Men det kan uansett ikke beskrive den nydelige turen vi hadde i helgen. Vi dro opp til Jølhaugen via E6 og Berkåk på lørdag formiddag. Alle skyene i verden hadde i anledningen reist andre steder for å skye...
Vel oppe i Jøldalen rigget vi oss til, med sekker på ryggen, fylt med mat og klær og fjellsko, på syklene. Vi syklet forbi Jøldalshytta, videre inn til der vi starter turen opp på Geithetta. Der forlot vi syklene låst i et tre, og satte oss ned og hadde en bedre lunsj...
Så startet vi oppstigningen... det er tungt og krevende og gå oppover og oppover sånn, men ufattelig deilig da, når en ser stadig mer av den fenomenale utsikten... får nesten tårer i øynene av å tenke på det nå, 3 dager etter...
På kartet er turen fra Jøldalshytta til Trollheimshytta over Geithetta, den turen som er markert under der det står Trollheimshytta...
Dette bildet er tatt fra den siste rasten på fjellet... nedstigningen har begynt... litt bratt, men så spennende og artig...naturen endret seg nesten for hvert steg. Og denne deilige rasten øverst i lia, med te og nøtter, mens våre turfrender foran oss(les kanhende svarte prikker i det fjerne) forsvant i retning dagens mål... vi er på tur... stresser ikke. Nyter dagen og livet...
Stein har den største sekken. Han er jo mannen... superkjæresten, motivatoren og turlederen. Den som får mine ville ideer og fantasier omgjort i praksis... noe moderert selvsagt...vi utfyller hverandre bra...
Men denne turen var Steins forslag. Et fabelaktig sådant... Her er utsikten fra toppen av Geithetta i retning øst... mot Jølavatnet og Jøldalshytta. Er det ikke vakkert?
Den som ikke har vært her må bare gjøre det... to timer etter rasten der vi forlot syklene, sitter vi her... på toppen av verden, og kjenner at vi er ufattelig priviligerte som får oppleve dette, og ikke minst få oppleve dette sammen...et eventyr i Trollheimen... se elva Svartåa, som snirkler seg nedover langt der nede... jeg tenker at det har vært sånn i en evighet..
...Undertegnede elsker denne opplevelsen. Fjellet i bakgrunnen er Trollhetta. Eller Trollhøtta, som den heter på lokalspråket, akkurat som Geithetta heter Geithøtta. Vi er litt mer på hetta vi da...Jeg kjenner lykke i hjertet mitt her... tror det syns...
Etter nedstigningen fra Geithetta(fremdeles) kom vi fram til Trollheimshytta etter god marsj. Slitne og fornøyde fikk vi booka oss inn på et 8-mannsrom. Fullt hus. Totalt var det 115 stk i hytta om natta...som i utgangspunktet har sengeplasser til ca 80... men hjerterom, og madrasser er resepten på lykke for slitne fjellvandrere...
Middagen besto av en kremet laksesuppe, med laks, viltgryte med tyttebær og blåbærpai til dessert. Ingen over, ingen ved siden...akkurat det som manglet i en sliten skrott. Etterpå var vi en smule sosiale(tror vi sjøl i hvertfall)før vi langet oss inni lakenposen og fikk oss en halv natts søvn...takk til dere som satt i etasjen under og skravla halve natta, når reglementet lover etterlengtet ro etter klokka 23...håper dere fikk gnagsår på søndag!!
- men vi fikk en vakker tur på søndagen også...Svartådalen...
Thea syns det er godt at mormor har tatt av den lange uvante dåpskjolen. Og så får hun en smask og litt kos av tanta si, som elsker henne...og da er det nok ikke så verst å være dåpsbarn og midtpunkt allikevel...
Sånne gavebord er en drøm for små prinsesser... og den vakre kjolen ble pynt på gavebordet. Det var rørende å se hvor glad min mamma ble over å se igjen det som hadde vært hennes brudekjole, omsydd, men likevel så lik... Thea fikk utrolig mange flotte gaver...
Farmor og farfar hadde bestilt dåpskaka. Den var skikkelig fin, og smakte skikkelig godt.
Et kakebord sånn som kakebord skal være... godt at kakemagen ikke er så stor. Ellers så hadde vi nok spist masse, masse mer... jeg er så rørt og glad over den vakre seremonien, og det fantastiske selskapet som Thea fikk. Det er så mange som hjalp til for at det skulle bli en minnerik dag. Det er veldig flott!!
