byen, har jo bodd der i så mange år nå...det er jo ikke langt unna...men allikevel rart. Forandring er en kilde til nye muligheter...hvis man vil og tør...

-jeg vil, og tør!!!

lykkelørdag...

I natt har jeg sovet skikkelig godt. Og skikkelig lenge. Det er relativ sjeldent for tida at jeg sover godt og lenge. Så det var verdifullt. En investering i en god dag faktisk...
Etter å ha ligget og kjent på hvor godt det var å føle seg uthvilt og klar for en bra lørdag, sto jeg opp, i førte meg bunadsbuksa( den beste, slitte, gamle joggebuksa dere vet)laga meg kaffe...og satte meg ved kjøkkenbordet med en gammel avis...deilig, slapt og godt. Så avslappet at man leser gamle nyheter liksom;)
Unni satt og spilte pengegaloppen eller hva det nå heter, på pc'n...en virkelig god start på en lykkelig lørdag asså...så dro vi til byen, for å spise pizza på Egon, sammen med min flotte venninne Kirsten og hennes søte datter...deilig mat, namnam...etterpå skulle vi på kino(må jo få med seg det også, når man er på bytur. Selv om man bor i byen, ironisk nok)men på kinoen var det fullt. Tror nok de som stod i kø, med smårollinger som krøp både i armene og rundt bena, kunne ha bestilt billetter på nett...hadde vært lurt det. Vi gikk vi!! Gadd ikke å bruke en hel lykkelørdag på å stå i kø... -for å vente 3 timer til det var ledig på fire-forestillinga...

Så vi dro hjem. Nå sitter jentene og spiller Monopol, men jeg leser dagens avis(litt oppdatering må man jo unne seg)drikker cola ligth(av vinglass...det er jo helg!!) har bena på verdens minste salongbord...og blogger!!!
Snart skal vi reise på butikken en tur...shoppe litt, kjøpe litt mat kanskje...hvis vi gidder...så skal vi på besøk i kveld...blir en fin lørdag i dag, det kjenner jeg. Godt å ha fri i morgen. Godt å føle på en glede som vokser for hver dag...godt å leve...

- hva mer gjør man på en lykkelørdag??? -leverer 3 lottokuponger selvfølgelig...krysse fingre for en hytte ved sjøen, der vi kan kose oss...veldig mye...
Så hadde jeg bursdag i går, fikk mange fine gaver, tusen takk!!! ...og mange, mange hilsner både live, på telefonen, fb og på sms:)) tusen takk alle sammen!!!...setter veldig stor pris på all oppmerksomheten...nesten så en skulle hatt bursdag litt oftere...

På skjønnhet...

...blir blikket mitt aldri mett, bare så jeg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett, sjelen spiser sakte...
Joda, Bjørn Eidsvåg får virkelig sagt det, skulle gjerne vært et sånn retorisk, poetisk og melodiøst geni som han...men "alle kan jo ikke være god i alt", er jo mitt motto... så Bjørn Eidsvåg...be my guest!!!!

innspill fra sidelinja...

...er en del av hverdagen. Sånn som på jobben, da du sitter fordypet i en sak, med masse info og dokumenter...og en snill kollega titter inn og sier:"hei, hatt ei fin helg??"...da blir man satt ut da...og så prater vi litt sånn hyggelig og morsomt sammen før vedkommende rusler inn til seg selv, for å ta fatt på sikkert mange og tunge oppgaver...og så tar det en god stund før man igjen har klart å surre seg inn i årsakssammenhenger og latinske diagnoser, vurderinger og formuleringer...så kommer en god kollega inn, og sier:"hei Anneli, hatt det fint i helga da??"...og så sitter jeg der da, igjen..."joda, helga har vært toppers"...og så blabla'er vi litt sånn hyggelig og morsomt sammen før vedkommende rusler inn til seg selv, for å ta fatt på sikkert mange og tunge oppgaver....men, HALLO!!!...jeg klarer meg ikke uten disse små pausene, så dere er hjertelig velkomne inn asså, skikkelig velkomne!!..og så gleder jeg meg til julebordet, fordi jeg har en anelse om at et par av dere har en utrolig stor underholdningsverdi i det sivile...og det liker jeg veldig godt. Når man er statstjenestemenn som oss, er man nok det, ...mest underholdende i lukkede selskap...

- forøvrig har jeg tro på at Nils Aas og hans 12 små fortellinger er starten på et fantastisk eventyr...

kvasinorsk...kva si du??

I min nye jobb har vi ufattelig mange forkortelser...sånn som "up", "tu", "aap", "rp" og "ia"... det er jo morsomt!!!
I dag var jeg på informasjonsdag i "ark". Ja for det må til skal vite. Hvis man skal kjøre en "ia"-sak, kanskje man kan bruke "ark", så slipper det kanskje å ende som en "up".
...og sånn går no dagan...godt at det begynner å sige inn nå, så jeg slipper å bruke hjernen på å oversette hver gang. Hadde en forresten en foreleser i dag som sa "e" veldig mye...da ble jeg som vanlig en observatør. Måtte finne ut når hun brukte det og hvordan hun brukte det...men hun var overhodet ikke regelbunden, så det datt inn en "e" hele tiden...håper mannen hennes heter Even. For da blir han ikke oversett i hvertfall...

- nå er jeg klar for en god helg i vfs...hehe, tok du den???

om humper og sånt

Unni var ganske tankefull en stund idag. På en helt vanlig novembersøndag,(nei forresten, den var helt vanlig for henne, ikke for meg...)satt hun og tenkte, og så sa hun:" hvorfor får man ikke gåsehud bak kneskålene?"..(det var vel strengt tatt bak knærne hun mente, hadde fort blitt litt vanskelig å uttale seg om indremedisin for en svevende mamma).
Tror nesten hun hadde stått der etter dusjen i går, frossen som hun alltid er, og fundert på hvor hun IKKE hadde gåsehud...og da var nok bak knærne ett av stedene som var fritatt. "Har du gåsehud overalt ellers da?"..."ja, hårene står opp, og så blir det sånne humper...". Jeg må selvfølgelig trå til med norsklærerstemmen:"nupper!!"... "Ja, nupper ja, over alt...men ikke bak knærne". Interessant. Et observant barn med et petimeter til mor. Stakkar!!

- er man unnskyldt hvis man er ute i det blå???...:)))

Lucky me...på mange måter...

Noen minner meg stadig på hvor fint det er nordpå. Sånn blir det liksom aldri helt greit og legge det savnet bort. I kveld fikk jeg en mail fra min kjære venninne Deb i Ohio. Hun lengter også. Hit. Og jeg savner henne. Og så lengter vi etter å reise nordover sammen. Hun har så lyst å se alt det jeg har fortalt henne om...sjøen, fjæra, saltvannslukta, tang og tare-lukta, vind og fjell og lyng...midnattssola. Og menneskene!! De er defintivt et kapittel for seg. Skjønner hvorfor jeg lengter sånn. Har jo vært sånn bestandig for meg. Lille bæra fra Jevnaker som gikk der og sysla med denne evige lengselen etter paradiset der oppe. Skapfinnmarkingen!!

Deb har ikke vært lengre nord enn Trondheim. Stakkar!!
Så kommer denne mailen da, hvor hun skriver at hun tenker å komme...fantastisk(bruker jeg det adjektivet en smule mye mon tro??)men det er det...fantastisk altså...at hun kommer.
I USA er det vårferie...kanskje bare på universitetene??..det vet jeg ikke, men uansett er det vårferie for den supre, flotte professoren ved Ohio State, og den vil hun bruke til å komme hit...
Ok. Da må vi ta en tur nordover. Før sommeren!! Lykkelig er jeg, som trodde at jeg måtte vente helt til juli med å komme dit. Så nå gleder jeg over det....og over flotte opplevelser de siste dagene...og kjenner at jeg ikke har det så aller verst likevel. For jeg har jo ikke det nå lengre:)

-luksusproblematikk??...kæm sa det??

fantastiske, sanselige stunder skal man samle på...

...det er sikkert og visst. Et fantastisk måltid. En nydelig teaterforestilling og nydelig selskap...kan man få det det bedre???...nyte livet...

bad nigth...

...kan noen, anyone, spole tiden frem, sånn at det går an å smile med hjertet....forstå det den som kan...og dere andre, tenk på vafler...eller klesvask, eller...what ever....