Hjemtur, -men ikke en nedtur...(bare litt)

Etter å ha sjekket værmeldingen grundig(hver time nesten), det siste døgnet før avreisen, ble planen om å kjøre kystriksvegen skrinlagt. Hvem gidder å bruke 3 dager på å kjøre den i øspøsregn og tåke og ikke se noenting av herlighetene?? Ikke vi ihvertfall.
Så vi har lovet oss selv å ta den ved neste mulighet, og håper det ikke blir altfor lenge til.
Valget falt dermed på vår kjære bror i øst. Vi valgte dessuten å starte med å kjøre til Sortland, over brua og ned til Lødingen. Bildet er tatt fra ferga Lødingen- Bognes, og ansiktsutrykket er noe midt i mellom glede over nuet, og tristhet over å reise fra vakkerheten...

Ved Kobbelv Vertshus nord for Fauske tok vi inn første natta. Selv om beliggenheten var nært opptil E6, hadde de klart å lage en fin plass, med fine rom, god mat og trivelige omgivelser. Etter middag tok vi en rusletur i området, og så denne fossen, var inne i en togtunnel som tyskerene laget under krigen, som en del av den planlagte forlengelsen av nordlandsbanen, samt en snartur ned til vannet, der det lå noen båter og var fine steiner(jada, min også). Vi er flinke til å få med oss opplevelser underveis. Det er ikke lurt å bare fare avsted når opplevelsene underveis er ferien, er livet, og er lykka...

Fiiine fossen...(med selveste E6 over seg), og et troll midt inni seg...

Neste overnatting var i Sverige. Vi kjørte inn i Sverige ved Graddis, og sørover langs Midtlandsveien. God vei, og koselige småbyer. Som de fornemme Dorothea og Wilhelmina(den siste har alldeles utmerkt systembolag, som innfridde våre forventninger 100%). Planen var å komme til Strømsund før natta, for jeg er så glad i den plassen. Det er noe med brua, og elven og områdene rundt jeg liker så godt. Vi fant oss et brunt motell, som sikkert hadde huset mange countryartister og sånt opp i gjennnom årene, men som allikevel hadde aldeles grei service, senger og mat. Dessuten traff vi en av Steins barndomskompiser med dame, så vi gikk på restaurant og slo oss løs med gresk aften i matveien, og kald pils kjøkkenveien...

En kjempetrivelig kveld...

Bildet over er tatt fra brygga i Strømsund dagen etter, der vi for andre året på rad benket oss med en bedre lunsj... vi har ferie, vi stresser ikke fordi vi nærmer oss Trondheim. Det er en fabelaktig god ro over dette stedet, og jeg tror det syns av bildet... vi har kjeks og ost og glede...kan man ønske seg mer?



...men lykke varer ikke alltid evig:

Vi bestemte oss for å bo i Åre siste natta, og tok inn i en av skileilighetene i sentrum. Etter å ha innlogget på rommet, bestemte vi oss for å kjøre opp til Åre fjellgård, for å se på utsikten. Det skal nevnes at vi faktisk kjørte opp til Copperhill først, ikke først og fremst for å leie rom, men for å se på anlegget. Det er enormt flott!! Og utsikten ditto... menn det åpnet ikke før dagen etter vi var der, så det blei med turen opp.

Vi ble sittende på verandaen på Åre fjellgård en god stund før vi kjørte ned til sentrum for å handle til frokosten. Da vi kom til sentrum tok vi en kjapp avgjørelse om å handle på Ica i jernbanestasjonsbygget, og vrengte inn i parkeringshuset. Det skulle vi absolutt ikke gjort!!! For da vi var på vei inn hørtes det ut som huset raste ned i hodet på oss, og ting fløy rundt hele bilen. Grusomt, men sant, vi hadde glemt begge to at vi hadde syklene på taket... de som hadde bodd der hele ferien, og aldri vært i nærheten av å bli glemt...

Så vi pakket sammen en nokså hel, og en nokså uhel(faktisk knekt i ramma to steder)sykkel. I i bilen med seg. Sete, reimer til stativet og alt annet sånt smårusk som har det med å ligge strødd omkring etter en slik ulykke. Og så gikk vi inn å handlet...

Og så bestemte vi oss for at de tre siste dagene av ferien skulle vi nyte uansett, så vi gikk på biffrestaurant og spiste biff(som imidlertid var fantastisk god og mør, som seg hør og bør på et steak house), og drakk øl...

Dagen etter gikk turen hjem til Trøndelag og Trondheim, med stopp på Storlien for å svenskshoppe litet...

- så ferien blei en eneste gedigen opptur, kun en liten nedtur på hjemtur, det kan vi vel konkludere med nå, etter å ha vært hjemme i noen uker. Og bilen er rettet opp og lakkert, sykkelstativet reparert(delvis) og sykkelen kondemnert...

Nå blir det ikke ferieblogging før i mars...