...jeg er ikke fra Oslo...selv om dere tror det...

Jeg har en utrolig fascinasjon for dialekter. Jeg har hatt det så lenge jeg kan huske. Allerede som liten visste jeg forskjeller på dialekter. Camilla har også denne dialektgenet, hun er en racer på møring, med "rulle-r'er", og t'er foran k'ene...(som for eksempel tsjeiserkrrronerrrrr)og på Kristiansanddialekt...(klokka e tri om natta)....jeg er mest opptatt av å lytte jeg da...
Her i vakre trøndelag fungerer det litt sånn: hvis du snakker østlending, er du fra Oslo..basta!!...og folk fra Oslo er blærete og overlegne..basta igjen!!...Derfor sier jeg alltid, uten unntak at jeg er fra Hønefoss, sånn for å rette opp et dårlig inntrykk, før det blir etablert. Det pleier å hjelpe...hjelpe dere om dere hadde sett og følt på de vibbene jeg har gjort, når folk tror jeg kommer derfra...huff..sånn sett kan det være greit å komme fra møre eller Lofoten for den saks skyld. Sa slipper man unna denne sossestigmaen.
Vel, jeg må fortelle om en dame som holdt et innlegg på jobben hos oss i går. En nydelig dame, fra hovedkontoret, som hadde masse interessant å informere om. Men saken var at hun VAR fra Oslo. Faktisk. Og da ble jeg sittende der da, og leke at jeg var trønder, for å prøve å høre forskjellene mellom hennes og min dialekt. Og den var stor. Definitivt!! Hun sa blant annet syggdåmm(les sykdom) og lavet(les laget). Skjønner?? Det er virkelig en fæl verden der ute asså...som ikke klarer å høre forskjellen. Og ikke minst oppleve den. For jeg er ingen soss. Men egentlig kjenner jeg veldig mange fra Oslo, og de er heller ikke det. De bare sier syggdåm og lavet...der ligger utfordringene...

-

frosne fiskefingre er ikke noe særlig

Iskalde morgener er ikke noe særlig for oss frossenpinner. Selv om jeg har investert i ull av alle slag, og til all slag bruk, og til alle deler av kroppen, fryser jeg. Selv om dunjakka er god og varm, sniker kulda seg inn under ethvert lille mellomrom og åpning den kan finne.
Jobber med saken gjør jeg. Hardt og bestemt. Jeg SKAL ikke fryse i vinter. Itte på vilkår, som de sier på Hadeland, der jeg bodde som barn. Og der temperaturen om vinteren kunne ligge stabilt på -20 over flere uker. Men der var det lite vind og ganske tørre vintre, så temperaturen virket ikke så utrolig lav. Dessuten var vi aktive og hadde gode klær.
Her i værambivalensens hjemfylke er det helt andre utfordringer en stakkar står ovenfor...er det overkommelig temperatur, er det helt sikkert en fordervelig vind, som suger varmen ut av kroppen helt inn til margen. Og skulle det slå til med vindstille er det enten A) et møkkaregnvær uten like, eller B) dritkaldt og rått....
Joda, man koser seg i trivelige trøndelag.
Men jeg klager ikke, stort sett da i hvertfall. Har jo valgt å bo her da...fortsette å bo her...
Akkurat nå om dagen er det gode tanker som varmer meg......Ja, også babykosen med lillegutt da og storesøstra hans. De to deilige små. Og mine egne gull selvsagt, får mange koser og "gladideg"-er jeg. Men som sagt...gode tanker varmer veldig masse, er man varm i hjertet er det utrolig hvor mye ekstern kulde man tåler. Høres litt ut som en nissemorkommentar fra Blåfjell den der...
Nå er jeg veldig klar for å jobbe meg varm....gode råd mottas med takk og takk...

- hjemmebakt brødskive med laks i matpakka fristet så mye at den gikk ned kl 09, så da blei det salat til lunsj...hurra for mitt hjemmebakte brød...og hurra for dere som er så heldige at jeg baker ofte...

kan jo en del...

...og karamellpudding, av typen fantastisk deilig og hjemmelagd er jeg jo bare helt kongegod på. Trodde jo ikke det, etter en megaflause for en evighet siden. Men så tok jeg mot til meg og prøvde...og, fyttikatta...den smakte himmelsk asså. Så nå vet dere det:))

handletur er humørkur...(for store og små)

Jeg er så utrolig heldig. Jeg har fått storfint besøk fra Lofoten. Av min supre kusine og hennes to barn. Lillegutten er gudbarnet mitt, og det er jeg særdeles stolt av...Nå har han blitt hele 7 måneder... kjempestas. En skikkelig flørtegutt med bredt smil og glimt i øyet. Sjarmerer alle rundt seg. Fin alder 7 måneder...midtpunkt for hele verden akkurat nå...Så nå har jeg skiftet bleier og klær, og jeg har trillet og gitt ham mat...alt annet enn amming, der må jeg melde pass ;)...

Men midt i all den koselige kosen er det litt rart og tenke på at neste gang vi treffes har han blitt kjempestor...ihvertfall iforhold til nå. Da husker han ikke meg igjen,og vi må bli kjent på nytt. Lurer på hvem og hvor man søker for å flytte Lofoten til Trøndelag...da hadde vi kunne treffes ofte, ofte...men vi får kose oss masse nå...

Vi har vært på shopping og kjøpt forskjellige saker som damer kjøper en lørdagsettermiddag på handletur, sånn som smågodt( til de små, hovedsaklig...men de voksne smaker når barna legger seg)topper( skikkelig dameting asså)og ullundertøy( for vi skal ut i mårra må vite)....

Så nå er vi klar for lørdagskveld her...og kusine Margrethe har fått seg rosa Devold som hun skal innvie i morgen, tjohei..hun gleder seg

- oppstilte bilder av smilende barn foran handlevogna er ikke vår stil akkurat...kjører litt mer variert design vi;))

..er så glad så...

Jeg har fått ny jobb. Og det virker som om det kan bli skikkelig bra. Det er jo litt viktig da...det her en med klar og tydelig ledelse, kontra trivsel...det har virkelig en soleklar sammenheng. Den nye sjefen min er ei superdame. En sånn leder liker jeg. Klar og tydelig, og med skikkelig krutt i seg. Håper at hun har den gutsen lenge, lenge..

Jeg er veldig fornøyd og glad om dagen. Men også veldig travel. Rekker nesten ikke å sende sms'er eller ringe vennene mine, eller foreldrene mine eller andre jeg er glad i og setter pris på. Men valget er enkelt. Det er jo sånn jeg vil ha det. (ja, ikke det at jeg glemmer noen altså...for det vil jeg jo ikke da, og det skal jeg ta igjen dere!!) Det er noe med det å trives med seg selv...selv om det er travelt. Få tid til noen gode stunder...opplevelser med kaffe i fjæra mens sola går ned over byen, eller å være tilstede når noen trenger en, eller å våkne og kjenne på hvor godt livet er...bare en helt vanlig mårra...det er jo dette som er livet...

Gleder meg til jul også jeg nå...lutefisk og ribbe...blide og forventningsfulle unger( og noen voksne), men kanskje aller mest til advent. Ventetid. Det er den tida jeg liker best. Da er det lov å nyte. Nyte nærværet til dem man er glad i, nyte forventning og glede, nyte deilige lukter av mat og kaker. ) lov å smake er det også jfr Annelis §3 i "nytelivetloven".

Men først er det noen dager der jeg bare kan nyte den fine nye tilværelsen...og så er det et lass med bursdager...og så er det advent....og så er det jul. Heldigvis er det lenge til...

- har forstått at jeg har noen overraskelser i vente fremover også...det liker jeg!!!

vente er et velbrukt ord på denne bloggen;)

Venter vel egentlig på snøen jeg nå....selv om det blir glatt og kjøre, og ille å skrape is av bilen for å komme seg på jobb om morgenen. Det er bare det at jeg gleder meg til å få ski på beina igjen...og med gode klær slippe å fryse...for med snart 20 kg mindre polstring på kroppen siden jul er det lett å kjenne hvordan varmen liksom er sugd ut av skrotten. Men med gode klær står æ han av, og mister gjerne de siste kg'ene også. Aktivitetsnivået øker jo parallelt med vekttap, og det er jo en positiv spiral det da...så nå kan snøen bare komme her i trøndelag....og i hele landet ellers for min del...opp og hopp, alle mann!!!!

- det fine soppbildet tok jeg da jeg og Unni var på tur til Espa i høst for å besøke våre venner Sigmunn og Gjermunn Søtmunnsen( som er geiter med søte munner, derav våre kreative navn på dem)de heter sikkert bare geiter hos bonden, men vi har ikke spurt om det altså;))).....

en gladnyhet...

...og så har jeg fått meg klatresele og hjelm, så nå er det bare å komme seg ut for å utfordre elementene...for en god ting!!!

snart vinter

Da har kuldegradene sneket seg inn i ryggraden. Godt man har klær. Varme klær. Sånn som den nye dunjakka og sorelstøvlene jeg har kjøpt meg for å forebygge den intense pinen det er å fryse. I tillegg har jeg flytta bena kronisk inn i ullsokker. Det hjelper absolutt!!
Nå er det stort sett et par minusgrader bare, men kroppen er ikke vant til dem ennå... bare vent, om noen uker er de stakkars to gradene piece of cake...da snakker vi tosifrede antall minus med ditto snø, is og vind...da skal jeg kle meg godt da.
I dag har skiboksen kommet på bilen. Et godt tegn for oss som venter på snøen og skiføret. Har tenkt å bruke denne vinteren aktivt, med ski og uteliv. Ikke bare eksistere for å vente på våren. Men finne på flotte måter å bruke dagene ute på. Gleder meg til å tilbringe tid ute, i gode klær og bare være kjølig på nesetippen...