En liten setning til ettertanke...

...jeg skal jo bare en gang vandre gjennom denne verden. Alt det gode jeg kan gjøre, all den vennlighet jeg kan vise noe menneske, må jeg gjøre nu- må jeg ikke utsette og fordømme, for jeg kommer aldri denne veien igjen...

Henry Drummond

(bildet er tatt ved Leirfossen for noen dager siden, da de slapp opp slusene etter et voldsomt regnvær. Fascinerende og enormt!)

JÆRRFJELLET!!!

Jervfjellet ble endelig besteget i dag!! Som den siste i rekken av topper i årets toppturprosjekt. For andre året på rad har vi besteget alle 7 toppene, og det er virkelig morsomt... Her sitter Unni på toppen og nyter sola og varmen. Den som ser etter, kan se at det var relativt vått i myrene oppover. Men vi er like blide selv om vi har en halv liter myr i hver sko...

Sånn ser Jonsvatnet ut fra sørøst, med byen i bakgrunnen. En fabelaktig utsikt fra Jervfjellet til de fleste andre toppene våre, både Gråkallen, Storheia og Vassfjellet raget i været...

Man kan drømme om flotte turer til både fjern og nær, men dagens tur var bare helt utrolig flott. Både vær og føre var med oss. En varm soldag, skyfri himmel og en varm bris på toppen. Kan en topptur bli bedre??

Den som er på tur, og har sanseapparatet sitt med seg, opplever så mye mye mer enn andre... Jeg så disse artige soppene langs stien, og måtte selvsagt forevige dem:) er det stjernesopp kanskje??

Unni lar seg avbilde etter fullført tur. På tross av klissvåte sko og bukse var både hun og vi enige om at turen var topp, og at det er en fenomenal følelse å ha fullført vårt andre toppturprosjekt. Nå blir det t-skjorte og pin i premie. Men den aller beste premien er gleden ved å ha gjort det. Igjen!

Denne furua syns det var spennende å bli fotografert sammen med ekte tøffinger. Nesten så det ser ut som om den strekker armene ut for å omfavne Unni.

I dag var det brødblingser med egg og kaviar på turmenyen, samt te og deilig firkløver fra Freia... type stor plate:) Så satt vi der på toppen og kjente oss god-slitne og lykkelige. Blei god og mett i magen, mens vi studerte kart og så på utsikten i alle himmelretninger...
Og ikke nok med det; - da vi kom hjem spilte Unnis fotballag kamp mot erkerivalen Sjetne, og slo dem hele 8-0. Snakker om å gjøre dagen god, og da det i tillegg vanket fårikål til middag trenger vi ikke si mer:)

- man skal lagre alle gode dager...

Rein turlykke...

Søndag var det turtid igjen. Etter en fabelaktig frokost rustet vi oss for tur. I sekken var det skikkelig turmat av typen blings med pålegg, te og sjokolade. Etter en trivelig tur langs en skogsvei, med døde lemen, søte små frosker og flotte fjell på alle kanter smakte det godt med mat ved en koselig sjø... det er så deilig å være ute, og det er så deilig å dele fine turopplevelser...

Ovenfor har jeg dokumentert både gyldne kantareller og mørkerøde tyttebær fra turen vår på lørdagen. Tyttebærene har blitt frosset, bortsett fra noen, som var så heldige å bli den "himmeleste" trollkrem, og ble plassert på nystekte vafler før de endte sine dager i resirkulasjonsprosessen...

Turbildet over er også fra lørdagens tur, da vi voksne gikk oppover, og jentene istedet for tur, fanget en mengde rompetroll, som fikk ferie fra froskedammen i en plastbolle... alt for vitenskapen:)) Dere ser forresten at det øverste bildet er av en reinflokk, ikkesant?

Helgen var maksimal; oppsummert i god stemning, gode venner, god mat og og fabelaktige turer i et utrolig vakkert område...

- jeg sier som oss kule:" bra damer spiser rabarbra, ikke sant!"...(internt slagord)

Gode venner og mørkgjemsel

På grunn av en jentefotballturnering blei planen om en Møretur med gode venner i begynnelsen av september, omgjort til en en trivelig hytteinvitasjon på fjellet...
Det gjorde ikke vondt asså:)
Vi pakket med oss klær, godvær og godt humør, og satte kursen sørøst mot fjell og vakre vidder. Sør- Trøndelag har så mye vidunderlig natur, det er bare å forsyne seg...

Fredagskvelden gikk med til å rigge seg til, spise mat sammen og ha det bare helt fantastisk hyggelig. Vi er så heldig som får dele så fine opplevelser. Lørdagsmorgenen fikk vi virkelig se godværet vi hadde pakket med oss. Varme, sol og vindstille. Fjellet som rødmende brisket seg og viste seg frem fra sin aller beste og fargesprakende side...Sjøen som lå som et speil, og speilet både himmel, fjell og skyer...
















Stein har plassert seg midt i mellom himmel og hav, skyer og varme...
Jeg vet at han har det godt inni seg her, og nyter å kunne sanse alt det fine...


























En søt liten båt som bor på fjellet. I blant kommer det et par herlige og tøffe jenter og plukker den fram fra naustet, og lar den få kjenne hvordan det er å seile på det store havet...båtlykke!!

Søte tær også forresten, tenker at den jenta koser seg med bare tær i sanda...




























Et hyggelig pusterom i hverdagen, den klareste og reneste luft en kan tenke seg, gode venner og stressfri og befriende atmosfære...





























Etter iherdig øsing(det hadde vært et ekstremt regnvær i området i en periode før vi kom), blei båten klar for båttur. Store og små ombord, og kursen gikk ut på sjøen, det det ikke var en krusning. Innimellom så vi en og annen død lemen, men det er jo helt naturlig når det er lemenår, og livet i villmarka går sin gang på tross av om vi observerer det eller ikke... Forgjengeligheten i evigheten...

Etter å ha utforsket en "øde øy", og tøffet til land igjen, gikk vi på tur på fjellet. Jentene fant en dam med rompetroll, og den fanget såpass interesse at noen videre fjelltur blei lite spennende. Det kan man jo i og for seg forstå. Så det blei en rast oppi lia, med sjokolade og te, og så sprang 3 lykkelige jenter ned til rumpetrolldammen igjen, mens vi voksne trasket oss videre oppover, mens vi støvsugde skogbunnen for lekre røde tyttebær og skogens gull, kantareller... undertegnede har aldri vært noen sopplukker... men er nå innehaver av en ny tittel; kantarellplukker. Jeg plukket hele 24 pene, gyldne og lekre kantareller. Det var faktisk en spennende opplevelse å leite etter kantareller, når man finner mange...




Vi entret fjellet med en følelse av å være på toppen av verden, og fikk se flotte fjellområder i alle himmelretninger. Jeg har ingen problemer med å forstå at man får sjelefred og ro av å være her oppe. Og at det føles godt å ha et sånt pusterom, vekk fra hverdagens stress, både med klokka og med arbeidsoppgaver...




Om kvelden fråtset vi i deilig gresk lammestek med herlig garnityr og god drikke. Og så tente vi bål og lekte mørkgjemsel rundt hyttene. Det var kjempemorsomt. Jeg kjente på morsom kribling i magen da det var fare for å bli funnet. Det var mye latter og hoiing...
Den ene gangen satt jeg bak slipesteinen til begge beina dovnet bort, og da måtte jeg bare opp, og sånn holdt vi på i mørket...

Om kvelden spilte vi kort, og så sang jeg meisemelodi med ungene, sånn at de plystret i alle refrengene... de var veldig gode meiser, og lærte fort(sånn som meisunger gjør)...

Det er sol ute...

Hvordan kan jeg da sitte her inne, når det er høst og snart ikke mere varme og øse ut av...

- ut! - jeg må ut!!

lære av sine feil...

I serien "Anneli og Stein gjør ting andre bør lære av", har vi kommet til kapittelet om fisk.

Altså; - hvis man står med hodet oppi fryseren og leter etter noe til middagen. IKKE!! ta den posen med fisk som en av ungdommene fisket i Nidelva og legg oppå posene med tomplasker som står i kroken. For det er veldig fort gjort å glemme den posen der. Oppå flaskene asså...

Og så, hvis det er hull i den fiskeposen, vil det etter en sånn ca 4 varme dager, renne råtten fiskelake utover flaskene i posene. Og på gulvet...

Og så vil det lukte verre og verre til det lukter råttent lik. Og da er det virkelig på tide å finne liket for å si det sånn...

- slik gikk det til at en Trondheimsbutikk ble velsignet med panteflasker som luktet lik...og vi vasket og vasket...og vasket...

Vann på mølla...

I dag har vi vært på topptur igjen. På tross av litt startvansker(som er blitt litt vanlige), var vi i god driv innover i Estenstadmarka før klokka 11. Med Liaåsen som mål. Årets 5. topp for oss. Artig å ha dette felles prosjektet, og artig at det nærmer seg finale!

I dag var det "Kom deg ut dagen", en nasjonal happening av den gode sorten. Og for andre året er vi ute på tur denne dagen. Lokalt i Trondheim var det mange arrangement i dag, og det var massevis av folk i marka. http://www.tt.no/

Ved parkeringa hadde AP-folka rigga seg opp, med kaffe og sjokolade. De benyttet seg vel av at det var en nasjonal dugnad for å få folk ut i marka i dag. Og litt lenger opp i veien stod Frp-folka og lokket med saft og kanelbolle. Gratis turmat er jo fint:)

Litt lenger opp fant vi denne mølla. Og fikk masse vann på mølla:)Kjempekoselig at det legges så flott til rette i marka, både med stier og opplevelser.

Da vi hadde nådd Liaåsen, og den viktige fotodokumentasjonen var unnagjort gikk vi et stykke ned igjen og spiste sjokoladekake som Unni hadde bakt, og drakk medbragt te. En flott tur i marka var det. Gikk på stier vi ikke hadde gått før, og så både Jonsvatnet og fjorden fra uvanlige vinkler. Det er fint å lære naturen i nærmiljøet sitt å kjenne, det finnes så utrolig mange muligheter, det er bare å huske å gripe dem, ikkesant?

Vel tilbake i bilen(etter å ha blitt beæret med roser av AP-folka)hadde vi avstemming på om vi skulle klinke til med nok en topptur. Sånn i farta. Var jo så godt i gang.

Joda, vi slo til med en liten topp til. Nemlig Ladehammeren. Der hadde vi ikke vært før noen av oss. En gledelig overraskelse, midt i byen. Flott utsikt over fjorden og havna. Tøffe oss!!

-kakao med krem er verdens beste belønning etter topptur...og nå gjenstår bare en topp. Nemlig!

En konge og ei balje...

Siste helga i juli var vi invitert på hytta til flott kollega av meg og hennes familie... Vi reiste utover med ferga på lørdagsmorgenen, og plukket med oss finværet på turen. Bomma litt da vi fikk med oss litt vind, men dog...
Vel fremme spiste vi herlig lunsj, og deretter dro alle de tøffe på båttur, for å se på Hurtigruta. Dette er en viktig happening sommerstid på øya, da ruta går ens ærend innom som en kuroisitet. Vi damene stilte oss opp på brua, og hadde en eiendommelig utsikt over herlighetene... og det var det vel verdt...


Her ser vi jentene ha nærkontakt med Midnattsol, men det var på søndagen, bildene kom visst litt blandet her. Midnattsol er en konge på havet, nesten som Kaptein Sabeltann...
Denne dagen var også jentene og gutta på sjøen i ens ærend, mens vi damene sto som dronninger på brua, og vinket til kongen. Akkurat da den passerer under tuter den 3 støt i fløyta.(Stein satt i båten og kikket på meg høyt der oppe, og han kunne se jeg hoppa til da Midnattsol demonstrerte sin splitter nye "trompet"). FYTTEGRISEN!! ...det sang asså:))

Jentene storkoser seg på båttur... Hurtigrutekikking og vinking er en har fått en stigende interesse som hobby blant nordmenn. Antar det berømmelige og før omtalte programmet har vært en viktig bidragsgiver i så måte...

Og balja er MS Vesterålen. Vi er vel godt vant med fine båter her i landet, og denne liknet mest på en ombygd lastebåt. Men navnet skjemmer ingen, absolutt ingen. Og vi elsker Vesterålen, så den får plusspoeng for navnet da...stakkar...

Dette kan ikke konkurrere med noen sørlandsperle. Som jeg sa til Stein i dag; det finnes ingen Hurtigrute der nede...

Forøvrig hadde vi en fabelaktig lørdagskveld på Stokkøya i vakre omgivelser. Jentene var budeier, og jaget kyrne til låvedøra, fordi bonden sjøl var i bryllup. Og så matet de grisene, og lekte med grisungene. Gav dem navn og trente dem til hinderløp og sånt som småjenter koser seg meg når de er sammen med dyr. Og ramla i grisemøkka så både buksa og gummistøvlene blei fulle av møkk. Til og med inni støvlene. De har reist til gummistøvlehimmelen nå. Men lykken er ikke alltid koblet til reneklær. Smil og glede vanket etter opplevelsen(og en dusj).

Og da natta kom, sov vi som...nettopp ja, Stein(er) i et kongelig rom med havutsikt.

Søndag var vi på tur til Harbakhula. Spennende opplevelse. Hodelykter og 50 meter opp til taket, gjør det eksotisk inne i mørket. Samarbeid gjør at alle kommer seg trygt innerst i hula, og selvfølgelig like trygt ut igjen...

Etterpå satt vi i fjæra og spiste mat, og kikket på livet på sjøen. Da vi skulle gå holdt en hoggorm på å bli tisset på av ei av jentene, og det var artig for de som ikke hadde sett en hoggorm før å få et første "hoggormsyn". Den blei forresten filmet også. Den syns visst det var svare til oppstyr, bare for å unngå å bli tisset en skvett på:) så den stakk så lang den var, hihi...

Forøvrig hadde vi nyrunde med Hurtigruten denne dagen. Midnattssol. Faren min hadde hørt at fløyta på Midnattssol var kjempeny og kjempekraftig. Han tok ikke feil.

Uteliv i idylliske omgivelser og hyggelige venner, sammen med deilig pai med kantareller og skinke og hjemmelaget blomkålsuppe er aldri feil...

- en konge, ei balje, et par støvler fulle av grisemøkk på vei til gummistøvlehimmelen, en hoggorm som nesten blei tissa på, ei spennende hule og masse kos. Det er helga i en setning:))

Jeg observerer...

...at september ser ut til å bli en bra bloggmåned...

:)

Hjemtur, -men ikke en nedtur...(bare litt)

Etter å ha sjekket værmeldingen grundig(hver time nesten), det siste døgnet før avreisen, ble planen om å kjøre kystriksvegen skrinlagt. Hvem gidder å bruke 3 dager på å kjøre den i øspøsregn og tåke og ikke se noenting av herlighetene?? Ikke vi ihvertfall.
Så vi har lovet oss selv å ta den ved neste mulighet, og håper det ikke blir altfor lenge til.
Valget falt dermed på vår kjære bror i øst. Vi valgte dessuten å starte med å kjøre til Sortland, over brua og ned til Lødingen. Bildet er tatt fra ferga Lødingen- Bognes, og ansiktsutrykket er noe midt i mellom glede over nuet, og tristhet over å reise fra vakkerheten...

Ved Kobbelv Vertshus nord for Fauske tok vi inn første natta. Selv om beliggenheten var nært opptil E6, hadde de klart å lage en fin plass, med fine rom, god mat og trivelige omgivelser. Etter middag tok vi en rusletur i området, og så denne fossen, var inne i en togtunnel som tyskerene laget under krigen, som en del av den planlagte forlengelsen av nordlandsbanen, samt en snartur ned til vannet, der det lå noen båter og var fine steiner(jada, min også). Vi er flinke til å få med oss opplevelser underveis. Det er ikke lurt å bare fare avsted når opplevelsene underveis er ferien, er livet, og er lykka...

Fiiine fossen...(med selveste E6 over seg), og et troll midt inni seg...

Neste overnatting var i Sverige. Vi kjørte inn i Sverige ved Graddis, og sørover langs Midtlandsveien. God vei, og koselige småbyer. Som de fornemme Dorothea og Wilhelmina(den siste har alldeles utmerkt systembolag, som innfridde våre forventninger 100%). Planen var å komme til Strømsund før natta, for jeg er så glad i den plassen. Det er noe med brua, og elven og områdene rundt jeg liker så godt. Vi fant oss et brunt motell, som sikkert hadde huset mange countryartister og sånt opp i gjennnom årene, men som allikevel hadde aldeles grei service, senger og mat. Dessuten traff vi en av Steins barndomskompiser med dame, så vi gikk på restaurant og slo oss løs med gresk aften i matveien, og kald pils kjøkkenveien...

En kjempetrivelig kveld...

Bildet over er tatt fra brygga i Strømsund dagen etter, der vi for andre året på rad benket oss med en bedre lunsj... vi har ferie, vi stresser ikke fordi vi nærmer oss Trondheim. Det er en fabelaktig god ro over dette stedet, og jeg tror det syns av bildet... vi har kjeks og ost og glede...kan man ønske seg mer?



...men lykke varer ikke alltid evig:

Vi bestemte oss for å bo i Åre siste natta, og tok inn i en av skileilighetene i sentrum. Etter å ha innlogget på rommet, bestemte vi oss for å kjøre opp til Åre fjellgård, for å se på utsikten. Det skal nevnes at vi faktisk kjørte opp til Copperhill først, ikke først og fremst for å leie rom, men for å se på anlegget. Det er enormt flott!! Og utsikten ditto... menn det åpnet ikke før dagen etter vi var der, så det blei med turen opp.

Vi ble sittende på verandaen på Åre fjellgård en god stund før vi kjørte ned til sentrum for å handle til frokosten. Da vi kom til sentrum tok vi en kjapp avgjørelse om å handle på Ica i jernbanestasjonsbygget, og vrengte inn i parkeringshuset. Det skulle vi absolutt ikke gjort!!! For da vi var på vei inn hørtes det ut som huset raste ned i hodet på oss, og ting fløy rundt hele bilen. Grusomt, men sant, vi hadde glemt begge to at vi hadde syklene på taket... de som hadde bodd der hele ferien, og aldri vært i nærheten av å bli glemt...

Så vi pakket sammen en nokså hel, og en nokså uhel(faktisk knekt i ramma to steder)sykkel. I i bilen med seg. Sete, reimer til stativet og alt annet sånt smårusk som har det med å ligge strødd omkring etter en slik ulykke. Og så gikk vi inn å handlet...

Og så bestemte vi oss for at de tre siste dagene av ferien skulle vi nyte uansett, så vi gikk på biffrestaurant og spiste biff(som imidlertid var fantastisk god og mør, som seg hør og bør på et steak house), og drakk øl...

Dagen etter gikk turen hjem til Trøndelag og Trondheim, med stopp på Storlien for å svenskshoppe litet...

- så ferien blei en eneste gedigen opptur, kun en liten nedtur på hjemtur, det kan vi vel konkludere med nå, etter å ha vært hjemme i noen uker. Og bilen er rettet opp og lakkert, sykkelstativet reparert(delvis) og sykkelen kondemnert...

Nå blir det ikke ferieblogging før i mars...

Kjærlighetsstien...

En av de siste kveldene på Melbu tok vi turen ut til Taen, bade- og område vest på Hadseløya. Med selveste storhavet som nærmeste nabo. Jeg er for andre året på rad oppriktig imponert over hvilke klatreferdigheter den nordnorske sauen har. Det syns ikke på bildet, men i fjellene i bakgrunnen klatrer sauen så høyt opp, at de ser ut som små snøflekker høyt oppe under himmelen. Klatremus har jeg jo hørt om... men klatresau??

Steinspiralen på Taen...

Kjærlighetsstien ble innviet i januar 2010. Den er laget av 8-klassinger ved Stokmarknes skole, og består av en sti dekorert med 11 trehjerter med dikt, to ja-benker og ender ved steinspiralen på stranda... en nydelig idè. Beliggenhetsmessig ikke bare en perle, men en diamant...

Prosjektet er en hyllest til Golfstrømmen, og er en del av et kunstprosjekt som har vart i 10 år...

Her satt vi en sommerkveld... midt i vind og regn. Men utsikten og opplevelsen var den samme. Dette bildet er hentet fra Melbuposten, og viser hvor flott det kan være i vakre Vesterålen på vinteren også. Jeg har bare vært i Lofoten på vinteren, jeg...

Jeg får skrive det på ønskelista...

Tåke i fjellene. regn i lufta. Og masse varme i hjertet mitt. En romantisk kveldstur i romantiske omgivelser. Det var avskjeden med Melbu og Vesterålen for i år... men vi kommer tilbake snart. I hvertfall neste sommer. Gleder meg allerede. Takk til dere, Siv og Atle som atter gir oss mange fine opplevelser, deler historier og gjør at ferien blir så vellykket...

- ferienbloggene går mot slutten. Vi må fange nuet...opplevelsene... og lagre dem som små gledesperler, som vi kan varme oss på når høsten og vinteren kommer...

nn

Risvær, -trøsten for sjela...

Her er Nordstjernen, kilde til glede- og litt skuffelse... da jeg hadde ventet et spetakulært skue med en snuoperasjon inne i Trollfjorden... men i forlengelsen av skuffelsen ventet gleden:)

Anneli har pyntet "Suna" med sommerblomster fra Trollfjorden. Vi har satt kursen sørover langs Raftsundet, og mot Risvær, som i sommer var aktuell på TV som stedet et Oslopar kjøpte seg et nedlagt fiskebruk, og skal etter planen starte restaurant her... spennende...

Risvær består av to øyer Heimøya og Borterøya, som er delt av et trangt sund. Langs sundet er det satt opp en rekke nye hytter, og stedet er definitivt et paradis. Skjønner godt at folk her opp ønsker seg hit... i et vakkert sommervær tøffet vi gjennom sundet, med fine, nye hytter på begge sider... og så la vi til kai, og fikk oss en nydelig rusletur langs Heimøya... mellom hytter, lyng og moltemyrer med kart...

Idyll på Risvær...

Her ser vi utsikten vi hadde da vi la i fra kai i Risvær med Melbu som mål. Det blåste litt, men det kan jo ikke sees på bildene. Det ble en vakker hjemtur opp gjennom Raftsundet. Og da vi kom til Hadselfjorden var det blåst opp litt mere, og Atle fikk seg en god latter da den eplekjekke matrosen blei en smule rystet av bølgene...

-Skipperen loste oss selvfølgelig trygt frem...

På båttur med kribling i magen

Vi har satt kursen mot Trollfjorden. Jeg hadde aldri vært i Trollfjorden, eller Raftsundet forøvrig, og hadde riktig store forventninger til denne turen. Vi la i vei fra Melbu i strålende sol, og vi kjærestene lå rett ut på dekk og solte oss. Ferie er deilig...

Etter en behagelig og koselig tur over fjorden tøffet vi innovet Raftsundet. Det er flott å ha Atle som kjentmann, han kan fortelle om alle plassene vi kjører forbi, da han har jobbet som elektriker i kraftverket, og har hatt ansvar for alle husene langs denne leia... special service for oss... Raftsundet er romantisk, frodig og grønn og er absolutt nødt til å oppleves...

Da vi kom inn Trollfjorden begynte det å krible i magen, kjente forventningen spre seg, da vi visste det snart var tid for Hurtigruten på sørgående og droppe innom den trange fjordarmen... mange båter lå og ventet på dagens "høydare", og mens vi ventet spiste vi deilig middag som Siv laget i stand. Jeg husket det unike bildet av Hurtigruten inne i Trollfjorden fra Hurtigruteprogrammet tidligere i sommer, og var skikkelig klar og tent for opplevelsen...

Da vi endelig fikk den inn i synsranden dalte lykkerusen som en blybit i badevannet:)

...MS Norstjernen!! Like stor som oss nesten(29 fot), og den så ut som en balje... all honnør til de som er glad i Hurtigruten, og jeg synes Nordstjernen er en fin båt... men HEI, jeg ventet et skikkelig kick... et sug i magen, men fikk en gedigen nedtur...

Men turen var en fantastisk opplevelse... og som plaster på såret bestemte vi oss for å ta turen til Risvær... fint å forlenge en fabelaktig tur...

Dette bildet er tatt inne i Trollfjorden. De andre båtene lå, som oss, og ventet på at gigantbåten skulle gli innover fjorden, og foreta en ekstrem snumanøver inne i den trange fjorden...

- trøsten er at vi var flere om å dele på skuffelsen, og da blir den som kjent mye mindre;)

Fisketur på Hadselfjorden...

Da vi kom hjem til Melbu etter den supre turen til Nyksund(der Siv og jeg forresten fant mange flotte steiner, på ei flott rullesteinsstrand rett ved Myre), var det tid for fisking på Hadselfjorden. Tradisjonen tro bidro båtforeningen med fersk storsei til "SommerMelbu". Og Atle som den gode skipper han er fikset "mannskap" til "Suna" i en fei. Anneli og Stein mønstret på som mannskap, og i løpet av kort tid hadde vi dratt inn 5 storseier.
Atle har lært meg at storseier, det er de største, så er det klubbsei, og de minste er småsei. Jeg innbiller meg at de heter klubbsei, fordi de har perfekt størrelse til å bli servert som mat i en klubb, hehe... men det er helt sikkert en annen årsak...

Undertegnede er mannskap, og fikk et par seier på kroken. Etter at vi hadde dratt inn 5 seier, var fjorden helt tom. I hvertfall for oss... men en annen båt hadde dratt inn mange, mange natta før, så seikvelden var uansett reddet...det gjorde se(i)g...

- og superkjæresten tok bilder og fisket han også...

Nyksund i Øksnes kommune

Vi har tatt turen nordover. Forbi Sortland kommune, nordover til Øksnes. Siv og Atle og vi på tur. Målet er Nyksund... engang et stort og levende fiskevær, med mange fastboende. Men når fiskefartøyene ble større, blei havna for lita, og fiskemottak og kaianlegg blei bygget på Myre i Vesterålen. Der med blei Nyksund gradvis fraflyttet, og i 1970 flyttet de siste fastboende herfra. På -80 og -90 tallet kom tyske ungdommer hit opp, og begynte å rehabilitere stedet...

Koselig motiv...

Fra spøkelsesby til levende fiskevær... kunstatelier og koselige kafeer og museer preger stedet. Det er virkelig flott at stedet har en så levende historie, og har etablert seg som en av de virkelig store turistmagnetene i Vesterålen...

Kirka til høyre. Smale gater. En kan forestille seg hvor viktige disse trange gatene var for det sosiale livet i Nyksund en gang... stille kalde vinternetter, under det blå lyset, stormdager, og ikke minst vakre gullgule midnattssolnetter...det var nok et eventyr å vokse opp her, selv om det var trange kår...

Det skulle bygges på hver en knaus...

- det er litt himmelblå-stemning i alle fiskevær nordpå, de har noe eget som ingen sørlandsidyll kan kopiere... en slags sårbarhet, nakenhet og trassig stolthet...

Forøvrig finnes det mer info om Nyksund her: http://no.wikipedia.org/wiki/Nyksund

Mere Motind

Her sitter jeg og har det ganske bra etter å ha bevist for meg selv at jeg er bittelitt tøffere en jeg trodde jeg var. Satt her oppe, mens Stein var borte ved rød-boka og dokumenterte vår tilstedeværelse på toppen. Den øvrige dokumentasjonen finner du her, på turbloggen vårres:)

Utsikt møt øst, mot Møysalen og Raftsundet...Blåtoner i alle sjatteringer, mot det grønne...

Stokmarknes midt i bildet. Faktisk kom Hurtigruta til kai mens vi satt og fortærte te og niste. Tre velkjente støt i fløyta, signalisterte ankomsten. Og der satt vi på toppen av verden, og hadde det bare godt...

Storheia mot øst. Traversen her er ikke spesielt farbar hele veien... forøvrig kan den som ser nøye etter se undertegnede, sånn som Stein så meg når han var ved boka... rosa og ganske tøff...

Det er så fint å ha vært her oppe. Fått oversikten liksom. Kjenne den gode lufta, trekke den laaangt inn, og kjenne livet i hver pust...

- jeg husker vi pleide å skrive i minnebøkene til hverandre på barneskolen( ja jeg har dem ennå); lev livet lykkelig!!...det er like sant det, etter 35-40 år...