Min lille datter har fått seg ny sykkel. Syklingen har ligget litt nede, så vi fant ut at litt praktisk trening var på sin plass. Så vi lasta vidunderet baki Mondeoen og kjørte til en egnet treningsplass. Væretrøa.
Så, med nyinnkjøpt hjelm, type sølvgrå metallic, stiger min forventningsfulle 8-åring til verket. Litt startvansker er det, men hun har syklet før så dette er kun oppfriskning. Jeg er klar med en hjelpende moderlig hånd.
Etterhvert som syklingen begynner å sitte øker farten tilsvarende. For den som ikke vet det....avstanden mellom parkeringen og veien, den som vi bruker som rullebane er relativt lang....og syklisten sykler fortere og fortere.....
Som en middels sas-maskin raser hun frem, jeg løper det jeg klarer, skal jo ikke vise at jeg nesten ikke klarer å holde følge. Men, etter noe som kjennes ut som 12 mil, må jeg bare kaste inn håndkleet; "vi må nok avslutte for idag, jeg har ikke pust til å sykkeljogge mer....."
Et nytt begrep er født....og lille vakre Unni sykler som en drøm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar