På vei tilbake på søndag gikk vi Svartådalen...langs Svartå, som tindrende klar bukter seg fra Jøldalen til Gråsjøen. Underveis får den tårevått påfyll fra store og små bekker, som kaster seg modig og flott utfor fjellsidene...langs denne ruta hadde vi en rast på en fenomenal raste-stein uti elva. Rett før vi mista sola bak Geithetta for en liten stund fant vi denne plassen. Vi er så heldige...bildet over er tatt i gåretningen, altså østover mot Jøldalen...
- og dette i vest fra samme steinen, med fjellet Snota i bakgrunnen. Se de vakre, klare fargene...den gjenspeiler lufta og verden her oppe. Hvis jeg i mitt neste liv blir en fjellbjørk...håper jeg det blir her...
Stein har funnet en flat navnebror uti elva...ikke rart han ser fornøyd og lykkelig ut... eller er det en annen grunn kanskje...Kvikk lunsj og te ble inntatt med velbehag midt uti Åa...
-nåja, jeg ser ikke akkurat trist ut, jeg heller...
To par slitne fjellstøvler, på to par slitne men lykkelige føtter får æren av å avslutte rastebloggen min...- slitne fjellstøvler er beste forebygging mot gnagsår...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar