Vi er fremdeles i Grenoble, datoen har blitt 19.juli, og en del fra gruppen har reist med bussen til Le Chambre for å se rytterne på vei opp til Col de la Madeleine. Vi velger å bli igjen i Grenoble. En gruppe syklister velger å sykle seg en lengre tur, mens et par damer rusler i butikker i nærheten av hotellet, og fjonger seg med lunsj på et konditori. Synd jeg ikke husket å forevige det...
Lørdag 20.juli. Vi entrer bussen etter frokost med kurs for Annecy, og Quintal. Syklistene sykler i to grupper, en lengre tur opp i høyden, og en kortere tur i vakker natur rundt sjøen. Annecysjøen er et speilblankt skue. Fargen er grønn, selv om det kanskje ikke kommer så godt frem på bildene. Temperaturen er herlig, og himmelen knallblå...
Vi var en liten gruppe som gikk langs sjøen, gjennom vakre frodige parker, og over små kanalbruer. Det var en fin tur. I en av parkene var en nydelig "statue" av en "brud". Den lille jenta foran var helt paralysert av bruden, og de hadde en lydløs dialog i noen magiske sekunder for oss som sto rundt...
- små gyldne øyeblikk...
Rundt Annecysjøen- et yrende folkeliv. Alle ventet på starten av dagens ritt...
...oi, jeg traff en kjendis;)
...og en til... Jeg ruslet forbi Katusja- bussen, og der sto sannelig Alexander (Christoff). Så da fikk jeg sagt lykke til med dagens etappe og sånn...
( husker ikke helt om det hadde noen effekt)
Bussen med fotfolket raste videre til Quintal, en liten landsby, ikke så langt unna Annecy. Her var det bare å finne seg en lunsjplass i sola og vente på rytterne. Det var en koselig liten by, med små hus som var pyntet med massevis av blomster. Det var nok en stor happening i de små landsbyene som rittet passerte. På torvet var det en storskjerm, der de viste fra rittet. Litt spesielt at rittet passerte torvet med bare noen titalls meter.
Det var en slags dugnadsgjeng( Rotary eller noe sånt, snittalder + 70), som hadde rigget til en kjempegrill på torget, der de grillet enorme skinker... Noen hadde ansvaret for grillingen, noen for å skjære opp rause, varme skinkeskiver, noen skar opp blingser med godt modnet ost, mens atter andre la opp i bokser som de solgte oss for 5 euro, skinke, ost, godt brød og sennep... Noe så enkelt, og så godt:) godt funnet på av "gutta" i landsbyen. (akkurat det hadde jeg gledet meg til å skrive om).
Her har vi kommet frem til hotellet, siste dag med bussen. (bortsett fra at han kjørte oss ned til jernbanestasjonene morgenen etter)Her står sjåføren. Han kunne ikke engelsk, bare fransk, så det ble jo noen artige episoder...
Men flink var han, og han høstet masse applaus når han snakke seg gjennom politisperringer underveis, noe som nok trigget han til å prøve mer en gang for mye:))
Det har blitt søndag 21.juli. Det er finaledag i TdF, og vi har kjørt i 3 timer med TGV-tog fra Grenoble til Paris. Logget oss inn på hotellet, og iført oss sykkeltrøyene, som uniformerer gruppen denne kvelden. Kvelden er ung, og vi tar undergrunnen til sentrum... Her er vi akkurat ankommet området nær norskesvingen. Gamle ærverdige bygninger, museum og nasjonalhelligdommer som jeg ikke har navnet på... Jaja, men spør du meg om Tour de France er jeg straks mer oppdatert...
Her er en liten stemningsrapport fra norskesvingen. Vi fant oss en plass i skyggen, og satt og nøt livet, og deretter ruslet vi litt rundt og gledet oss over opplevelsen. Kjøpte deilig hasselnøttis..
Når karavanen kom ble det liv i gatene, og det var en elektrisk og spent stemning etter hvert som rytterne nærmet seg. Vi fikk sett dem så vidt i alt mylderet et par ganger, men etter hvert gikk vi inn i baren, som nesten kunne kalle seg norsk for anledningen, og så innspurten på storskjerm, men rittet passerte i bakgrunnen, og vi hørte brølet fra hundretusener av tilskuere i bak oss når de passerte... det var skikkelig surrealistisk...
Siste dagen 22.juli ruslet vi i byen, spiste lunsj med min tidligere kollega Maria og hennes mann før vi satte nesa mot hotellet og Orly. Dagen var skikkelig varm, vi leste 42 grader i sentrum, så for en som er halvt "lænning", og halvt Finnmarking, var sommernattemperaturen på Gardermoen helt grei...
Jeg er imidlertid utrolig takknemlig for å ha fått opplevd Tour de France eventyret.Tusen takk, kjære Stein for at vi fikk dele dette!!
Hver dag var spennende og unik, opplevelsene sto i kø. Maten var herlig, reiselederne proffe og seriøse, og alle reisefellene var fantastisk spennende og morsomme mennesker...
- fryd... Hver dag, hvert minutt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar