Våryrhet er fin ting. Det spirer og gror utenfor vinduene her. Når man åpner verandadøra slår varmen imot en. Deilig!
Nå kan jeg kjenne på at jeg lever, føle varmen mot huden, kjenne lukt av jord og bråtebrann.
Forventning...av med sokker, bare tær i skoene, bare legger......
Lukke øynene mot sola...nyte varmen....
La meg være flink å ta vare på disse stundene, de er energien jeg kan øse av når det blir høst igjen. Men det er kjempelenge til heldigvis....
Nå er det bare tær i skoene frem til september........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar