Moskeneslykke

-er den lykken du kjenner når du kommer til deilige Reine i Moskenes, og vet at her skal du være i mange dager!!

kjæresten min...

...skal sykle til Oslo i morgen...og Tutta og jeg skal kjøre bil. Flinke oss. Og kjempeflinke Stein. Vi skal heie på han. Og så skal vi kjøre til Camilla. Se på magen, der mormorungen bor. Grille(kanskje) og kose oss(helt sikkert)...

- og med det går startskuddet for årets første ferietur...

feriemodus

...er en fin ting. Spesielt når den inntreffer så utrolig perfekt timet, at man et par timer før man er ferdig på jobb den dagen ferien starter begynner å gjespe. Det gjorde vi idag. Og nå...NÅ...er det endelig en etterlengtet ferie...Lofoten roper ikke lenger...

-den hyler...hyl ler...etter oss, hahaha...

full Nav-kontroll!

Vi har det i dag. Det har vært "mannefall" på kontoret(nå skal det strengt tatt nevnes at vi i særdeleshet er et overtall av damer her, men ingrodde ord vanskelig å fornye.. Jeg sier jo fremdeles formann, jeg, selv om det sikkert er stor fy i boka).

Så altså, halve styrken er bortreist, i embets medfør, noen har ferie og noen er syk...og ei blei veldig dårlig på jobb, og måtte dra hjem...så vi er fire her nå. Tilsammen...men sammen er vi sterke(og flinke)så vi skal stå ut dagen med rett rygg, selv om vi er offentlige syndebukker, og har skylda for det meste her på jorda;))

Det er fint vær ute, det betyr ikke regn asså, for den sommervarmen som kom i går, og reiste videre i natt. Mon tro hvor de havner alle de finværsdagene, som er innom enkelte kvelder og hilser på, men er borte når morgenen kommer...de er nok hos de snille...de som fortjener masse deilige sommerdager, og som deler enkelte kvelder med oss andre...fordi de er, nettopp...snille!

De jobber nok ikke i Nav.

-det er kanskje de som deler ut gratis smaksprøver på butikkene, eller som vasker på kontorer eller kanskje det er dem som legger asfalt??... Helt ærlig...jeg vet ikke...

Men jeg håper de blir litt lei av varme deilige, isspisende, badevåte og solbrune dager etterhvert, sånn at vi og får en liten smak av deilighetene før det blir høsten igjen...

-værvarslet for Lofoten neste uke er stabilt...8 grader og gråvær. Men for den som lever sine dager inne i en rosa boble er alle dager bare sol og glede...

endelig litt sommervarme....

...og det er det sannelig ikke ett minutt for sent. Sommervarmen har inntatt vakre Trøndelag. Tror jeg kan kjenne at kroppen er i ferd med å tine. I ferd med ja...legg merke til ordlyden her...
Etter den kaldeste vinteren jeg har hatt i landsdelen, og etter en ditto vår, ble det i ettermiddag sommer. 23.juni!! Sommer!!...og hvor lenge vil den vare mon tro?? Til i morgen??...vel uansett må det nytes... den fordervelige våren har gjort denne sommeren veldig kort. Vet ikke om jeg tar gleden på forskudd nå, men håpet er lysegrønt...sånn som de vårblomstene som ennå blomster langt uti juni, bare fordi det knapt har vært varmegrader før i dag. I ettermiddag...

- trøsten får være at vi ikke har sett en eneste veps, eller en eneste humle eller en eneste mygg ennå...burde jeg sagt tjohei eller noe her??
- gode venner i Drøbak venter på solhungrige trøndere snart:)

yepp...

...sier jeg når noen spør om jeg har blitt hekta på sykling...på tross av motvind, motbakker og motgang i form av for lite energiinntak...er jeg slett ikke motløs...

- bare veldig mottakelig for oppbacking...og det får jeg...

I dag er det akkurat...

...28 år siden jeg ble konfirmert...

-det tror jeg at jeg trenger å bearbeide litt...gammel og snart mormor...

loftssnekkeri...

Vi har en snekker på loftet. Det er helt sant. Og det er søndagsmorgen. Og fra loftet hører vi hamring og boring. Og during og smelling. Og alle slag rare lyder.
Men det gjør ingenting, for vi skal få et nytt rom. Og gleder oss til det. Så kan han bare bråke, for vi stikker ut på sykkeltur, vi...uten regnvær...

- håper bare at skoene mine har drypptørket seg ferdig...alt det andre ble tørketromlet i går...ikke hjelmen da...men alt det andre;))

før og etter...

for lenge siden skrev jeg en blogg om før og etter... I går da jeg syklet tenkte jeg på denne bloggen. Joda, jeg tenkte ganske så mye på regnvær også. Jeg liker ikke regnvær. Not. Ikke i det hele tatt. Og når jeg er ute og sykler( og det har regnet i ett sett i ett døgn...og det regner når jeg starter, og det regner på hele turen)og jeg kommer hjem og er så våt at jeg kan vries opp for hånd, da tenker jeg at jeg skulle vært et par dager i en ørken. Bare sånn for å bli helt tørr...
Men det var dette med før og etter...det er alltid en referanse til et før og et etter...
-sånn som før og etter en fikk barn...og før og etter en begynte å sykle(her kan det også stå før og etter at formen ble bedre)og før og etter jeg var syk....
Det jeg egentlig vil fram til er at vi kan reflektere over våre før og etter, se hvilke muligheter som ligger i disse før'ene og etter'ene, og la det være med å styre retningen på livet vårt. Sånn at våre erfaringer, både på godt og vondt, blir brukt som vår livsvisdom...

-før lengtet jeg alltid nordover...etter at jeg traff Stein, lengter vi nordover...sammen...

Endelig lørdag...

...og i dag er den siste lørdagen før ferien starter. Fredagskvelden var litt aktiv, med klargjøring før snekkerankomst i dag, men aller mest deilig kos. Stearinlys. Rødvin. Varme fra vedovnen(ja, sånn kan jo juni være i dette landet, nesten minusgrader, men varme i hjertet da...det hjelper mot alt faktisk)...
Så i dag blir det en ny vegg her i huset. Heldigvis er det ingen vegg som mangler fra før. Må bare ha en ekstra. Rom til Niclas. (Han som er på ferie i Sverige, med kjempeskrubbsår på hvert kne, og kjæreste og sommerkonsertlykke). Så denne lørdagen er viet til lyder. Banking. Saging.
Jeg tenker at jeg stikker ut på en sykkeltur ganske snart. Og deretter skal jeg møte Kirsten-venninna mi i byen. Skravling på en cafè...dameting...hmmm, bra ting. Nødvendig ting...


-6 junidager til Tutta kommer, 7 junidager til Stein sykler til Oslo(og vi kjører bil)...og 8 junidager til vi er på Reine...

irritabel bruker

det er ikke noe vits i å ringe å kjefte på meg, bare fordi andre har rota bort papirene, det er virkelig ikke det. For jeg har et automatisk lukkesystem inne ørene når jeg er på jobb, som lukker ute all kjeftinga di...så for meg er det bare fuglekvitter som høres...hihi, der fikk du den...og jeg er like glad, og nyter at det snart er helg...

- kjærestehelg, sykkelturhelg, ryddepåplasshelg og ikke minst ventepåferiehelg...blir skikkelig deilig...

Rein(e)lengsel...

Nog finns det mål och mening i vår färd,

men det är vägen, som är mödan värd...

(Karin Boye)

-nedtellingen viser at det er 9 dager igjen til vi ankommer Moskenes, og vakre, vakre Reine...finnes det ord som dekker den forventningen og gleden nok tro???

toppen av turglede...

Sitter og tenker på mange ting. Husker at det var så fint forrige uke, da vi var på topptur i bymarka. Vi har tidlig i vår bestemt oss for at Turforeningens sju topper skulle forseres i sommer. Unni, Stein og Annelis sommertopp-prosjekt...Satt ved frokostbordet og snakket om tur, så kom vi på hvor lenge det var til vi hadde muligheten for å ta en topp. Så vi bestemte oss for å hive oss rundt. I en fei, var vi på tur...

Første toppen var Søremsåsen. En myk start, kan den korte beskrivelsen være. Så var det Gråkallen. Kjørte opp til skistua, så gikk vi opp til toppen. En fantastisk utsikt over byen, fjorden og verden...der og da ble avgjørelsen om topp nummer tre tatt...Elgsethytta. Ned fra toppen. Bortoverbakke, oppoverbakke og nedoverbakke om hverandre. Så vips var vi der også. Belønningen var deilig sjokolade med krem, og kake...heldige oss. Og heldige Elgsethytta, som fikk oss på besøk...

Vi var heldige med været, selv om vi så mange byger, lurte vi oss unna dem alle. Siden har det vært regnvær her. Er jo ikke rart jeg sitter her og koser meg med fine turminner da. Men det blir flere turer snart. Det kan jo ikke gå en hel sommer før det blir bedre vær. Så jeg gleder meg over de turer som skal komme, over de vidunderlige turminner vi har og alle de små tingene som gjør hver dag god og leve. Sånn som fine samtaler. Hadde en fin samtale før lunsjen i dag. Det er godt å kunne dele opplevelser, tanker og erfaringer med spesielle mennesker. Takk for det!! Vi må huske at vi skal leve livet...ikke bare la det passere...

-Unni og Stein er på topp!

lufttomme rom

når mange og sommervarme personer er samlet i et relativt lite rom i 5 og en halv time, en onsdag midt i juni, kan det det bli temmelig stor rift om lufta...og etterhvert er den helt klart brukt opp. Og selv om temaene som blir tatt opp er både interessante, og dels riktig lærerike, er det den oksygentomme lufta det som står i fokus...da var det jammen godt å komme opp på kontoret og vrenge opp vinduet...

- et gammelt jungelord sier at lufta er for alle...hmmm, noen brukte den opp i dag...

Nav-styrkeprøven, -en suksess!

Dagen hadde endelig kommet. Opp klokka 5. Det er vel aldri noen suksess akkurat. Men det ble bare bedre. Turen til Buvika gikk greit. Litt sliten, men helt fin etter motvindsangrep på Øysand. I Buvika møtte jeg først følgebilen, og deretter Jannike, med nøtter og iste som påfyll.

I fint driv sykla vi til Viggja. Der ventet Kjersti og ungene hennes. Med flagg og plakat. Med mer deilig, kald iste, bananer og sjokolade. Fra Viggja var vi fire. Med nye, hvite lille Nav-styrkeprøven t-skjorter og pågangsmot til å forsere den siste mila inn mot Orkanger.

Det gikk som en drøm, til og med værgudene var på vår side...

I Orkanger ventet mange kolleger, og vi syklet sammen oppløpet mot rådhuset. Der ventet en stort apparet, bestående av de øvrige på kontoret. Det var et syn...hvite skjorter, 17.mai-fløyter, flagg og målbanner...til stor jubel syklet vi inn til mål...

Artig. Det blei en skikkelig flott opplevelse, avsluttet med deilig frokost på kontoret...håper å få til tilsvarende til høsten. Vi fikk masse cred for initiativet.

Etter jobb(nå ja, kan det kalles jobb når nettet ligger nede, og arbeidsdagen består av å vente på et nett som aldri kom...), begynte jeg og Jannike og kle på oss sykkelklærne igjen. Da kom nettet tilbake...typisk...men da dro vi asså...

Så da syklet vi tilbake til Buvika...det var en fin tur, god tid, blomster i veikanten, sol og nydelig utsikt over fjorden. Vi ble enige om at vi var utrolig heldige som fikk oppleve denne fine turen. I Buvika blei jeg henta av Stein. Sliten, men veldig fornøyd med egen innsats...over 6 mil på sykkelen i dag. Det går fremover. Og det liker jeg...

-som seg hør og bør, var det ikke mulig å unngå dopingkontroll...men ellers var det stor stemning etter målgang...

Forøvrig venter vi nå...nedtellingen har begynt...12 dager igjen til Lofoten, jeg lengter veldig mye nordover. Og etter å dele vakre opplevelser og samle vidunderlige ferieminner...

lykke er...

å ha gjort en brakinnsats på sykkelsetet, med pakking og med saksbehandling på jobb...
Da smaker det med helg snart!!

Anneli og Stein opplever livet sammen...

det er lov å bruke hodet...

...ser på vg-nett at et lite barn på ett år har blitt påkjørt på en parkeringsplass på Møre et sted. Det stod ikke særlig bra til. Sånne nyheter gjør meg skikkelig lei meg og ganske sint egentlig.
For mange år siden opplevde jeg noe ganske tilsvarende. Niclas var ca 3 år. Jeg og en venninne skulle på shopping. Hun hadde med jentene sine på 3 og 1 år. Den minste satt på armen hennes, mens Niclas og hennes datter gikk foran oss. Ikke langt foran oss, heldigvis, men de to-tre meterene var nok. Plutselig starter en bil opp og begynner å rygge. Helt uten å se seg verken hit eller dit. Niclas bråstoppet, mens den andre treåringen var midt bak bilen. Den som husker hvor høy en treåring er ifht en bil...
Så jeg heiv meg fram, og reiv med med ungen bort. Den ungen blei så redd at hun aldri ville snakke med meg mer. Hun trodde jo at jeg var blitt et uhyre eller noe sånt. Bilføreren,(som var ca 112 år, ikke ante hva speil var og ruset bilen som en dragster) fikk seg en verbal smekk a'la Anneli, før han fikk kjøre videre. Enden på visa var at den lille jenta, på tross av morens iherdige forsøk på å forklare at "Anneli reddet deg fra bilen", aldri så på meg igjen(nesten). Hun har sikkert mareritt om meg ennå...men det gjør jo ingenting, hun var jo like hel...så godt var det...

Parkeringsplasser er skikkelig ekle. Jeg ser ofte små barn som går flere meter foran de voksne. Senest her om dagen så vi fra kontoret en liten en, som ruslet mange meter bak to voksne, som ikke en gang(vi var tre som så det asså!!)snudde seg og så etter den lille tassen, før de kom til bilen. Fikk lyst å rope. Men blir bare stående helt paralysert. Og håpe...
Man kan jo ikke egentlig si noe til dem heller. Det er jo deres ansvar. Men det er et stort ansvar å ha med seg sånne småttinger på tur. Plutselig er de her og der, og plutselig verken her eller der...
-vi får håpe det går bra med den lille. Og hvis en voksen som leser dette, husker å holde minsten i hånda utenfor butikken neste gang, så har denne bloggen hatt sin misjon...nemlig!!
-tenn et lys i kveld, det pleier å hjelpe...

sånn kan det gå

- den lille nav-styrkeprøven har vokst seg ganske stor. I dag har vi vært og bestilt t-skjorter med logo på, og klistremerker til hjelmene. Bare for moro. Men veldig moro. Tror vi tre som står som ansvarlige på en måte, gleder oss mest. Det blir alltid gøy når en får positiv respons på ideene sine. Så da henger påmeldingslista på kontordøra vår, og 16 navn står der og blinker...foreløpig...få med noen til nå, så har vi fått eiere til alle de 20 t-skjortene vi bestilte...
Prøveturen Trondheim-Buvika i går ble en opptur...blir ikke noe problem å sykle til Orkanger, nei...syklet på en grei tid til Buvika, der kollega Jannike serverte iste, og viste frem den vakreste utsikt...deilig med sjøutsikt...heldige dere...og så sykla jeg tilbake til Trondheim igjen. Og det gikk fint, dog litt saktere(motvind og motbakker, kanskje). Så nå er arrangementet i rute. Håper det blir sykkelvær også. Varmt. Sommer.

- ser at de som sykler og trener til Styrkeprøven(den store, og originale)opplever at folk kaster flasker på dem. Håper sånne idioter får som fortjent...
-forøvrig flyr tida...gleder meg utrolig til deilige dager i nord...

Om tre uker går jeg på ferie...

...til Lofoten. Til Vesterålen. Til Hønefoss. Til Horten og til Tønsberg. God mat. Lykke. Glade dager, uansett vær. Barn og voksne som er glad for at de har fri. Og den første sommerferien med kjæresten min...

- og i august blir det Finnmarkstur...

Lille NAV- styrkeprøven

I forlengelsen av alle forberedelser jeg observerer til årets styrkeprøve, Trondheim- Oslo , blir jeg inspirert til å finne på noe morsomt, aktivt og litt krevende, men dog i en meget liten målestokk...
Allerede for etpar måneder siden(da jeg begynte å sykle), la jeg frem forslag til mine romkamerater på jobb om at vi skulle sykle til jobb en dag før sommeren. De applauderte ideen, vel vitende om at jeg er ganske glemsk, og håpet nok at det ramlet ut av hodet mitt etter første helg. Men den gang ei!! Så nå er ideen blitt til en konkret plan...
I går på jobb ble dato satt, 15. juni!! ...og vi fikk oppbacking fra våre kolleger...noen skal sykle deler av ruta sammen med oss. Sprekt!! og noen tar ansvar for supporterdelen, slik at de flinke syklistene får den honnør de fortjener...og sist men ikke minst har et team sagt seg villig til å arrangere felles frokost til alle etter rittet...og Morten på kontoret har utnevnt seg selv til arrangementsfotograf og følgebil fra Buvika. Heldige oss, og heldige han som har så spreke damer på kontoret...

- små ideer kan noen ganger bli ganske store...
- Snart helg her nå. Blir deilig!!

En konsekvens...

...av all min sykling er at jeg får se masse eksempler på hundeeieres omfattende nye hobby; å kaste fra seg svarte drittposer overalt, både midt på gangveien eller i gata, eller i grøftene...
Et særdeles interessant fenomen dette. Å gidde å ta opp dritten. Opp i posen med seg. Og så hive den fra seg igjen...
Jeg prøver å forstå det, og kan strekke meg til å forstå at det kan være litt flaut å plukke opp dritt(men det er jo ens egen hund??), men det med å hive fra seg posen, der stopper det for meg asså...er det flaut å bære en svart drittpose??? Javel...er det der det ligger har jeg et forslag. Ta med en ordinær bærepose da, og putt alt oppi, ingen vet om det er en drittpose eller en flaske farris som ligger oppi der...og hvis det skulle være behov så kan man jo ha en melkeliter oppi...sånn for syns skyld...

- ja alle hundeeiere...som kaster bæsj...nå har jeg og Stein lagt føringene for videre god sommer langs veien for dere...god tur!!!