mandag 29. mars 2010

noen ord om å savne noen...



...kan være på sin plass. Spesielt når Rob synger when I need you på I-poden, stua er full av tente lys, fyr i peisen...mmm, da er det så absolutt plass til savn...
-just close my eyes, and I'm with you...
...så utrolig vakkert, og så utrolig dramatisk kan det være å stå ute på ferga mellom Moskenes og Bodø...

søndag 28. mars 2010

Lofoten...bare en forsmak...

Vi har akkurat hatt en fantastisk, eventyrlig tur til Lofoten. Til Reine, Leknes og til Henningsvær. Med småstopp på mange nydelige steder. Dette er kun en forsmak på Lofoten-bloggen. Bildet er av Sander, gudbarnet mitt og Stein, de har akkurat blitt kjent på dette bildet. Sander feirer sin 1årsdag, med stolte gudmor på besøk. Og Stein har bursdag 2 dager etterpå. Gratulerer med dagen begge to, og til Thea, Sanders storesøster som ble hele 5 år noen dager før; Gratulerer til deg også...

Dette er utsikten som møtte oss i Bodø, etter en flott flytur i ditto vær...vi tok en liten svipptur til Hunstad, mens vi ventet på at det ble tid for å kjøre ombord på Moskenesferga...kan det bli vakrere enn i Norge?? er det rart jeg nyter å kunne sanse alt dette vakre??...


På Reine hang torskehoder og kropper om hverandre på hjellene. Kanskje greit at bilder ikke lukter, for selv om lukta er en del av opplevelsen, er det greit med torskehodelukt i litt korte intervaller egentlig...Deb, vidunderlige sister and best friend, fra Ohio, synes alt ved turen var helt overveldende opplevelsesrikt...fint å kunne dele dette med henne...




Jeg sier kun en ting; alle må oppleve vinter i Lofoten minst en gang i livet...



En professor i statistikk fra University of Ohio, og en Nav-ansatt fra Trøndelag, er definitivt i lykkerus over å oppleve dette scenariet, fra toppen av Bodø, og utover hele verden faktisk...
- Takk kjære Stein, for eventyret...




Spesielle Stokkøya på fantastiske Fosen...

Mars kan være temmelig dramatisk ved kysten...


De flotte, originale badestampene ble brukt på fredagskvelden, ble visstnok veldig, veldig varmt oppi der etterhvert som det det fyrt. Men på søndagmorgenen var de frosset igjen..

Tidlig på morgenen på søndag, mens alle andre i hele verden ikke hadde tenkt på å begynne å bevege seg under dyna, var jeg ute å gikk meg en alldeles eventyrlig morgentur. Der soloppgangen hadde begynt å forgylle skyene, og alt rundt meg ble farget i et utrolig rosa lys, fuglene hadde enda ikke begynt sin morgensang...verden var total stillhet...og rosa...


Undertegnede på tur i ei snødekket fjære på lørdagsformiddagen, fotografen har trosset feber og dårlig form, og begitt seg ut på tur...selv om den ble ganske kort...så var det verdt det, ikke sant;)



Lørdagslunsjen...har du ikke smakt dette, så er det bare å sette igang...østers, eddiksaus mm





Strandbaren på Stokkøya, med fantastisk utsikt mot havet, en glede å sitte der inne og nyte det vidunderlige lyset, som endret seg for hvert eneste minutt





Et 10 års jubileum bragte oss midt i vårmåneden mars til Stokkøya på Fosen. Alle forventninger om vakker vårsol og fuglekvitter i fjæra, ble grundig gjort til skamme. Men alternativet var mye, mye bedre...kysten av Trøndelag, vinterkledd og full av variasjoner i været, er spennende, vakkert og direkte uforglemmelig. Vi ankom Stokkøya på fredagskvelden, og ble innlosjert i en av de spesielle, sublugarene. Viden kjent i arkitekturkretser for sin spenstighet, og sitt spesielle valg av materialer, både i husene og i interiøret.

Fredagskvelden ble vi servert en deilig 3-retters. Til forrett var det italiensk skinke, med parmesan, ansjos og ruccola. Til hovedrett var det en utsøkt bakt torsk med skalldyrsrisotto, og til dessert en nydelig vaniljepudding med karamelliserte epler...(vann i munnen nå??...det kommer mer)...

Lørdag formiddag var det sjømat-lunsj, som pangstartet med østers og champagne(joda, jeg holder på prinsippene mine, og skriver konsekvent champagne på denne måten). Deretter var det kamskjellåpnekurs, og selvfølgelig smaking, både marinert og stekt kamskjell ble inntatt ble velbehag... videre var det sjøkreps, som var gitt en kjapp stek i ovnen, og deretter servert i en kremet skalldyrsuppe...kan det bli bedre...defintivt ikke, den suppa var en skikkelig "bullseye". Avslutningsvis var det blåskjell, marinert i en spenstig krydderblanding, der chili var en av hovedingrediensene...
Lørdag kveld var det steinsoppsuppe, lammeskank av villsau, med potetpurè. Den som liker mat, sånn som oss, kan egentlig ikke få noe særlig bedre enn det...ferskt lam, namnam...
Og til dessert var det sånn derre sjokoladekake vet du, sånn som stekes bare litt, og så renner det varm sjokolade ut...og oppå der var det frukt, som hadde trukket i en sukkerlake(med bla ingefær kunne jeg kjenne...)
Spennende mat, supre mennesker, flotte omgivelser, utrolig smakfulle viner og mye varme...sånn kan det være på Fosen ei helg i mars. Det høres visst ut som om det bare var mat det dreide seg om, det var ikke det, men så mye god mat må ha sin spalteplass hos en mat- og ingrediensfreak som meg...
-og hjemturen gikk i et vinterhvitt landskap, som kunne konkurrere med hvilket som helst julekort...



torsdag 11. mars 2010

og i dag så jeg et insekt...

...innimellom snøskavler og issvuller...

- og det levde asså...

tirsdag 9. mars 2010

nok en vårfornemmelse

I går hørte jeg fuglekvitter for første gang i år. Det kan ha vært flere dager med kvitring før det, men det har ikke jeg hørt(hørselen min regnes ikke blant topp 10, for å si det sånn), så da gjelder det ikke. Uansett.
Så igår hørte jeg det for første gang, og i dag for andre...
Samtidig som jeg stod der, på parkeringsplassen utenfor jobben, og gledet meg over den fine fornemmelsen av vår, kom det en ung gutt gående forbi. Han hadde headsett på hodet. Der og da fant jeg ut at det må lages en ny paragraf i Annelis-nyte-livet-lov. § 3.2.1 må lyde noe sånn som: "elektroniske duppeditter av type mobil, i-pod etc må ikke brukes ute i tidsrommet vår, sommer og tidlig høst, av fare for å gå glipp av alle de vakre lydene i naturen".Var ikke den god??

- nytelse gjør mester...

mandag 8. mars 2010

den fine...

...43 år gamle brudekjolen som min mamma giftet seg i har reist i en pakke til Kirkenes. Der skal den forynges og fornyes til å bli en dåpskjole som barnebarna mine skal døpes i. Godt å ha en god venninne som jobber og lever for å bruke symaskin, og trylle frem vakre ting. Jeg gleder meg veldig masse til å se resultatet...
Det er faktisk litt rørende å tenke på akkurat det...mer enn gjenbruk liksom...noe man kan gi videre til dem som kommer etter en...
Sånn føler jeg når jeg hører deilig er jorden i jula( selv om den strengt tatt ikke er en julesang da, men brukes mest i jula), og verset med "slekt skal følge slekters gang", -får mer betydning for hvert år den asså...
Neste jul er jeg mormor...til et barn som blir døpt i en omsydd brudekjole som jeg lå inni og hørte på at mora mi og faren min gifta seg...

- og det er jo ganske fantastisk da...og her er jeg...snart Lofoten nå, og ennå snartere Fosentur...livet er sansefullt, mitt spesielt, iflg Tove...

lørdag 6. mars 2010

vårfølelse

i dag kjente jeg det...den eventyrlig deilige følelsen, når du kommer ut(for meg var det fra butikken...)og kjenner sola varme skikkelig i ansiktet, og snøen begynner å råtne innimellom fordi sola begynner solslippet sitt...da vet man at det nærmer seg...den her tida, det er den tida vi håper at dagene går skikkelig sakte, sånn at våren kan nytes i laaaange, laaaange drag.
Unni og jeg hadde en fin samtale om våren i går. Unni tenkte på hestehov, jeg tenkte på bar asfalt...vi har hver våre innfallsvinkler på vårfølelse, men summen er uansett at alle kjenner på kriblende nydelig forventning og glede...håper jeg...

- men vi som bor i trøndelag vet at våren kan være temmelig nådeløs også, foreksempel kan det komme en meter med snø , som knapt går til 17.mai, men håpet, og gleden kan ingen ta fra oss...uansett...

torsdag 4. mars 2010

skrukkelig morsomt



...blir det når jeg leser i lokalavisa her i Orkanger, dagligvis kalt "søra", der en mann bruker begrepet skrukkete. Han ble intervjuet på baksiden av avisa, i en spalte som kalles morgenpraten. Der man blir spurt litt sånn løselig om dagens planer og hva som er det siste man gjør før man legger seg. I dag var det en mann, en lokal helt, helt sikkert, som fortalte at det siste han gjorde før han la seg var å smøre seg med krem i ansiktet, ellers kunne jo huden bli skrukkete...haha, kjempeartig uttrykk, trodde ingen andre enn meg hadde brukt det opp i gjennom tidene...


For en sånn cirka 100 år siden, eller i hvertfall 35, var jeg med min kjære farmor, farfar og foreldre på besøk i et hus på vestsiden av Randsfjorden. Vessia, heter det på dialekt. Min farmor var født og oppvokst her. To av hennes søstre var godt gift, og bosatt her. Vi besøkte den ene, jeg husker ikke om det var Olga eller Olaug, men uansett, en av dem var det.


Da vi skulle reise, gir min farmor sin søster en klem, og det gikk nok opp for meg at de to hadde en nær forbindelse, for jeg spør:" -er dere søstre?". Min farmor legger kinnet mot sin søster, og sier stolt:" ja, er vi ikke like?". "Joda", svarer jeg, "dere er akkurat like skrukkete begge to".




- og så blei det en klassiker i familien det der med skrukkete-ordet...som blei dratt fram ved diverse anledninger opp i gjennom årene...så da jeg leste det, blei jeg påminnet noe som jeg trodde var gjemt og glemt...livet går ikke alltid videre...og på bildet er et skrukketroll, må ikke forveksles med mennesker med blide rynker...

tirsdag 2. mars 2010

Jeg har et barnebarn som heter Jokke


han er en skikkelig stuegris, som toger rundt i Camilla og Frode sitt hus, og støvsuger gulvene for smuler og annet snacks han måtte finne. Og finner han ikke noe tar han gjerne og småknasker på noen tær i forbifarten. AuAu, sier bestemor Anneli. Nøff, nøff, sier Jokke.Han har blitt veldig stor, han Jokke. Veldig, veldig stor...neste gang jeg treffer han blir jeg nok å ta feil av han og toget, hehe