I juli reiste vi til Frankrike. For å kjenne på og oppleve hvordan det er å være midt i det. Det store Tour de France- sirkuset. Vi hadde gledet oss hele våren. Satt oss litt inn i lagene, og hvem som var mest kjent i hvert lag, og selvfølgelig hadde vi det klart med de norske. En real nedtur at ikke Thor var med, men 3 norske på startstreken var likevel greit nok.
Vi hadde meldt oss på en fellestur gjennom Maxpulse, som arrangerer aktive reiser til store arrangement. Så vi kunne bare fokusere på opplevelsen, og glemme all logistikk.Noe så herlig:)
Det var en stor gruppe på 50 flotte personer, med masse godt humør og entusiasme. En saueflokk som fulgte etter leder Jørn og hans mannskap på 3 sykkelgutter.
Vi ankom Nice på formiddagen, på selveste nasjonaldagen 14.juli. Destinasjonen var Grenoble, men først skulle vi få med oss litt av moroa, og bussen kjørte direkte til en liten by som het Bedoin, der rytterne skulle passere før de syklet opp Mont Ventoux.... Bildet over er det første stemningsbildet fra touren. Vi rakk akkurat og heldigvis å se at de passerte, og fikk se resten på storskjerm på torvet i byen... For et liv!! For en herlig stemning!! Vi skjønte fort at dette var noe som ville bli veldig morsomt:)
Etter en herlig middag på L'Escapade i sentrum av den vakre lille landsbyen, gikk vi tilbake til bussen i et øredøvende siriss-kor...
Bussen og vår heretter faste sjåfør, fraktet oss videre til Grenoble, og hotel Angleterre. Det var mørkt og natt da vi kom frem, og utsikten fra det lille loftsvinduet ut i den franske natta var vakker...
Mandag 15. juli var det fridag i touren og vi ruslet ut i Victor Hugo- parken ved vis a vis hotellet. Kjøpte oss litt lunsj og drikke, og hadde det bare fint. Deilig og varmt i sola...
Fra Victor Hugo- parken mot hotellet. De to første nettene bodde vi i det midterste loftsvinduet. Du ser det hvis du kikker godt etter. Gammelt ærverdig hotell, med helt ok standard, og med en god frokost... nå trenger jo jeg bare te, yoghurt og croissant da.
Når det er aktive reiser er jo litt av greia at man skal være aktiv. Verdens beste kjærest hadde leid seg sykkel. Det denne bloggeren ikke visste var at det var ganske store individuelle forskjeller i sykkelnivået, og at det hadde vært helt innafor at jeg også hadde leid sykkel, Etterpåklokskap er som mange vet en anerkjent dyd...
Her poserer han foran hotellet før sykkelturen på ettermiddagen...
... så jeg allierte meg med en likesinnet. En kjempekoselig Sissel, som gjerne ville være med å rusle trappene opp til Bastillen. Det blei en skikkelig flott tur oppover trapp etter trapp etter trapp, med en stadig økende grad av utsikt. Grenoble kalles som kjent alpenes hovedstad. Ikke vanskelig å forstå det. Mektige fjell på alle kanter rammer inn byen. Topper på både 2- og 3 tusen meter...
Utsikt over byen. Det er fascinerende å se ned på den gamle bydelen, som hadde sitt utspring fra Bastillen, som var festningsverket. gatene er ustrukturerte og virker nærmest tilfeldige. Gatene var enorm smale noen steder. Videre ser man gater som er mer snorrette, som hovedgata gjennom byen, som ses til høyre.
Utsikten fra Bastillen kan virkelig ta pusten fra en stakkar;)
I festningsverket er det vinduer, trapper og murer, som gir følelsen av å bli satt flere århundre tilbake i tid. Byen omkranses av flere elver som møtes og gir rom for bruer av mange slag. Det kan sees som om byggene i hovedsak er røde, fordi det er rød teglstein på takene. Vakkert...
Flotte fjell rundt byen sees fra alle kanter. Grenoble er virkelig en by som er verdt et besøk eller to. Stein fikk en fin sykkeltur, og på kvelden var det fellesmiddag hele gjengen. Deilig mat i godt selskap...
- det er så mange flotte plasser i verden. Vi kan aldri få besøkt alle, derfor er det viktig å nyte de vakre plassene vi får se underveis i livet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar