Her sitter jeg og har det ganske bra etter å ha bevist for meg selv at jeg er bittelitt tøffere en jeg trodde jeg var. Satt her oppe, mens Stein var borte ved rød-boka og dokumenterte vår tilstedeværelse på toppen. Den øvrige dokumentasjonen finner du her, på turbloggen vårres:)
Utsikt møt øst, mot Møysalen og Raftsundet...Blåtoner i alle sjatteringer, mot det grønne...
Stokmarknes midt i bildet. Faktisk kom Hurtigruta til kai mens vi satt og fortærte te og niste. Tre velkjente støt i fløyta, signalisterte ankomsten. Og der satt vi på toppen av verden, og hadde det bare godt...
Storheia mot øst. Traversen her er ikke spesielt farbar hele veien... forøvrig kan den som ser nøye etter se undertegnede, sånn som Stein så meg når han var ved boka... rosa og ganske tøff...Det er så fint å ha vært her oppe. Fått oversikten liksom. Kjenne den gode lufta, trekke den laaangt inn, og kjenne livet i hver pust...
- jeg husker vi pleide å skrive i minnebøkene til hverandre på barneskolen( ja jeg har dem ennå); lev livet lykkelig!!...det er like sant det, etter 35-40 år...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar