...mange rare overskrifter i bloggen min...denne er rett og slett et resultat av hva jeg tenkte på akkurat i det jeg logget meg inn.
I dag har det vært mye matprat på jobb. Innimellom 4 møter, har praten gått lett om asparges gratinert med skinke og ost, om deilig kveite, trukket i vann med sitron, laurbærblad, eddik og havsalt, servert med dillpoteter og sandefjordsmør, og om andre fristende delikatesser som man bare kan drømme om på et vinterkaldt, men dog så koselig kontor...fantasien må være noe av det siste et menneske mister...spesielt når den er rettet mot kulinariske opplevelser. I disse kalde januardager er det jo også en liten varmende tanke at det snart er tid for skreien...
I Ohio, "over there", befinner min gode venninne Deb seg. Lite aner hun om hvilke opplevelser hun har i vente i mars, når hun kommer over dammen for å besøke meg. Jeg har nemlig tenkt å ta henne med til Lofoten...for å oppleve det vakreste vi har å by på(neida, jeg har ikke glemt Grensen, men det kan være en utfordring å komme seg over fjellet på den tiden av året, siden veien er stengt...men altså...ikke glemt). Vi skal spise skrei, oppleve utrolige Lofoten i en litt annerledes årstid enn andre ordinære turister. For akkurat ordinære...det er vi nemlig ikke...
Men, som sagt...Deb vet ikke noe om dette, og selv om hun har bloggadressen min tviler jeg på at hun orker å lese hele denne avhandlingen(hun må slå opp alle ordene)...og jeg satser på at ingen sier noe til henne. Jeg gleder meg masse, masse...
- det superfantastiske himmelske bildet fra Lofoten(man tror nesten ikke at det er sant at noe kan være så vakkert)fikk jeg på mail i dag...av noen jeg er veldig glad i...ble veldig oppglødd og takknemlig, og forstår at nå...nå, er det virkelig tid for å begynne den årvisse lengselen mot nord...Norge, -mitt Nord-Norge...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar