mmmm.....

Etter en tur til Orkanger, smaker det veldig godt med varm kyllingsalat, nystekt foccaciabrød og pesto......(gammelt jungelord)

Henta

Barn har en egen måte å bruke språket på. I barnehagen blir de for eksempel "henta".

Unni, du er henta, ropte de når hun blei henta. Og Unni slapp det hun hadde i hendene og løp hvinende nedover skråningen til den som sto i porten for å hente.

Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg, da håper jeg at det vil skje....

nøyaktig slik....

Ventetid

Den som venter på noe godt, må ofte vente lenge....

vær-rasling

Meterologer er noen ordenlige surrekopper....nå har de lovet godvær i Trøndelag(..og hele Norge ellers også forsåvidt) i hele pinsen. Vi har forberedt oss med grillmat, griller, sommertøy og solkrem...og bare venter, og venter....hvorfor i alle dager måtte de love sol og tropevarme, når det vi ender opp med er gråvær, vind og kaldt. Som sagt tidligere er det ikke varme klær det er manko på hos meg, men det blir liksom ikke helt det samme å sitte ute og grille i 2 kalde varmegrader. Nei, meterologer; ikke rasle med godværssablene før dere er sikre(..og det er dere jo aldri)ergo, blir det aldri!! La oss heller bli overrasket....litt sånn, vi gjetter været dere...

Smil

Det er så deilig å ha noen å smile til. Og le med. Hver dag.

å sykle til et fjell

Snøhetta. Dovrefjell lokker. Høres utrolig fristende ut, et fjell å bestige(dog verken det høyeste eller farligste)og en utsikt å beundre. Og utgangspunkt for en vakker tur jeg fikk i går. Jeg erobret ikke noen topp, kom meg bare til Snøheim, turisthytta ved foten av fjellet. Men bare å komme seg dit var en fysisk utfordring som hele kroppen kjenner i dag. Motbakke i 13 km, det merkes!!.....den siste kilometeren var så slitsom. Men på toppen fikk jeg servert varm kyllingkarrigryte, og da kom energien galopperende tilbake. Nedover igjen var en lek...neste gang blir det overnatting og tur til toppen av Snøhetta. Gleder meg. Gleder meg også over at Jarle er på sykehus i Kathmandu....etter forholdene i grei form..

Tenker på en gammel venn

I dag tenker jeg på Jarle, Håvard og Elis bror, som ble funnet i morges i Mount Everest. Nå er det kritisk for ham.....jeg har tent et lys i Vår Frue kirke for ham og den fine familien hans....

Snart sommer

For oss som står opp tidlig er sommeren en fin tid. Man kan gå ut på verandaen med morgentekoppen og kjenne hvor deilig det er å ha sol og varme rundt seg. Nå bor vi jo i Trøndelag, så vi vet jo at sommeren er mer enn 20 varme og sol. Faktum er at vinterklærne aldri blir hengt bort, bare bak....

Men uansett er sommeren deilig, og dagene lyse og lange. Hvis man vender ansiktet mot sola, vil alle skygger ligge bak oss...

Askeblå eller Himmelpott????

Det å gjøre valg er ikke så enkelt. Det er ikke alltid så lett å være 8 år heller. Og være 8 år og gjøre viktige valg ,er i hvertfall ikke enkelt.....spesielt når det står mellom Askepott og Himmelblå på DVD...

Fridag

Hvem er det som står opp klokka kvart på seks på morgenen når det er Kristi Himmelfartsdag, og fridag? Hvem er det som lager en deilig omelett med vårløk og soltørket tomat og pakker ned i en sekk? Hvem er det som steker hvitløksbaguett og lager te og pakker ned i den samme sekken? Hvem er det som klokka halv sju på morgenen når det er Kristi Himmelfartsdag og fridag, kjører ned til fjæra og spiser varm frokost med bølgeskvulp og fuglesang som eneste aktør i lydbildet? Nesten alene i verden....det er vi det....

En god dag

Den gode samtalen trenger ikke nødvendigvis være den gode samtalen fra starten. Det kan begynne som en ugrei og vanskelig(..men kanskje veldig nødvendig)samtale. Så begynner man å sortere litt, snakke om det som er vanskelig(her ligger gjerne utfordringene), og tilslutt prøve å finne ut en løsning. Da blir ofte resultatet at ting går seg til, og samtalen ender godt. I dag hadde jeg en god samtale, i dag ble det en god dag........

sover du??

Jeg har sansen for travle dager. I en positiv forstand. En sånn travel dag var idag. Tidlig opp, på jobb og så hjem...endelig hjemme gleder jeg meg til å stupe under dyna og ta en velfortjent blund....men, hva skjer???? under dyna må det være sukker...eller kaffe...eller noe annet som gjør meg lys våken. Hva gjør man da?? Jo man snakker med en venn på telefonen i en time...

og 17.mai ble det...

...med alt som hører til; barn, tog, flagg, god mat og drikke, og sist men ikke minst gode venner.....

17.mai

Hvis bare bunadsskjorta blir passe stekt, kaka heist opp i tide, ungene strøket og flagget badet, så blir det 17.mai for en stresset dame som venter gjester etter toget....god 17.mai!!!

Skottland og sånt

På ungdomsskolen ble jeg forelska i Skottland. Uten å engang ha vært der. Grunnen til det heter Kristiansen. Husker ikke fornavnet, men han var en av de skikkelig greie lærerene. Lærer Kristiansen og kona hadde vært på bryllupsreise i Skottland og blitt fullstendig hektet på landet. I undervisningen ble denne kjærligheten til Skottland overført til 25 (egentlig ganske fæle...)elever som ble fullstendig fascinert av hans evne til å formidle. Vi laget collager, hadde rollespill og lærte sanger(på dialekt). Dette var tidlig, før prosjektarbeid( les; gruppearbeid) for alvor fikk innpass i skolen. Fikk et flashback på dette når jeg så noen plakater på Ikea idag....Den godeste lærer Kristiansen på Jevnaker Skole var forut for sin tid....lurer på hvor mange av hans elever som har vært i Skottland. Sikkert mange...men ikke jeg da. Søren og!!

store dimensjoner

Da jeg var liten var jeg veldig redd for stjerner. Og planeter og meteoritter og alt annet som beveget seg oppe under den veldige himmelhvelvingen. Mange lo nok litt av det( fy dere!!), men etter at jeg ble voksen har jeg faktisk forstått litt hva den redselen var. Det var en reell redsel for den voldsomme dimensjonen dette skaperverket har. Hvor liten jeg egentlig var..og er, i dette enorme, veldige, uendelige verdensrommet. Det er ikke rart en som liten ble redd, blir nesten det ennå jeg..

Jungelens tulipan

Det finnes et bittelite barnekor. Mitt barnekor. Hver mandag øver vi på sanger, spiller på forskjellige instrumenter og spiser deilig kveldsmat sammen. Det er veldig koselig. I kveld var vi bare fire barn, tre tøffe gutter og ei tøff jente. Vi sang morsomme sanger og vi snakket om spennende ting. Sånn som jungelen og spøkelser( som visst egentlig er mormors laken på et tørkestativ...). Når et av barna laget jungellyder på trommene, skulle de andre gjette dyret. Først laget en av guttene tigerlyd, så måtte vi være veldig stille og lytte etter neste lyd...hysj.....hva hører vi??.....en liten gutt på snart fire fingre(om 10 dager)tenker og lytter, så kommer det:..en løve?nei, en puma?..nei det er en TULIPAN!!!!!.......heldige oss...

I dag har jeg lært...

...at uansett hvor hyggelig man spør og hvor pent man legger fram en ting, vil man noen ganger møte en massiv motstand.......

Snillhet er dyd

Mange mennesker er snille. Noen er ikke det!!! Enkelte mennesker er fylt av så lite snillhet at de bruker all sin tid på å gjøre livet surt for andre. Enhver lille tanke og enhver handling er gjennomsyret av en ekstrem vilje og et intenst ønske om å gjøre dagen skikkelig dårlig for personer som de der og da har et behov for å ramme.....kan det være godt å ha det sånn da??
Jeg tror ikke det....

Søndagstur på en lørdag

I dag har vi vært på biltur. Søndagstur på en lørdag. Det var en flott tur. Allting var på vår side, til og med fergene. Da vi kom på fergeleiet stod ferga og ventet, vi kjørte ombord, så dro vi....
På Fosen var det nydelig vær, fantastisk utsikt og god brødskive med baconost. På vei tilbake stod ferga(som vanlig...)og ventet. Vi må ha vært veldig snille....

Flaggdag

Idag er det 8.mai. Altså offisiell flaggdag i kongeriket Norge. Det man egentlig burde ha da var et flagg. Men når man er nyseparert, nyetablert og relativt nystablet på beina, er ikke flagg en ja-ting. Men gode venner er som sagt fint og ha. For første gang i mitt liv låner jeg et flagg, et balkongflagg. Som vaier i en forræderrisk, regn- og vindfull (typisk trøndersk....)maikveld. Med flagget til topps kan jeg nyte at tanna ikke er vond, at bilen atter står i gården(det var airconditionsmotoren som brant, har nå bil uten airconditionanlegg, men det er vel ikke det verste som kan skje i Trøndelag...)og at dagen ikke har medført noen vonde eller dyre overraskelser.....ennå...

..og er det ikke en tann, så er det en bil..

Etter besøket hos englefjestannlegen tenkte jeg at jeg hadde brukt opp uhellskontoen for en stund. Men dengang ei.....

På ettermiddagen skulle jeg kjøre min store, flinke fotballgutt på trening. Når vi drar derfra begynner det å ryke under panseret....det lukter brent...en rask evakuering er på sin plass.

Lille Unni og jeg blir stående og se på bilen som røyklegger en hel parkeringsplass og lager lukt så det kjennes lang vei. Trist...... Heldigvis finnes gode venner. Og Falck. Vi blir kjørt hjem, og bilen blir kjørt til verksted. I dag venter vi bare på en diagnose, håper det ikke blir en dødsdom....

En engel av en tannlege

I er det reparasjonsdag. Tannreparasjonsdag. Når så den tanna sitter i min munn må jeg innrømme at jeg både gruer og gleder meg. Formen ellers er elendig også, ikke rart jeg gruer meg.....men så, .......snille, greie, blide englefjestannlegen skrider til verket som om det var snakk om en flis i lillefingeren. Elegant og raskt. Tanna rekker nesten ikke å gjøre motstand før den blitt overmannet(og midlertidig) reparert. Sånn er det å ha en engel til tannlege.
Men, gleden er kortvarig....på'n igjen neste fredag......fortsettelse følger.....

Tannverk

På lørdag spiste jeg peanøtter......det merkes nå. For den ene peanøtta(tror faktisk det var bevisst)knakk den ene tanna mi....fy og fy, så vondt.

Men, som om ikke det var nok, tannlegen min var ikke på jobb mandag og idag tirsdag var det fullt!!! Ånei...jeg må vente helt til i morgen, enda så vondt jeg har. Stakkars meg!!!

Så ligger jeg her...på sofaen og knasker paracet og håper at livet etter tannverken kommer fort. Kjenner at hele kroppen har det skikkelig fælt nå...

Jaja, det er heldigvis få sånne dager i et liv.....og det er bra..

Nærhet

Jeg tror nærhet er den viktigste ingrediensen i menneskers liv.....

Et dikt jeg bare må dele....

Du er min renaste trøst,

du er mitt fastaste skydd,

du er det beste jag har,

ty intet gjør ont som du.

Nej, intet gjør ont som du.

Du svider som is och eld,

du skjær som et stål min sjel-

du er det besta jag har......

(Karin Boye)

Søndag

Søndag. En hel dag jeg kan bruke til hva jeg vil. En god oppfinnelse egentlig disse søndagene. Sove lenge, et av disse godene en kan unne seg når man ennå har evne til det. De siste månedene har gjort meg til et solid A-menneske, så jeg våkner før hanefar føles det som. Nå skal det sies at det er få haner her i området, ihvertfall hører jeg ingen...men man vet jo aldri hva folk skjuler i sine innerste gjemmer...sove lenge ble det definitivt ikke idag heller.

Denne søndagen ble det en sånn lat dag, daffer rundt i bunadsbuksa(det er den beste, slitte, stygge, gode, gråe joggebuksa mi)med en kopp te i handa. Setter på en klesvask, ser litt på TV, leser en bok....nå ja, den boka ble det så som så med, kom ut av handlingen for lenge siden og vet ikke hvor på-knappen finnes. Men boka er det hotteste for tiden så jeg burde jo strengt tatt få lest den.....engang....men ikke på en søndag!!!!

Sykkeljogging

Min lille datter har fått seg ny sykkel. Syklingen har ligget litt nede, så vi fant ut at litt praktisk trening var på sin plass. Så vi lasta vidunderet baki Mondeoen og kjørte til en egnet treningsplass. Væretrøa.

Så, med nyinnkjøpt hjelm, type sølvgrå metallic, stiger min forventningsfulle 8-åring til verket. Litt startvansker er det, men hun har syklet før så dette er kun oppfriskning. Jeg er klar med en hjelpende moderlig hånd.

Etterhvert som syklingen begynner å sitte øker farten tilsvarende. For den som ikke vet det....avstanden mellom parkeringen og veien, den som vi bruker som rullebane er relativt lang....og syklisten sykler fortere og fortere.....

Som en middels sas-maskin raser hun frem, jeg løper det jeg klarer, skal jo ikke vise at jeg nesten ikke klarer å holde følge. Men, etter noe som kjennes ut som 12 mil, må jeg bare kaste inn håndkleet; "vi må nok avslutte for idag, jeg har ikke pust til å sykkeljogge mer....."

Et nytt begrep er født....og lille vakre Unni sykler som en drøm.

Våryrhet

Våryrhet er fin ting. Det spirer og gror utenfor vinduene her. Når man åpner verandadøra slår varmen imot en. Deilig!

Nå kan jeg kjenne på at jeg lever, føle varmen mot huden, kjenne lukt av jord og bråtebrann.

Forventning...av med sokker, bare tær i skoene, bare legger......

Lukke øynene mot sola...nyte varmen....

La meg være flink å ta vare på disse stundene, de er energien jeg kan øse av når det blir høst igjen. Men det er kjempelenge til heldigvis....

Nå er det bare tær i skoene frem til september........