Storheia

Etter jobb i går, fredag, fant vi ut at vi måtte ut å bruke kroppen før vi arriverte godstolene med vinglasset. Så, etter å ha inntatt stekt torsk med purre- og potetpurè, lune grønnsaker og deilig sjokolademousserende dessert, tok vi på oss tursko og satte nesene høyt i sky mot Bymarka...
Storheia var målet. Ikke en svipptur, ei heller en dagstur, men en times rask gange i kupert, variert og fabelaktig skogsterreng. Storheia er høyest. I Bymarka. Jeg var nok litt uforberedt, jeg som er en relativ fersk(men veldig aktiv og nysgjerrig)markatraver...
Storslått og overveldende er adjektivene, som med rette beskriver utsikten...nå var det vel og merke en smule vind der oppe, og litt dis som søvnig lå over landsskapet... men dog...
Fra toppen av Storheia ser man Buvika, Børsa og Orkanger(det trodde jeg faktisk ikke), man ser Agdenes og utover Trondheimsleia i vest...Fosen... mot nord ser man langt forbi Frosta og Tautra, og østover ser man Åre(vel, nesten til Sverige ihvertfall). Man ser hele marka og byen, og føler at man er på toppen av Trøndelag...og det er ikke så verst...på en fredag i september...

-fikk fylt lungene med fjelluft nok en gang, og blitt god og svett, og varm i toppen. -og etterpå blei det vin og ost og kjeks..