På grunn av en jentefotballturnering blei planen om en Møretur med gode venner i begynnelsen av september, omgjort til en en trivelig hytteinvitasjon på fjellet...
Det gjorde ikke vondt asså:)
Vi pakket med oss klær, godvær og godt humør, og satte kursen sørøst mot fjell og vakre vidder. Sør- Trøndelag har så mye vidunderlig natur, det er bare å forsyne seg...
Fredagskvelden gikk med til å rigge seg til, spise mat sammen og ha det bare helt fantastisk hyggelig. Vi er så heldig som får dele så fine opplevelser. Lørdagsmorgenen fikk vi virkelig se godværet vi hadde pakket med oss. Varme, sol og vindstille. Fjellet som rødmende brisket seg og viste seg frem fra sin aller beste og fargesprakende side...Sjøen som lå som et speil, og speilet både himmel, fjell og skyer...
Stein har plassert seg midt i mellom himmel og hav, skyer og varme...
Jeg vet at han har det godt inni seg her, og nyter å kunne sanse alt det fine...
En søt liten båt som bor på fjellet. I blant kommer det et par herlige og tøffe jenter og plukker den fram fra naustet, og lar den få kjenne hvordan det er å seile på det store havet...båtlykke!!
Søte tær også forresten, tenker at den jenta koser seg med bare tær i sanda...
Et hyggelig pusterom i hverdagen, den klareste og reneste luft en kan tenke seg, gode venner og stressfri og befriende atmosfære...
Etter iherdig øsing(det hadde vært et ekstremt regnvær i området i en periode før vi kom), blei båten klar for båttur. Store og små ombord, og kursen gikk ut på sjøen, det det ikke var en krusning. Innimellom så vi en og annen død lemen, men det er jo helt naturlig når det er lemenår, og livet i villmarka går sin gang på tross av om vi observerer det eller ikke... Forgjengeligheten i evigheten...
Etter å ha utforsket en "øde øy", og tøffet til land igjen, gikk vi på tur på fjellet. Jentene fant en dam med rompetroll, og den fanget såpass interesse at noen videre fjelltur blei lite spennende. Det kan man jo i og for seg forstå. Så det blei en rast oppi lia, med sjokolade og te, og så sprang 3 lykkelige jenter ned til rumpetrolldammen igjen, mens vi voksne trasket oss videre oppover, mens vi støvsugde skogbunnen for lekre røde tyttebær og skogens gull, kantareller... undertegnede har aldri vært noen sopplukker... men er nå innehaver av en ny tittel;
kantarellplukker. Jeg plukket hele 24 pene, gyldne og lekre kantareller. Det var faktisk en spennende opplevelse å leite etter kantareller, når man finner mange...
Vi entret fjellet med en følelse av å være på toppen av verden, og fikk se flotte fjellområder i alle himmelretninger. Jeg har ingen problemer med å forstå at man får sjelefred og ro av å være her oppe. Og at det føles godt å ha et sånt pusterom, vekk fra hverdagens stress, både med klokka og med arbeidsoppgaver...
Om kvelden fråtset vi i deilig gresk lammestek med herlig garnityr og god drikke. Og så tente vi bål og lekte mørkgjemsel rundt hyttene. Det var kjempemorsomt. Jeg kjente på morsom kribling i magen da det var fare for å bli funnet. Det var mye latter og hoiing...
Den ene gangen satt jeg bak slipesteinen til begge beina dovnet bort, og da måtte jeg bare opp, og sånn holdt vi på i mørket...
Om kvelden spilte vi kort, og så sang jeg meisemelodi med ungene, sånn at de plystret i alle refrengene... de var veldig gode meiser, og lærte fort(sånn som meisunger gjør)...
