snart(1.mai)helg!

Da er det endelig helg snart. Kjenner behovet for avkopling komme drivende, like fort som Orkla renner forbi vinduet på kontoret jeg sitter på...(den som vet hvor kontoret mitt er, vet at jeg ikke sitter på det akkurat nå...kl 14 en fredag, men er backup-sentralbord, med vestvendt utsikt)Det er forresten ganske interessant å studere elva en sånn aprildag egentlig. For den som ikke har gjort det, så er elva nemlig full av is...noen ganger fantaserer jeg om at det sitter en eller annen på et av de isflakene...så kan jeg redde dem da...dagens helt liksom...fantasi kan være dramatisk:)
Ser at det blir mer og mer vår for hver dag. I morges, på vei til jobb, så jeg store grønne områder i skogkanten og langs grøftene noen steder...det var frydefullt...
En halvtom tekopp er min ledsager på vei inn i helga...om et par timer blir den erstattet av Stein. Vi skal ut å shoppe rødvin og mat(les ost og kjeks) til helga. Det er vel fortjent etter en lang arbeidsuke. Mange avtaler. Mange timer ved kontorpulten. Mange avgjørelser. Mange nye ting, og mange rutineting, men likevel ting...og mange, mange timer i bilen på vei til eller fra jobb...
Det blir en deilig og spennende tid fremover. Mye nytt...
Og så er det flaggdag i morgen. 1.mai og greier. Mai er en fin måned, da begynner showet i naturen for fullt. Se hvordan det grønnes mer og mer for hver dag. Min før omtalte farmor, sang en gang inn på en opptakskassett til meg;"se Norges blomsterdal" - vårstemning og nasjonalfølelse i ett...samt en smule melankoli for meg da...

- nå seilte det jammen meg et stort isflak forbi...med 4 måser på...hehe, ut på båttur karer...kanskje vi tar "Orkla-line", i stedet for Color-line denne gangen...

vil ikke ha snø nå...

...for hva er vitsen med det...
...når sommerdekkene er på...og vinterdekkene vasket og lagt vekk...
...når skiene er ryddet vekk, og alle skiløyper borte, og bakker stengt...
...når hestehov og blåveis farver den gråbrune avventende jorda i blåblått og gullgult...
...når det endelig har blitt morsomt å sykle...masse...
...når vinterjakker er erstattet av vårjakker, og vinterklær av vårklær...

- gå vinter!!! GÅ!!!
...tar med glede i mot deg igjen før jul, for da kommer Deb og familien, og de vi ha snø...masse snø...

Ironi er morsomt...og litt skummelt

Min aller nyeste kollega, er morsom. Skikkelig morsom...som idag...da vi diskuterte en sak på kontoret...og jeg sa at "vedkommende hadde tennisalbue", "er hun frisk nå da?" sier min kollega..."Nei, men nå spiller hun bare golf, sa jeg. "GOLF!!!", med tennisalbue??? spør hun forfjamset...hahaha, ironi ER morsomt.
Etterpå gikk vi på butikken for å kjøpe oss en salat vi tre damene på kontoret. Da fikk vi se et sjeldent syn på fortauet her i Orkanger...en halvspist flyndre...av alle ting. Den var nok helt sikkert av den noe sjeldne rasen fortausflyndre, men allikavel da...

- det leder tankerekka fort inn på at jeg skal spise torsk og sei fra Vesterålen til middag i dag...det er mye bedre enn fortausflyndre...tror jeg...

sykler inn i våren

...det er utvilsomt vår. For den som sitter på sykkelsetet er opplevelsene ganske mange flere enn for dem som kjører bil. Lukter for eksempel...vår lukter godt...hjernen forteller at det går mot varmere og deilige dager.
Men akkurat idag var det ganske kaldt da...først så frøs jeg, så blei jeg egentlig rimelig varm...men da begynte det jammen ta meg å snø!! Og da ble jeg skikkelig kald igjen. Da jeg endelig kom meg i dusjen, var tærne iskalde som små istapper, magen og lårene var rød av kulde...og jeg som trodde jeg hadde nok klær. Det hadde jeg definitivt ikke...trodde jo det var vår liksom...men turen var nydelig den...midt i snøbyga skinte sola, det var veldig vakkert faktisk...
For sanseapparatet mitt jobber på spreng, selv om jeg sitter på sykkelen og sliter meg oppoverbakker, nedoverbakker og bortoverbakker...man kan nyte da også...
To ender som svømmer lydløst oppover Nidelva, et nydelig syn, på den kveldsstille elva. Ser de andre syklistene dem, tro? Masse hestehover, soler...som står og skinner i skogkanten. Lyset...som skifter hele tiden, mellom snøbyger og sol.

Min gode kollega, vinklubbvenninne og sykkelsnakkepåjobben er like flink til å nyte...vi er to livsnytere vi...og så snakker vi om det etterpå...det er veldig fint:)

- og nå er det kveld...og jeg er nydusjet, god og varm...i hjertet også. Og vil ut på mange, mange flere, nytefulle turer...med og uten sykkel...

En liten tanke...

fra Suzuki: - jeg er en livskunstner, - mitt kunstverk er mitt liv...

Årets første sykkeltur...

gikk til Leirfossen. Det var godt å få tatt vårpussen på sykkelen og komme seg ut på tur. Nå skal det sykles mye, for det synes Unni er morsomt. Snart skal hun forresten reise å besøke storesøstra si...tror de to kommer til å kose seg noe helt alldeles forskrekkelig. Godt å ha en sånn søster, som er akkurat like leken og barnslig som en selv...

- le og leke, det er en av livets nødvendigheter...selv om man er blitt 42...

utrolig...

hvor mye det betyr å ha supre kollegaer. Fine samtaler og mye god latter. Som for eksempel i dag, når min kjære nabo på kontoret kom på jobb og fikk se Annelis skriveleif av i går. Da satte hun i en skikkelig, rungende og smittende god latter. For i går, skulle jeg avslutte et referat fra et møte, men måtte gå fra plassen en stund, og da jeg kom tilbake hadde jeg en setning igjen. Den var egentlig sånn: forøvrig er det lunsjavvikling iht plan. Men for meg som kom stressende tilbake, og måtte avslutte referatet i farten, på vei til noe annet, ble avslutningen som følger: forøvrig blir det lønnsavvikling iht plan...flott!!! Da får sikkert alle lønna si...

Men tilbake til det med miljø...det er kjempeviktig...når man trives, og har det bra produserer man også mye mer, og kvaliteten på arbeidet blir også mye bedre...

-og så har jeg sjekket med korrekturavdelingen.no at i henhold til, forkortes iht, og ikke ihht. Da er det sjekket opp, og klartert med øvrigheta...takk for det...

Vente på lykken...

...er det mange som gjør...venter på bedre vær, bedre jobb, bedre økonomi...for å ikke snakke om å vente på den store lottogevinsten...da skal alt bli bra. Den er forbundet med den store lykken i livet...da slukkes alle sorger, og livet blir en evig dans på roser...
Å vente på den store lottogevinsten for at den skal bringe evig lykke er en faktisk et tap. Et tap av tid. For mens man venter(og hva er sannsynligheten for en sånn gevinst egentlig?? gidder ikke å sjekke det opp en gang jeg...men vet at den er ekstremt liten....)så går dagene, og blir til uker, måneder og år...
Jeg kjente en mann en gang. Jeg kjente ham godt, og snakket med ham nesten daglig over mange år. Han hadde drømt en natt at han vant over 5 millioner i lotto. Den drømmen ble en besettelse for ham. En altoverskyggende "virkelighet". Han planla hva han skulle bruke pengene på ned til minste detalj. Bil. Hus. Ferier, i tropiske strøk. Drømmer...
Nå hadde det seg slik at midt oppi drømmen, glemte han å glede seg over livet. Over de små vakre tingene og hendelsene underveis. For etterhvert som tiden gikk ble han svært syk. Og så døde han faktisk. 48 år gammel. Brått og uventet...og hva med livet da...hva med ungene hans som hadde levd med at den eneste gleden pappaen deres hadde, var tuftet på en drøm om å bli rik...drømmen ble i 2006 begravet med denne mannen...

Rik på sanseopplevelser. Rik på følelser. Rik på de små enkle tingene i hverdagen...det er jeg...og jeg er utrolig bevisst akkurat det...jeg vil ikke våkne av drømmen om lykken når jeg blir gammel...jeg vil leve i lykken her og nå...hvert sekund..."Anne-lykkeli"...

-lev hver dag slik, at noen er glad for at du er til...

fremgang...

....det må da minst være når man kjenner at det er morsomt å bli sliten, etter å ha sykla langt, og lengre enn langt, i to dager på rad(flinke, flinke Anneli)...jada, jeg vet at de aller fleste er flinkere enn meg. Men jeg må credde meg selv litt, for da opprettholder jeg gode driven...

Våren kommer mer for hver dag i Trøndelag nå...venter bare å se vakre blå- og hvitveiser snart...kjente drittlukta fra jordene når jeg var ute i går...og paradoksalt nok blir den lukta helt ok, når man setter den inn i som en faktor i den komplekse våryrnytefølelsen, som heter lykke...

- og enda et vårtegn var det når to kolleger på jobb snakket om at nå var det frem med bunadene, for snart var det konfirmasjoner og 17.mai...hei!!..snakket ikke jeg om å nyte våren, og glede seg over den...ikke gå for fort fram liksom...

- førebunad...er det en bunad som er kald, når det er varmt og varm når det er kaldt??... som er forberedt på alle slags føre??...bare lurer jeg...

I går så jeg en flue...

...som satt oppi taket. Den flua visste nok ikke at den gav meg assosiasjoner til varme sommerdager. Og solvarme tomater. Og jordbær...rett fra åkeren...får deilig smak i munnen. Og mindre klær, og is, og grilling på late, sene sommerkvelder, salat, urter, sjø, svaberg...
Og masse mer som er deilig, og som lader opp batteriene, og som gjør vinterblek hud gyllenbrun, og som gjør livet verdt å leve...

- og så fluer da...

trilletrille...

Koselig bilde av Sebastian som er på trilletur med morfaren sin...Stein...en koselig 3 timers tur på selveste 1.påskedag...

- bypåske= fin, nær, varm, appelsin, Kvikk Lunsj og kaffe i solapåske...

Bypåske...

Når man har vært på de mest vidunderlige turer, og opplevd eventyrlige ting, da gjør det ingen ting at man jobber i påsken. Og det gjør ingen ting at man tilbringer de røde dagene i horisontal stilling i sofaen, med et vinglass, og kose seg veldig masse. Men vi var ikke helt i ro da, selv om det ikke ble tur til Oppdal slik vi hadde planer om. En av årsakene til det var en skikkelig runde med oppkastsjau, eller farang, som det så vakkert heter her...så vi ble litt satt ut alle mann, og planer om dager på ski forsvant som snø for varm vårsol, bokstavelig talt...

Så da ble det rolige bynære dager...rolige, fordi alle andre mennesker(nesten) var på fjellet, eller ved sjøen eller noe sånt...

Men påskeaften, da skeia vi ut med en langtur til Frosta og Tautra...det øverste bildet er tatt inne i klosterruinene på Tautra...en kan skikkelig føle at det er gammelt...ærverdig på en måte...en blir litt høytidsstemt(i hvertfall blir jeg det)og det er lett å drømme seg litt bort i hvordan det var her før...lett å forstå hvorfor det var folk her. Det er jo lett adkomst fra alle kanter av Trondheimsfjorden. Gikk en tur ned i fjæra også. Masse folk faktisk, skjønner godt at folk her ute vil nyte den vakre naturen, som forøvrig har begynt å vise seg fra sin beste vårside...lukter tang og gammelt gress, lukter våt jord, som snart blir grønn. "HEIII, stopp litt!!, jeg vil leve her og nå, nyte våren lenge, lenge..." etterpå besøkte vi gode venner, som har hus med verdens flotteste utsikt, på Frosta. Heldige dere...for en lykke i livet å få leve der ute, med en utsikt som må nytes...hver dag...året rundt...

Søndag gikk vi lang tur langs Ladestien. Folk i alle små viker, varme, bål...og heldige Sebastian, som lå i vogna og blei trillet i 3 timer, og heldige morfar Stein som fikk trille. Lenge, lenge...

Mandag var det tur i fjæra, med bål og kaffe, pølser og sjokkis...Unni storkosa seg...

-Det nederste bildet er tatt på kafeen på Tautra...litt påskestemning til mine lesere...

En drøm blir virkelighet, - en vinterbildeblogg fra eventyrlige Lofoten...

 

 

 

Vi hadde ventet lenge for å gi Deb denne overraskelsen. Lite ante hun om denne turen, da hun kom fra USA den 19.mars. Hun så nok for seg et trivelig vinterbesøk i Trøndelag. Men tidlig lørdag morgen bar det avsted til Værnes(altså flyplassen i Trondheim, om du ikke skulle vite det, kartbøker er en fin ting...)der hun fikk en billett i handa. "Anneli, where is Bodoe" sa Deb. "Hihi", sa jeg...og Stein.

 

Vel fremme i Bodø, etter en flytur i et vær så vakkert at ord ikke strekker til, hentet vi oss en bil og dro på bytur. Det lukter sjø i Bodø!!...det gjør det...men vi nøt med alle sanser i givakt, så sjø- og fiskelukta bare understreket den flotte opplevelsen. Etter pizza, shopping og en kjapp sigthseeing bar det ombord på ferga til Moskenes...nå skulle vi over Vestfjorden...på bildet ser vi Deb på nedre dekk...godt kledd for en 4 timers fergetur(jeg skriver ferge, det er min blogg, jeg skriver det jeg vil!!!...)hehe...noen syns visst jeg skriver ferge feil her...

 

 

 

 

Anneli i eventyret...

Fotografen er Stein...og snart er det starten på en lang fergetur...

 

Da vi våknet neste morgen på Reine, var dette det vi så...

Stumme av beundring og begeistring gikk vi oss en fin tur mot Sakrisøy og Hamnøy...

 

 

 

Dette var en farkost hun aldri hadde sett før...fikk seg en skikkelig kjøretur...sånne ting som vi tar som en selvfølge er skikkelig crazy og morsomt for en
amerikaner, skjønner jeg.

Sparken stod hos Steins kusine på Reine, og de syns nok det var litt uvanlig å få besøk på en søndagsmorgen, og ikke minst av en amerikansk professor som elsket å kjøre spark...vi setter spor etter oss når vi er på tur...

På Sakrisøy kom vi over disse karene som hengte skrei på hjeller...på en søndagsmorgen;)

Som dere skjønner lukter det fisk her, men det kjenner ikke dere...faktisk var det en super opplevelse. De var ikke særlig snakkesalige de gutta her...vi tenkte vi skulle få kjøpt oss litt skrei vi...men, den gang ei...

Fascinerende...
når man bor i Columbus, Ohio, er ikke dette hverdagskost...men heller ikke jeg, med min ramsalte bakgrunn, har vært i nærheten av noe sånt...hvis det ikke ser ut som om vi koser oss, så ljuger bildet asså...

Søndag dro vi til Leknes...nesten så en kan forstå navnet ut fra bildene, ikke sant:))

Både tanta mi og Deb kosa seg skikkelig i snøen, og han som gav Deb superfart, koste seg også...
nesten så en kan kjenne på fryden en kjente når en var barn og hadde fått kjempefart i bakken. Lærte Deb å rope "I FARTA!!!"...

Endelig fikk jeg holde gudbarnet og hjerteknuseren inntil meg igjen. Hadde ikke sett hverandre siden oktober, men vi er så glad i hverandre at vi glemmer det når vi treffes. Den kjekkeste og mest sjarmerende lille gutten som finnes. Og gudmora som var litt trøtt i fjeset sitt, men veldig
lykkelig og glad for å få oppleve alt dette...aldri vært i Lofoten heller...

Mandagen kjørte vi til idylliske Henningsvær. Snøbyger, og vind la ingen demper på stemningen, det var heller med på å forsterke den heftige følelsen av å være i livet...midt i eventyret...

Var på Karl Erik Harr galleriet. Den som kjenner meg, vet at jeg elsker Harr!!! fantastiske, magiske Harr...som får fram de utroligste farver og nyanser, og som får meg til å bli så rørt, og lengte sånn mot nord, at jeg griner...

Avreise fra Moskenes...

Hvem vil egentlig reise herfra???

Tirsdagen var det dessverre slutt på eventyret i vinter-Lofoten. En 4 timer lang båttur stod foran oss. Men også denne gangen viste Vestfjorden seg fra sin aller beste side. Kanskje fordi vi er så snille. Eller fordi vi er så flinke til å nyte det vakre rundt oss...