...jeg må jo skrive noen ord til deg. Du som av utseende er nokså liten og nokså unnselig. Forholdsvis stille og rolig er du også. Hører nesten aldri et pip fra deg. Ikke er du kravstor heller. Beskjedne krav må jeg si... men en god venn som sagt.
Sånn som vi går kveld. Da vi var på spinning sammen. (Ja, for en god treningspartner og turkamerat er du virkelig). Da var du så tålmodig med meg, lot meg holde på i samfulle 90 minutter uten et pip. Men da peip du. Du nesten skrek av skuffelse da jeg skrudde deg av. Og i dag da vi skrudde deg deg på igjen, kunne du fortelle resultatene fra gårsdagens treningsøkt. Og den blei godkjent. Definitivt.
Ærlig er du. Veldig ærlig. Det nytter ikke å sluntre unna når du passer på. Og det er godt min kjære lille oransje og blå Garmin. Du er kjempeflink!!
- og jeg lover; - i morgen blir det spinning igjen. Og så blir det skitur til helga. Gled deg!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar