svabergmedisin

Jeg leser i avisen et intervju med Henning Kvitnes. Det første bildet i artikkelen er tatt på et svaberg. Han ligger rett ut i sola og lukker øynene. Akkurat det bildet vekket en lengsel i meg.....å ligge på et varmt svaberg, lukke øynene og kjenne på den eventyrlige følelsen av å være i livet...det er herlig. Måkeskrik, bølger, mennesker, et mangefasettert bilde som dannes i mitt indre...den varmen som et sånt svaberg gir er helt utrolig. Alle de gode tankene som kommer når man ligger sånn...

Mine barndomssomre i Grense Jakobselv (bildet) er full av varme svabergminner, og lukta av salt sjø, tang og einer. Et sanseapparat som jobbet på spreng for å innta alle inntrykk, før kursen i august nok en gang gikk mot østlandet, og atter en lang vinter i lengsel etter paradiset i nord.

Her i Trondheim er det kaldt idag, ingen varme svaberg som lokker. Tar med meg den lille sola mi på tur til fjæra likevel....i mangel på varme svaberg kan vi ha med kaffe og saft, og kjenne varmen i hvor godt det er å være sammen. Svaberg kan vi finne senere i sommer. Og så skal vi jo snart til Grense Jakobselv. I dag er det nå...

Må sitere Inger Hagerup:

All lyd og lukt og smak og farge kommer, fra denne dagen i min barndoms sommer.
Som endte med den lykkelige smaken, av nyslått kløver og av rene laken