en forkortelse for tiden raser avgårde. Det er sånn. Syns ikke det er lenge siden det var vår. Og gleden over den forestående sommeren var enorm. Vi lengtet nordover, og planla deilige, aktive dager og lange, lyse netter... mye ble som vi tenkte,og mye ble enda bedre enn vi tenkte...
Sommeren gikk. Høsten kom, og nå leser vi november allerede...
Det gjør ingenting at det er høst asså, ikke det jeg mener. For jeg er et ektefødt høstbarn, det kan vi vel i grunnen være rimelig enige om... men det at tida går så fort... jeg vil jo sanse og nyte hver dag. Noen ganger rekker jeg ikke å gjøre det, ihvertfall ikke så mye som jeg vil... ett vilkår for å oppfylle en dagsdose med sanselighet et knyttet til å stå rett opp og ned. Ute. I livet. Og snuse inn lukta av øyeblikket... alle øyeblikk har sin egen lukt...
- det er godt å fylle mørke kvelder med kjærlighet...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar