mandag 21. desember 2009

å kjenne på smaken av jul


Som jeg skrev i forrige blogg, (vel og merke er jeg litt sent ute...men...)skulle jeg gjennom noen faste smaker før jeg landet på den totale, uforbeholdne følelsen av det er jul. Disse smakene er knyttet til mine barndomsjuler, som nesten uten unntak ble feiret i barndomshjemmet på Hadeland...nærmere bestemt Jevnaker(by the Randsfjord, you know...)

Alle barndomsjulene var hvite og kalde utendørs...og deilig forventningsfulle og varme innendørs. Rammene rundt koselige minnerike juler var perfekt. Lukter. Smaker. Visuelle inntrykk. Gode følelser. Alt i deilig barnslig lykke og harmoni. Sånn skal en barndomsjul være.


Jeg var tidlig ute med å like gode smaker på mat. Smakte på alt. Spiste lutefisk ganske tidlig, selv om det var bare en smak, og tilbehøret var det viktigste(ikke ofte det var sååå mye sprøstekt bacon å få). Ribbe var alltid greit. Og røkt laks...den evige favoritten. Fisket og røkt i Grensen. Smak av sommer og deilige dager i paradiset.

Men, tilbake til julesmakene...de var ikke knyttet til godteri...men til mat. Kveldsmat. På julekvelden...det skulle være grovt, hjemmebakt brød. En smak var av grov julepostei med sylteagurk(har knalla til med rødbeter også de siste årene, faktisk), sylte med grov sennep(svenskene er gode på sennep), en klassiker som jeg aldri endrer på. Så var det kald ribbe, med ditto sennep. Hjemmelagd sursild(blitt kjøpesild nå for tiden, bare hint hvis noen har lagd)og sist, røkt laks...nam...

Smakene mine har måtte moderere seg med årene, fordi det ofte ikke er hverken er råvarer eller kapasitet tilgjengelig til å hjemmelage maten. Men jeg holder på tradisjonen med et herrens brødmåltid med te, som varer langt ut i julenatta...


- bestemora mi ga oss alltid en eske i julegave...oppi der lå det hjemmestrikkede votter eller sokker, en veggkalender, en leke eller noe annet spennende...og alltid, alltid et king size marsipanbrød...ikke nødvendig med spenning for å oppleve lykken altså...kan jo være noe å ta med seg på veien videre i livet det...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar