frosne fiskefingre er ikke noe særlig

Iskalde morgener er ikke noe særlig for oss frossenpinner. Selv om jeg har investert i ull av alle slag, og til all slag bruk, og til alle deler av kroppen, fryser jeg. Selv om dunjakka er god og varm, sniker kulda seg inn under ethvert lille mellomrom og åpning den kan finne.
Jobber med saken gjør jeg. Hardt og bestemt. Jeg SKAL ikke fryse i vinter. Itte på vilkår, som de sier på Hadeland, der jeg bodde som barn. Og der temperaturen om vinteren kunne ligge stabilt på -20 over flere uker. Men der var det lite vind og ganske tørre vintre, så temperaturen virket ikke så utrolig lav. Dessuten var vi aktive og hadde gode klær.
Her i værambivalensens hjemfylke er det helt andre utfordringer en stakkar står ovenfor...er det overkommelig temperatur, er det helt sikkert en fordervelig vind, som suger varmen ut av kroppen helt inn til margen. Og skulle det slå til med vindstille er det enten A) et møkkaregnvær uten like, eller B) dritkaldt og rått....
Joda, man koser seg i trivelige trøndelag.
Men jeg klager ikke, stort sett da i hvertfall. Har jo valgt å bo her da...fortsette å bo her...
Akkurat nå om dagen er det gode tanker som varmer meg......Ja, også babykosen med lillegutt da og storesøstra hans. De to deilige små. Og mine egne gull selvsagt, får mange koser og "gladideg"-er jeg. Men som sagt...gode tanker varmer veldig masse, er man varm i hjertet er det utrolig hvor mye ekstern kulde man tåler. Høres litt ut som en nissemorkommentar fra Blåfjell den der...
Nå er jeg veldig klar for å jobbe meg varm....gode råd mottas med takk og takk...

- hjemmebakt brødskive med laks i matpakka fristet så mye at den gikk ned kl 09, så da blei det salat til lunsj...hurra for mitt hjemmebakte brød...og hurra for dere som er så heldige at jeg baker ofte...