Lofoten Insomnia...

jeg har mange drømmer...vakre høstdrømmer(som jeg elsker). Spennende drømmer. Morsomme drømmer. Kriblende drømmer...en av dem dreier seg om å delta i et midnattssol-sykkelritt i Lofoten neste sommer...det er faktisk blitt en deilig drøm, som jeg tror blir virkelighet...tenk for et eventyr...

- ikke alle drømmer i livet blir virkelighet(faktisk så er vel andelen drømmer som blir virkelighet marginal)...så er det en lykke når det skjer...det vet vi...

nest siste maidag for i år...

søndagsmårra blues...starta i grisotta klokka halv ni, for Stein skulle på heldags-sykkeltur...og da blei jeg motivert til å ta en kvart-formiddagssykkeltur...sånn passe lang for meg. Så da heiv vi innpå en shoot hver, nylagd smootie av banan, pære, jordbær og appelsinjuice, og litt frokost og så bar det ut på tur. Min selvkomponerte tur på litt under 2 mil, ble idag noe forlenget, på tross av at det var en forkjølelse, en operasjon og masse regnværsdager siden sist...faktisk så syklet jeg i greit tempo i over 2 samfulle timer. Må si at jeg er ganske fornøyd sjøl i hverfall.
Og når man er ute sånn en søndagsmårra, får hodet mange ting å tenke på. Sånn som at 12-14 grader i lufta, faktisk begynner å lukte litt sommer. Sånn som at det er mange blomster i grøftekantene allerede(tror kanskje ikke racerbil-sylistene ser at det faktisk har kommet forglemmegei...de står å skinner lyseblått, som små biter av vårhimmelen, i grøftekanten...). Og sånn som at det kunne være veldig spennende å prøve ut en ny foccaciaoppskrift, og bake noen brød i dag...sånne ting tenker jeg på mens jeg sykler...jeg skulle sikkert ha tenkt på hvordan jeg kunne bli mer miljøbevisst, eller på hvordan de store sosiale utfordringene man står ovenfor her i landet kunne løses...men, nei da jeg bobler rundt, sammen med Stein i ei rosa boble, og tenker ikke særlig mye, eller særlig ofte, på sånne ubehagelige ting...bare koser oss her i livet vi...så da jeg har kommet i hus, tatt en lang deilig dusj, så setter jeg en brøddeig, koker meg en kopp te, setter på en skikkelig fin melodi med Erik Bye(vår beste dag...)på youtube og blogger...

- nå vet jo de fleste at vi tenker mye på andre ting når vi er på jobb(selv om vi også der...jaja, nok om det...)så vi er ganske flinke, ironi er fremdeles en fin ting......
Og når han kommer hjem etter 20 mil på sykkelsetet blir det finnbiffmiddag...og i kveld blir det nystekt foccacia...og grovbrød, til den som vil ha det...

nytt kjøkken

...med malekoster, rull og maling, med maling i nydelig farve og to stykker med en solid dose innsatsvilje og forventning, ble kjøkkenet nytt i løpet av en kveldsstund og en formiddag...

Det blei veldig fint syns vi sjøl. Og det er jo det aller viktgste. Lyst. Trivelig...

Tok bordet i bruk i sitt nye miljø, nå i kveld. Med Steins hjemmelagede, hemmelige ingredienspizza...og brus...sånn kan man jo bruke en regnvåt maihelg i Trøndelag...og så håper vi på godvær i morgen, for da er det sykling både for den som er syklist, og for den som er turist på sykkel...

-ha en opplevelsesrik og harmonisk søndag i morgen alle sammen...nyt livet..."husk at også din sjel må mates for at ditt liv skal bli fullendt"(det siste der tok jeg fra dagens stifinner i Ukeadressa ved mitt kjære "ord- og opplevelsesforbilde", nemlig tusenkunsteren Jon Østeng Hov...han får meg til å gråte nesten hver eneste uke, ved hjelp av sine vidunderlige skildringer av naturen omkring oss...levekunst...

og så...

...er jeg ikke noe svimmel lengre. Bare glede. Og deilig forventning. Over at det snart er helg...

jeg er konstant på opptur...

Originale originaler er dagens lyspunkt

I jobben min er det ganske mye å gjøre. Mye stress. Mange menneskeskjebner. Mange slitsomme saker. Men også mange interessante og lærerike samtaler. Og noen helt vannvittig utrolig originale originaler...med helt elleville historier og ditto eksteriør. Idag har jeg hatt en samtale med en av disse. Han er så full av flotte ideer og påfunn, og er kledd deretter, så jeg bobler innvendig av lutter glede...han er nok ikke klar over hvor mye han gir meg i sin tilmålte samtaletime, men det er en vitamininnsprøytning av de sjeldne.
Det er ganske flott at noen faktisk tør å stikke seg ut sånn. Ikke ta seg selv for høytidelig lissom...vi andre er mye mer uniformert. Ryddige og skikkelige...trur vi sjøl i hvertfall...

- nesten så jeg får lyst til å være litt hemningsløs i helgen. Kanskje få med meg kjæresten min å finne på noen sprell...topptur kanskje?? og/eller male kjøkkenet?? eller kanskje begge deler...ja, takk:)

andre pinsedag, -offisiell gjørealtmulig-dag...

...så da har vi i grunnen forholdt oss til den offisielle utgaven...nemlig å gjøre alt mulig. Sånn som å vaske og rydde i kjøkkenskapene, sortere papirer, vaske klær, rydde, rydde og rydde litt til...og så har vi spist deilig hjemmelaget laksesuppe med foccaciabrød til middag.
Kjenner på kroppen at juni nærmer seg, forventning og deilig spenning øker i takt med dagenes marsj mot midtsommer. Alle vinterklær er stuet vekk, sammen med en stille bønn om de ikke trengs før det blir lange kjølige, men akk så vakre høstnetter igjen...

Pinsehelgen har vært stått i overraskelsens tegn. Jeg visste at noe hemmelig skulle skje, og det ble veldig, veldig vellykket. Stein hadde bestilt rom til oss på Rica Nidelven, og lørdag formiddag entret vi Solsiden for shopping. Etter å ha handlet noen snasne småting til damen(det er meg det da, hehe...)så kjøpte vi friske bær, chilisjokolade og aviser(som vi såvidt fikk tid til å lese...)gikk vi på stamstedet vårt "bare blåbær"(vi har et til, og det er "Lille" på torvet, som har verdens aller beste pizza). Der spiste vi en bedre sandwich og iskald pils-lunsj...det smakte nydelig...

Om kvelden var det ny overraskelse på gang. Ut å spise. Pent tøy. Så ruslet vi oppover i byen. Stein hadde den aller største moro av mine gjetninger etterhvert som vi gikk. Grønn Pepper, nei...Carl Johan??...nei...og slik fortsatte det videre til vi kom til Leüthenhaven...da gikk det opp et lys for undertegnede...EMILIES!!...den hadde jeg jo hørt om, men ikke vært inne på. Så spennende!...
Kvelden ble vidunderlig...en kulinarisk reise, et smaksmessig fyrverkeri, et sanseapparat som fikk en sjokkartet høydare... det begynte pent, med en appetittvekker...aspargessuppe med champagne(skrives fortsatt sånn ja...), videre var det laks med avocadokrem og ertepurè, som var fulgt av en tørr hvitvin, fanstastisk smaksbombe. Rett nummer 3 var uerfilèt på en seng av sorte linser, med en utsøkt smørsaus og asparges i følge med en halvtørr hvit...
Så beveget vi oss inn på kjøttavdelingen...entrecotê av kalv, med sellerirotpurè og savoykål, en sopp(fikk ikke med meg hva slag, med deilig var den)fulgt av en deilig, smaksrik rødvin...
Så var det hvilerett...spansk ost, med nøttebrød og akasiehonning...en drøm av en søt hvitvin som forsterket den kraftige, og smaksrike ostesmaken...
Og til dessert...hold dere fast...mascarponeis med krokan og en kake med en myk kremet bunn av kremost, en tykt deilig lag med hvit sjokolademousse toppet med en syrlig pasjonsfrukt...og en dessertvin tuftet på sitrusfrukter...som dere skjønner var jeg i mathimmelens mekka, eller noe sånt denne pinseaften...avslutningsvis ruslet vi gjennom mailyse Trondheimsgater, for det er lyst hele natta her nå...og tilbake på hotellrommet for å krølle oss sammen i pinsenatta...

-takk for du klarte å holde på hemmeligheten, kjæresten min...sånne overraskelser tar jeg mer enn kjempegjerne i mot mange flere ganger...og i dag, andre pinsedag er Sebastian 6 måneder...et halvt år, og det er ganske mye det...

Ras er skummelt

Sånn ser det ut på Snøheimsveien i dag...et stort sørpeskred har tatt med seg over 100 meter av veien...helt nede på det flate platået...det er kjempeskummelt.

Det var et tilsvarende ras som tok 4 mennesker i Vefsn. Et litt uvanlig naturfenomen, i hvertfall har jeg ikke hørt om akkurat sånne ras før. En får jo respekt da...vi syklet jo nettopp på denne veien i fjor. Fra Hjerkinn, over platået, og opp den uendelig lange stigningen til Snøheim...vakre Snøhetta som ruver over alle de andre toppene på Dovrefjell. Det var en sinnsyk slitsom tur. Kroppen verket. Bena var to canadiske tømmerstokker som knapt lot seg bevege. Og musikken på mobilen var trøsten min der jeg gikk(måtte gå de siste par kilometerene, ganske flaut og veldig sant...)Men gleden over å nå toppen var enorm. Kyllinggryte og cola smakte fortreffelig. Og så var det bare nedoverbakker tilbake. Det var en ubeskrivelig flott opplevelse. Den vanvittig klare mailufta, rypene i fjellet, blåfarvene...

Håper veien lar seg reparere fort og greit, sånn at turglade folk får kommet seg ut og opp i noe av det mest eventyrlige norsk fjellheim har å by på...

- ønsker alle en god pinsehelg. Hold dere unna rasfarlige områder...tror midtbyen i Trondheim blir bra i helga jeg...hemmelig kjærestehelg har jeg hørt rykter om. Blir deilig det...

Snille Line

Det gjelder å ta godt vare på hverandre...i dag kom snille, snille Line inn på kontoret med hvert sitt glass med karameller til oss...ikke var det lørdag engang...(seff!!...vi jobber jo ikke lørdager engang)men det er jo ikke fredda engang...bare nesten

Så derfor måtte jeg ta et bilde av denne herligheten, og legge det ut på bloggen, så alle kan se hvor godt vi har det på jobb. Og klokka 15 er det vinbasar. Og klokka 18 er det vinklubb.

Skulle tro vi bare kosa oss gitt...og det er det vi gjør. Har jo funnet ut at nå er det tid for å leve det gode liv...ungene har blitt ganske store. Så da er det tid for å realisere noen drømmer, mens en ennå har helse og muligheter til det. Denne helga blir spennende. Deilig. Litt hemmelig...som en blåtur nesten. Og på mandag er det fridag. Kanskje det blir en topp da...en av de sju...

- Stein...

Helt svimlis

I dag har jeg vært litt svimmel. Det liker jeg ikke. Ikke, ikke, ikke!!!!...jeg har vært svimmel nok for et helt liv, og er ikke noe interessert i å være det asså. Det føles litt bedre nå på kvelden, men jeg vet at etter jeg var syk har jeg vært svimmel en sjelden gang, og det har vart et par dager. Så hvorfor bekymre seg...
Og vondtet i halsen er helt sikkert over om et par dager...og det såret etter føflekken dr. Harald skar vekk i går, det er også grodd da...og så er svimmelheta borte...og vips så er jeg hel og fin, og frisk og rask...og veldig glad og lykkelig...

- i morgen er det klubb med vindamene, vin er innkjøpt, kaka er i ovnen og blabla...(litt spenning må det jo være, men gjett hvorfor det er bilde av en Pavlova her idag, hahaha)...og snart er det juni, og en ukes deilig ferie sammen med kjæresten min i fabelaktig spennende og nydelige Lofoten og Vesterålen...

Dugnad til nasjonaldagen

I morgen er det nasjonal dag for flaggbæring. Søljer, sko og neser må være pusset og kanskje russen ennå er pusset... Den store strykedagen er overstått da Siv strøk alle bunadsskjortene... og det var mange. Da slapp jeg unna med en strykedag i år - neste er lillejuleaften. Grøss og gru. Flagg og sløyfer er ikke strøket og blir nok ikke det i år heller. men 17. mai blir det uansett...

- Men Pavlova er i ovnen, kyllingfiletene er lagt i marinade og en kabaret har sett dagens lys. God 17. mai!

men å avslutte med et glass...

...deilig rødvin er helt vidunderlig...da går bunadskoklemmevondten og stresshodepinen vekk med et lite smell...

-men ikke for mye da...kan bli enda mer vondt både her og der i morgen...

velfortjent

I dag har det vært konfirmasjon her. Hanne, minstejenta til Stein, har blitt konfirmert med brask og bram som seg hør og bør...et nydelig bord, som ble dekket i går...nydelig seremoni i Olavshallen. Mange flotte ungdommer...
Etterpå var det koldtbord og kaker, tradisjonelt, kjempeflott...og godt...
Det er en stor dag i livet, konfirmasjonen. Det er knyttet mange forventninger og mye spenning til denne dagen i livet...før i tiden var det nå voksenlivet startet...
Jammen tror jeg det er ganske lenge til ungdommene her i huset er helt voksne, og takk for det...er veldig glad for det faktisk...

- alt har sin tid...

jeg velger meg mai...

...helt sikkert. For denne måneden har alt. Kunne jeg velge meg en måned i året som hadde vart dobbelt så lenge, hadde det vært mai. Forventning. Glede. Varme. Og sanselighet...
Ikke det at jeg ville latt en annen måned måtte vike på bekostning av mai, for alle årstider har sin sjarm(det var faktisk også noe farmora mi sa siste gangen vi møttes). Men mai kunne gjerne hatt 60 dager asså. Deilige maidager. Og ufattelig lyse, deilige netter her i Trøndelag...

- bakdelen er at det hadde blitt enda lenger og vente på Norge, -mitt Nord Norge da...så i grunnen er vel det vel helt fint som det er...akkurat her og akkurat nå...

Lykke kan definitivt kjøpes for penger...

...bare se her...

...hvis Kroneisen er fersk og god, og det er vår og varme i lufta...

- da kan lykke koste en tier på halv pris på Narvesen...skal unne meg litt kjøpelykke på 17.mai, jeg...lykken over å leve er gratis:))

matpratdåttno

I dag har jeg vært på et møte i vidunderlige, vakre Agdenes. Vindstille, blåveisblå vårhimmel, fugleliv, en sjø som så ut som om den var nystrøket til 17.mai...livet i Agdenes er rolig...kunne godt ha levd gode dager her ute vi...i sjøkanten...
På turen snakker vi om den flotte dagen, hvor deilig det skulle vært å vært ute på den bølgefrie sjøen, og fisket...og da flyr mine drømmer fort og ekstatisk i nordlig retning...hvem er det ikke som kunne tenke seg et herrens fiskemåltid da. I anledning våren og 17.mai og alt annet som er vidundelig på denne jord. Fersk villaks, med krydderrømme, agurksalat, nypoteter, eller grillet laks med lun salat, eller nytrukket torsk med Sandefjørdsmør og en fortreffelig vin...
Kjenner at det virkelig trengs med et innhugg i fiskefristelser nå...kunne gitt mye for å ligge etpar timer der ute. Dorge etter småsei. Komme i land. Steke dem i panna. Og så sitte der og plukke fisk rett fra panna, mens en grapefruktrødrosa solnedgang lyser i horisonten, og hvisker at snart, snart er det tid for midnattsol...

- lange nattvandringer i midnattsola.Da dagen og natta er like lyse. Og alle følelser som hjertet eier preger nuet...

sånn kan en fredagskveld se ut...

...hvis man bestemmer seg for å frede disse vidunderlige, kjærkomne fredagskveldene...tidlig fredag ettermiddag på jobb, kommer fredagsmodusen sigende...lengsel etter å krype opp i godstolen og trekke pleddet godt oppunder haka...og nyte med hele seg...på bildet har vi vært på fredagshandel, investert i frisk ananas, yoghurtnøtter, jordbær(jada, jeg fikk med meg at bærene fra Lensvika ikke var modne ennå, men de belgiske smakte nydelig de)og deilig temperert rødvin...sukk...kunne de vare evig disse kveldene...
Men for at vi skal kunne glede oss over slike ting, må vi også være i hverdagen, ikkesant...vi må nyte hverdagsmiddagene, turene, arbeidsdagene, klemmene, for det er de som er livet...så er fredagskveldene bonusen...

Nå er det tid for toppturer snart. Det blir spennende og nytt for den som er minst, og fin trim og gode opplevelser for oss andre...mange godt overkommelige topper på lista i år, og alle syv skal bestiges før høsten kommer. Mange andre fine turopplevelser lokker i nærområdet. Og i fjernområdet, hvis noe heter det da...nåja, det heter det jeg vil det skal hete forresten...

Det er frydefullt at det er sommer snart. Godt å komme seg i form, få brunfargen på kroppen og ikke fryse...så kaldt som det var i vinter, har vi jammen fortjent deilig varm sommer i år...så mange ganger jeg har fryst på fingrene mens jeg skrapet is av bilen...stakkars fingre, stakkars kalde bil...

- men nå har vi bare varme deilige følelser, og forventning for alle gode feriedager som snart kommer dansende, både på Østlandet, i vakre Vesterålen, i eiendommelige Finnmark og her hjemme i Trøndelag...

Salat

salat, pastaskruer med pesto, mais, skinke, agurk, tomat, sorte oliven, fetaost og masse paprika i alle farger på toppen...det var lunsjen min i dag...

- nam nam...noen bedre??

En blåveisblogg om våren...

...må alle blogger ha...her er min...

Deilige maidager nå, om enn ikke så varme som vi hadde ønsket, ei heller alt det solstrålende været vi hadde ønsket...men på tross av de snøbygene, slapseværet og kulda som har vært...det er mai!!!...og vi lever her og nå...og nyter det, i fulle drag...

Det er fint vær i dag. Blå maihimmel. Vitner om den gode tida vi har foran oss. Hestehoven har gjort sin årlige plikt. Å solskinne seg inn i hjertene våre, og minne oss om at vinterkalde dager er historie for denne gang...og nå er det blåveis, og hvitveis som våkner til liv. Vakre, vakre står de der og viser seg fra sin beste(og eneste)side. "Snart sommer!!" sier de.

Blåveisen er fredet. Det gjør ikke noe om man ikke kan plukke dem, de gjør seg jo uansett aller best i sitt naturlige miljø. Som små blå glimt av himmelen på jorda. Finn en stubbe, og sett deg ned og betrakt de perfekte blomstene. Som en skatt i skaperverket...

Maidagene har med seg konfirmasjoner og 17.mai...dager som er knyttet til etablerte tradisjoner. Flagg. Nasjonalfølelse. Forventning, fest og glede...nå er vi i gang!!!

- husk at disse dagene, uansett antall varmegrader, vær og vind...de er livet!!

jubileumsblogg...

...dette er mitt blogginnlegg nummer 200!!!! Det har vært et veldig inspirerende, morsomt og lærerikt år. Kun positive adjektiv er knyttet til det å skrive blogg. Man kan formidle gleder, opplevelser og man kan hjertesukke sine nedturer...

Men mine blogger har ofte dreid seg om mat...for det er kreativt og spennende å mat som hobby, om Nord- Norge...for jeg elsker Finnmark, og nå er jeg i ferd med elske Love (Lofoten og Vesterålen) like mye...

Jeg liker også å skrive om jobben min...fordi jeg er utrolig glad i jobben min...den gir meg mye, både på det menneskelige plan, og på det faglige. Dessuten har jeg verdens beste kolleger...og så er det vinklubben, den er ganske nyetablert, men vi er en godt sammensatt gjeng, som skal kose oss og oppleve mye spennende fremover...med 2 freske damer som Randi og Kjersti som eventsansvarlige er det unektelig kriblende å se hva som skjer...

Jeg har som mange vet vært ganske dårlig for en tid tilbake, derfor er mange av blogginnleggene knyttet til det å bruke sanseapparatet; lukte, smake, føle, høre og ikke minst se...jeg ser og jeg ser...skulle jeg en gang miste synet, skal jeg ha sett for et helt liv...

Turer i naturen er neste tema. Turer i fjellet, ved sjøen og i skogen. Jeg elsker å være ute...på bena, i båt, på sykkelen...nyter å være ute i uendeligheten...og så er det familien min, og spesielt ungene mine, de gir meg masse lykke og innspill til gode opplevelser. Jeg er veldig heldig som har dere...gode mammaklemmer er heldigvis godt, om man er 22 og snart mamma selv, eller om man er en gutt på 16 år og 194 cm og når man er lille Tutta på 9...heldige meg!!

Og så blir jeg snart mormor, og det kommer ikke til å gå upåaktet hen her på bloggen, det er sikkert...gleder meg...

Og så er det foreldrene mine, støttespillere og medspillere...kommer med gode ord og ideer. Deler gleder og sorger, og er hjertelig tilstede, selv om avstanden fysiske er på over 60 mil...venner, noe av det viktigste man har her i livet...lykke er knyttet til det å ha venner...ikke så mange, men veldig gode...tror på den uendelige verdien av venner...

Sist, men ikke minst, av mine temaer her på bloggen er Stein...kjæreste, fine du...som jeg er så utrolig glad i...og som etterspør blogginnlegg, er fantastisk raus med ros og inspirasjon...turer, både i nærområdet og nordover(vi elsker Nord-Norge sammen...)og lager fantastisk god mat...det blir nok mange blogger fremover om oss...

-gutta på bildet er Stein, kjæresten min, og den fine lille Sebastian, som er barnebarnet hans...ser ut som de har det deilig sammen...