Jeg skal bli mormor til sommeren:) det er veldig fint, og spennende og rart. Fint, fordi et lite barn er en gave, både til sine foreldre og til oss andre som får gleden av å bli kjent med det. Fint, -fordi små barn gjør menneskene rundt seg veldig glade og myke i hjertene sine. Og fint,- fordi slektene føres videre.
Det er spennende tider vi går i møte, vi som har relasjoner til de vordende foreldrene. Fordi et svangerskap alltid er knyttet til forventning og spenning. Spennende,- fordi vi ikke vet helt når, og selvfølgelig hvem det er, som kommer...hvem er egentlig det nye lille mennesket vi får i familien.
Den siste faktoren i den kommende mormorens tankerekke er ordet rart...for det er rart...veldig rart...
Jeg husker at jeg som 20 åring var gravid. Det var faktisk både fint, og spennende og rart...og litt skummelt(men det syns jeg ikke nå). Det er rart å huske så godt sin egen opplevelse av svangerskap, fødsel og babytid, når det er min egen datter som nå er i den samme situasjonen...rart å tenke på at det som føles ganske nært, nå skal videreføres ...
Poenget mitt er liksom det at tida går så innmari fort, fra det å være mamma for første gang, til det å bli mormor...
- for en rar mormor den lille skal få...men ganske snill da(og litt vill, for det vet jeg dattera mi ville sagt)...bare si i fra hvis dere synes bildet likner litt på meg;))...og så sutter den lille på tommelen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar