i dag kjente jeg det...den eventyrlig deilige følelsen, når du kommer ut(for meg var det fra butikken...)og kjenner sola varme skikkelig i ansiktet, og snøen begynner å råtne innimellom fordi sola begynner solslippet sitt...da vet man at det nærmer seg...den her tida, det er den tida vi håper at dagene går skikkelig sakte, sånn at våren kan nytes i laaaange, laaaange drag.
Unni og jeg hadde en fin samtale om våren i går. Unni tenkte på hestehov, jeg tenkte på bar asfalt...vi har hver våre innfallsvinkler på vårfølelse, men summen er uansett at alle kjenner på kriblende nydelig forventning og glede...håper jeg...
- men vi som bor i trøndelag vet at våren kan være temmelig nådeløs også, foreksempel kan det komme en meter med snø , som knapt går til 17.mai, men håpet, og gleden kan ingen ta fra oss...uansett...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar