...som den berømmelige julekvelden på den sikkert like berømte kjerringa. Ja, det ble temaet i kveld. Da jeg kom på sfo og skulle hente den lille sola mi i dag var klokka blitt over fire. Passe sliten etter å ha vært grytidlig oppe og kjørt 4x2 mil t/r jobb. Flytteplaner. Jobbting. Hodet var lagd av betong og halsen kjennes ut som om jeg hadde et knekkebrød standby der nede. Da kommer den glade, søte 9-åringen min springende imot meg:"mamma, vi må forte oss...vi skal ha forestilling, og jeg må ha kostyme!!!". Jeg tenker at, joda det skal vi vel få til..."men mamma, det skal være idag...nå!!...klokka fem!!"..."what!!!"sier jeg...gode råd åsså videre...et par kjappe telefoner senere er saken løst. Unni får låne kjole og får seg aller, aller nådigst et pizzastykke attpå...
...så da ble det ingen rolig kveld på sofaen, men en fin forestilling var det uansett...nå ligger jeg rett ut på denne sofaen, ser på flytteesker, drikker nytefulle, kalde slurker av en øl, og kjenner på den deilige følelsen av det å være sanselig tilstede i dette fine, vakre...men også overraskende og uforutsigbare...livets forestilling...
- blir i denne akten i femti år minst...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar