Et magisk øyeblikk

På tross av at nyttårforsettet mitt var å blogge mer, blei det mindre... Mye mindre. Mye, mye mindre... Og årsaken er ikke at jeg ikke har tid. Og heller ikke at jeg ikke orker. Eller vil...
Å neida, årsaken har vært at oppsettet på bloggen blei endra, og at jeg ikke greide å logge meg på.
Så da prøvde jeg en gang eller fem den første uka, og en gang eller to uka etter, og kanskje til og med en gang uka etter det. Men så gadd jeg ikke prøve mer. For så tålmodig er er jeg faktisk ikke...

Så gikk det dager. Så gikk det enda flere dager, som blei uker og til og med måneder...
Så. Plutselig i dag fikk jeg et innfall, jeg ville prøve igjen...

-og vips her er jeg...

Berlin i bilder 2

 Vi bestemte oss som sagt for å reise vestover i byen, og fant ut at det kunne være på sin plass å se et ekte tysk slott. Charlottenburg slott. Overådig vakkert, med en fantastisk slottshage, som allerede stod i vakker blomstring...snorrette stier, søyler og fontener...

Snorrette alleer og hekker

 ...og en aldri så liten karpedam... i bakgrunnen skimtes et hvitt hus. Vi ruslet rundt dammen, og tilfeldigvis havnet vi utenfor dette huset. Da vi så at det kom folk ut, ble vi litt nysgjerrige på dette rare runde huset. Så vi gikk inn, og havnet i et eventyr av en porselensutstilling fra slottet som tok pusten fra meg. I toppetasjen hadde de utstilt gamle servier i oppbevaringskofferter, som var foret med silke og hadde rom for hver enkelt servisedel. Til og med hvert lokk hadde sitt eget rom. Det var så detaljer og lekkert at undertegnede ble målløs(uvanlig tilstand:). Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke gikk de tre etasjene ned og kjøpte meg et "lov og ta bilder", men jeg vet at da har jeg en god grunn til å komme tilbake til vakre Berlin og de gamle koppestellene...

Blomsterflor i april

Etter å ha rusler rundt i Charlottenburg slott hage, fant vi det like godt å ta t-banen til endeplassen Spandau. Det var definitivt et klokt valg. Det første vi møtte da vi steg av var dette gedigne rådhuset. Rathaus Spandau. Oppført i perioden 1410 til 1413(fikk da med meg noe). Det er et enormt stort og ærverdig bygg. Rett over gata hadde de en iskiosk, som solgte deilig is. Så satt vi der da med henholdvis nøtte- og sjokoladekulene og bringebær- og sitronkulene våre...
Vi ruslet rundt i den gamle bydelen, der vi blant annet gikk inn i St.Nicolaus kirken. Den var vakker både interiør- og eksteriørmessig. Tilslutt droppet vi inn på en restaurant og kjøpte middag. Stor øl, snitzel og fersk asparges...joda liver er virkelig verdt å leve.
Det er virkelig en del av eventyret, det å kunne reise på måfå og få meg seg litt av det andre byene har å by på også. Det kan være plan dette. Å holde av en dag på reiss til et lite eventyr...

-livet er en reise. Vi vet ingenting om morgendagen. Vi må være bevisste slik at vi hver dag har opplevelser og gleder. Og gleder andre med å være til...

Berlin i bilder 1

 Julegaven fra meg til Stein var en tur til Berlin. Akkurat en uke etter Stockholmsturen. Vi fløy direkte til Berlin fra Værnes, og kom frem tidlig på dagen. Vi kjøpte oss en smart 72 timerspass, på all kollektivtrafikken i byen, etter råd fra en kollega. Det var meget smart, og ble godt utnyttet. Her sees hotellet. Hotel Concorde, ikke langt fra Bahnhof Zoo. Her bodde vi i nærheten av alt. Og det vi ikke bodde i nærheten av tok vi tog eller t-bane til-

 Vi hadde god tid, og ikke lagt så mange konkrete planer. Bare av vi som begge var førstereis i Berlin ville se noen av de kjente turistattraksjonene. Den første dagen ruslet vi bare i Kurfurstendamm, og litt smågatene rundt. Og avsluttet med middag ute og rødvin inne(på rommet). Dagen etter, etter en deilig frokost, tok vi toget til Alexanderplatz. Planen var å få meg seg noen attraksjoner her. Som nevnt i en tidligere blogg, vat TV-tårnet stengt, men vi mistet ikke mot av den grunn vi nei... Som man kan se fikk vi med oss Brandenburger Tor og fikk ruslet Unter der Lindten. vi fikk besøkt Radisson blu for å se den enorme akvariumet, som Niclas hadde snakket så mye om, samt Berlinerdomen som ligger vegg i vegg. Vi gikk til Potzdaamer platz, og videre til Berlinmuren. Det var en opplevelsesrik dag, og viser at man i praksi kan gå mellom nesten alle severdighetene...

 Vi var også på båttur på Spree. Da fikk vi en annen vinkel på severdighetene, samt at vi kunne sitt inntil hverandre med en kald øl, og bare bli fraktet avgårde...

 Hadde jeg vært skikkelig flink, hadde jeg husket hva dette frihetsmonumentet het. Men så flink er jeg ikke. Ikke i dag. Men det kommer. Dette bildet er tatt etter en fin rusletur i den enorme parken som ligger i hjertet av byen.

For en som er en smule opptatt av interiør, og langt over gjennomsnittet glad i lilla, er dette bildet fra toppkafeen på Europas største kjøpesenter(de sier så...) bare et must. Sjekk de lekre detaljene...


Etter en kjapp vandring rett etter åpningstid på Ka de we, der vi fikk se sjokolademobiltelefoner og masse deilig mat, bestemte vi oss for å hoppe på et tog vestover....

-Anneli og Stein opplever livet sammen...

Stockholm-julegaven

Utsikt fra 3.balkong. Etter å ha fått igjen pusten, og stablet mine lange ben, gikk det bare en vei... mot den ultimate musikkopplevelsen, med handa inni kjærestens...

De kunne jammen lage operaer før i tida asså...

Lysekrona si...

Verdens beste superkjæreste poserer foran Kungliga opran(legg merke tide den sterke tidevannsstrømmen under brua.)

Stein og Anneli på vandring i Gamla stan. Livet er godt.

Vi ga hverandre reiser i julegaver i julen, og nå er disse gavene brukt. Stockholm-julegaven fra Stein til meg med inkludert Carmen i Kungliga opran, ble en formidabel suksess...

Vi reiste direkte til Arlanda fra Værnes, og tok toget inn til byen. Sjekket inn på hotel Sign, som hadde perfekt beliggenhet midt i byen. Ettermiddagen brukte vi til å rusle omkring i nærområdet, og gjøre oss litt kjent. Og avsluttet med rødvin og godteri på hotellet:)

Lørdagen våknet vi til snøvær, og drøyde utover formiddagen, før vi atter kastet oss ut i bylivet. Først gikk vi til Stureplan, deretter til Østermalmhallen, hvor vi hadde hørt det skulle være så mange spennende matopplevelser. Og det var helt riktig. Det hadde noen tusen andre også hørt, så det var trangt om plassen. Vi fant oss heller en koselig liten lunsjbar nedi gata.

Deretter gikk vi til operaen. Det var en fin romantisk tur i et Stockholm som hadde gått fra snøbyger på morgenen til vakker sol på ettermiddagen. Carmen i operaen var opplevelse av de sjeldne. Sprekt, vakkert og modernistisk. Og hvilken ramme...bygger har en sjarme og en sjel uten sidestykke. Vi satt på 3.balkong. Helt ytterst. Det tok 10 minutter før jeg fikk kroppen såpass i vater at jeg kunne begynne p nyte opplevelsen(høydeskrekk er ikke godt), men derfra gikk det kun bratt oppover i opplevelsekurven.

Om kvelden ruslet vi i Gamla stan. Det var en flott opplevelse. Trange gater og smug. Masse sjel. Spennende butikker. Og så endte vi på en spesiell restaurant med rødvin i glasset og deilig lam på fatet... og en deilig trøffel til dessert...kan man ha det bedre?

Søndagen tok vi banen ut av byen for å besøke Steins tante. Det var kjempekoselig, og sola skinte, og våren var kommet, og hjertet er fullt av varm glede...

-vi kommer igjen Stockholm...bare vent:)

Det er aldri for sent...

Årets tur til Gran Canaria ble en ren nytelse. Deilig sol og varme. Deilig mat. fine opplevelser, og ikke minst lange late dager på solsengene. Bildet over er tatt i fiskerlandsbyen Mogan, som forhåpentligvis får beholde sin status og identitet som dette, og ikke blir invadert av hoteller og turister. Det er en vakker liten plett, bare noen kilometer fra Amadores. Herlige små gater, med små bruer. Litt Venezia-aktig faktisk. Men sko og parfymebutikkene var førsteklasses, og båtturen hjem var helt vidunderlig...

Sammen med Siv og Atle hadde vi også en deilig rusletur i den gamle bydelen i Arguineguin. Det er facinerende hvor lekre og avstemte fargene på husene er. 

Min kjære har plassert seg(blitt plassert) på en steinhval i parken på den kunstige øya utenfor Lynghotellet. 

Dette er virkelig blomsterkasser med både stil og sjel...

Berlin er et drømmested!!

Idag har vi gjort Berlin. Vi har tatt to, trikk og T-bane... Vi har kjørt båt på elven Spree med iskald pils i hand og sola i ansiktet. Vi har nytt synet av utsprungne blomster og trær og sett endene kose seg på elva. Vi har etter Niclas' anbefaling vært og sett på det gigantiske akvariumet inne i lobbyen på Radissonhotelket på Alexanderplatz, og Berlinerdomen vegg i vegg. På grunn av vedlikehold kom vi ikke inn i det enome fjernsynstårnet( like bra eller???) og på grunn av at vi ikke hadde forhåndsbestilt billetter kom vi heller ikke inn i riksdagen. Men restene etter Berlinmuren fikk vi se, og Potzdamer platz og Unter der Linden. Vi har spist deilig pizza i solveggen på sistnevnte, sammen med iskald øl ...tenker morgendagen blir like fantastisk. Berlin er en by å anbefale. Virkelig...

Ich bin ein Berliner...

I hvertfall er jeg en Berlinturist. Ganske snart faktisk. Jeg funderer virkelig på om Berlin er så bra som mine gode kolleger forteller meg. Hvis det er det, kan muligheten for at jeg blir en Berliner flere ganger absolutt være tilstede...

- Trondheim er nok ennå mere vårlig når Superkjæresten og jeg kommer tilbake, ilag med trekkfuglene:)

Mammas jungelordbok

Unni mener at jeg burde skrive bok. Mammas jungelordbok. Der alle mine rare ord og snodige uttrykk blir skrevet ned. Også kalt jungelord, Det syns jeg kanskje kunne vært morsomt...

Påsketid = bedre tid

For første gang har det gått en hel måned uten at jeg blogget, og det til tross for at nyttårsforsettet mitt var å blogge mer... Det gikk bare en måned da. Før forsettet var nedlagt. Sånn er det med forsetter tenker jeg. De er resultat av endringer man ønsker å gjøre, men det kreves innsatsvilje, tid og rom for å gjennomføre. Jeg tror det er tida det har skorta mest på. Til meg i hvertfall.

Så nå skriver vi påska 2012. jobbepåske/ bypåske/ hjemmepåske. En får være glad for at det ikke er sol og plussgrader når en sitter kontoret. Da hadde det vært litt verre. Samtidig må en jo unne sine kjære kolleger en fin ferie... Kompromisset må være at alle får finvær på rød-dagene i slutten av uka. Lenge leve langfredag:)

- god påske (så skal jeg bruke litt av påska på å finne ut hvordan jeg skal sende bilder inn på bloggen...)

Ikke prøv dette...

Dette er en advarsel. Ikke prøv dette!
I dag er det "kakefredag" på bordet vårt på jobb. Noe som i praksis vil si at vi 3(ja, for vi er bare 3 forløpig), skal ha med oss kake. Helst hjemmebakt da...
Og i dag er det fellestrening for alle 3T'ere på jobb. Noe som i praksis vil si at vi må huske å ta med oss treningsbag.
Så kakedeksel med Oreokake, treningsbag pluss den vanlige jobbsekken var mitt bussfølge i dag. Ikke prøv det!!
Jeg fant en krok der det var plass til kaka, så presset jeg bagen inn bak den,, og tilslutt plasserte jeg sekken foran bena, mens jeg stod og balanserte hele den humpete veien til byen...

- dagens lærdom er knyttet til å lage gode løsninger underveis, når man har gjort det radbekkende stuntet å velge både kake og bag...

...og bussjåfører også...

de trenger å skoleres litt i blant...
I dag stoppet bussen etter tre holdeplasser. Og der stod vi da... sjåføren kikket litt i speilene og bakover bussen...
Etter 6-7 minutter gikk jeg frem og spurte om han ikke kunne informere om hva som skjedde. Ta tok han mikrofonen og sa at vi ventet på... resten var det ikke mulig å få med seg. Så vi sto det, og sto der... til vi hørte et høyt smell, og så begynte bussen og kjøre( det må nok ha vært noen baki et slags motorrom eller noe)

- alt for informasjonsplikten!...

Kapittel 1

Dette er kapittel 1 i føljetongen "Anneli oppdrar sine medpassasjerer på bussen". Ja for en føljetong må det jo bli, når jeg aldri klarer å ti stille eller handle når jeg ser noe som må rettes på...en handlingens dame;)

I går tok jeg bussen til et møte på Lade. Inn på bussen kommer en mor med et lite barn i vogn. Hun setter vogna på vognplassen, og får øye på en venninne eller noe lignende, hun kjenner, og går bakover i bussen. FRA ungen i vogna, og UTEN engang å sette på bremsene. Etter klemming og kyssing( tradisjon??)med venninna(eller noe lignende), blir hun stående å snakke med henne med ryggen fra vogna, 5-6 meter unna....så da bussen begynner å kjøre, kommer jo vogna seilende da, uten at hun reagerer... men det gjør derimot denne dama. Jeg ber henne pakke seg fram og sette på bremsene på vogna, og passe på ungen sin. Hun stormer frem og fanger inn vogna, setter på bremsene og står resten av turen og holder i vogna mens hun ser på meg med forurettet blikk... naboen min på bussen, en guttt på rundt 16-17 år sier; "det hadde hu godt av"
... og det kan jeg saktens si meg enig i...

Men det var ikke nok med denne ene episoden i går. For da møtet var over, og jeg skulle ta bussen inn til byen igjen havnet jeg i en ny situasjon. To holdeplasser etter der jeg gikk på, ligger en videregående skole. Der kom det på sånn cirka 200 ungdommer. På neste holdeplass kommer det på en blind mann. Det rare er at ingen, jeg gjentar ingen, av ungdommene fremover i bussen reiste seg. På tross av hvit stokk og øyne som stod til alle kanter(på en gang). Så måtte jeg jo ta affære da. Jeg sa til min sidegutt(ca 17 år); " jeg går fram og henter han blinde, så han får sitte, så kan jeg stå, mens du sitter her ved siden av han". Som sagt så gjort, men da jeg kom tilbake til plassen sa sidegutten at jeg bare kunne sitte der, for han kunne stå. En gryende gentleman asså, bare han fikk litt starthjelp...
Så både jeg og den blinde mannen fikk sitte til byen, og da burde jeg jo være fornøyd. Så da jeg i byen gikk over på den andre bussen, og så en ung gutt som hadde sekken ved siden av seg på setet, på tross av at bussen var stappfull, og til og med gamle damer sto(ikke jeg asså, jeg sto, men er ikke så gammel:)... da blei jeg skikkelig sur... men jeg sa ingenting. Nok er nok på en dag...

- så da var jeg vel litt flink da, ihvertfall når jeg ikke sa noe;)

Skitur i vente

Værmeldinga er sjekka. Ski, staver og støvler funnet fram. Bager og varmt tøy er klargjort. Nå venter straks årets store vinteropplevelse. Vi skal nyte deilige januardager i nabolandet. Håper på gnistrende opplevelser, både i bakken og "after-ski" på hytta.

Det er så herlig å komme seg litt bort. Og det er så fabelaktig vakkert der på denne tiden. Glitrende vakre hvite fjell, blå himmel og fine opplevelser sammen. Regner med å kunne komme med fotodokumentasjon i etterkant...

- snart helg nå:)

Ny kalender i dag

full av nye hvite, rene ark som skal fylles med hva dagene måtte bringe i året som kommer. Nå skal det sies at januar allerede etter kort tid var delvis full. Av samarbeidsmøter, statusmøter, avdelingsmøter, kontormøter og alle slags andre møter som stikker innom i denne jobben.

I februar derimot er det mindre. Foreløpig. Men det kommer nok. Som et lokomotiv som ikke lar seg stanse kommer avtalene dundrende imot meg. Men som den systematiske arbeidssjelen jeg er koster jeg (stort sett) oppgavene unna skinnegangen i siste liten før toget kommer... Hehe, det var litt vel billedlig kanskje, men faktisk ganske beskrivende...

Men i mars. I mars. Da blir det mange hvite ark ... da er ikke verken møter eller andre arbeidsrelaterte oppgaver som skal kostes unna. Da er det bare kos i 14 samfulle vårdager. Under en blå sommervarm himmel. Laaangt vekk fra Bartebyen...

- da står det kun et ord: FERIE!!!!

nyttårsforsettet

-det bør bli at jeg blir flinkere til å huske blogginga:))