Kuldesjokk

En iskald sno fra Sibir har stanset og lagt seg vel tilrette over Trøndelag. Bortimot 20 kalde blå i Orkdal i dag. Da jeg dro fra byen var det stjerneklar førjulsnatthimmel, og jeg kjente på vidunderligheten i alt det blå... over fjorden lå det en tykk tåkepølse, med farge som litt sånn halvmøkkete saueull. Etterhvert kom det noen trassige solstråler som danset seg inn i alt det ulne gråhvite og laget fantastiske rosagule sprekker...ingen klarer på noen måte å videreformidle noe så spetakulært og vakkert. Det blir bare ord og bilder. Uten den følelsen som tar pusten fra en...

Jeg landa litt da jeg kom til Buvika. Bilen min var tørst, og det var tid for påfyll. Men å få opp det hersens bensinlokket var en historie for seg...klarte det ikke. Ikke med varmt vann i pose(som dama bak disken disket opp med)ikke med låsespray heller. Det var bare å kjøre til jobb og håpe det beste. Og det ble det. For en sterk kollega har fått bendt opp låsen. Nå ligger bensinlokket mitt på gulvet under kontorpulten min og varmer seg. Og håper det ikke blir erstattet med et reservelokk(uten lås). For det ligger faretruende an til det nå. Nemlig.

-det vakreste dikt er livet - det som leves mens det diktes...