...er min svært gode kollega, og forhenværende trekatteeier(nå kun en):
Nå har Bodvar og Botulf vandret til de evige jaktmarker på Smøla...I hver sin kalkunkasse reiste de samme vei, lykkelig uvitende om at Smøla var det første de ville få se når kassene ble åpnet. Smøla er jammen ikke verst. Saftig "klæssmat" i lange baner, melk til hvert måltid. Varme senger, varmepumpe og vedfyring. Det passer sikkert Botulf utmerket. Han var så forkjøla stakkar, blir deilig med varme for ham nå. Kystklimaet vil gjøre ham godt, innenlandsklimaet i Hoston ble for mye for den stakkars lille gutten til bestemor.
Bodvar er nok også glad over å få komme til Smøla. Han var så glad i hvitost, og på Smøla vokser jo hvitosten opp av bakken! Han kan bare legge seg ned og spise samtidig som varmepumpa blåser varm vind i pelsen. Det er forresten bra grobunn på Smøla. Det passer ham utmerket. Han var jo så uheldig at han brakk foten for noen måneder siden, og har etter det vært litt småhalt.( Å brekke føtter er visst noe som går i Hoston. Men tror ikke vi skal sende bestefar på Smøla. Siden han etter mye strev klarer å gå på do selv, får han være til så lenge).
Men bestemor kommer til å savne de to små guttene sine...Men takk og lov for at Smøla tross alt finnes! Da slipper de i hvertfall å måtte bøte med livet.
- tusen takk for en informativ og rørende historie fra virkeligheten...du er drivende god å formidle, antar du snart er en blogger selv:)
Du må forresten gi Bodveig litt "klæssmat" i tiden fremover, så hun ikke instinktivt haiker til Smøla, hun også...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar