Nytt år, nye muligheter...

Gi det nye året en sjanse, grip muligheten til å gjøre 2011 til et år du aldri vil glemme... som gir deg drømmer og lykkelige opplevelser. Som gir deg følelsen av å ha utrettet noe. Som gjør at du om et år tar frem boka, der du noterte ned dine egne visjoner for året, og smiler bredt. Fordi minst ett av punktene er oppfylt... og da har du i det minste endret noe... den beste måten å foreta en endring på er å starte i det bittesmå...

GODT NYTTÅR TIL ALLE!!!

-c u i 2011...

Siste dag ved Orklas bredd

Idag er den her. Den siste dagen. Den aller siste dagen på kontoret ved Orklas bredd. I rådhuset.
Så nå er det byen som gjelder. Ny jobb. I samme etat, men en annen lokalisering, og en annen kultur.
Å begynne i ny jobb i samme etat, er som å starte opp i ny barnehage(tror jeg selv om jeg aldri har gått i en, bare eid en..), en god del er det samme. Og en god del er forskjellig.
Sånn som datasystemer og saksbehandlingsrutiner. Vanskelige og innfløkte forkortelser, et såkalt Nav-språk. Og ikke minst arbeidsmengden. Men en må lære seg den nye kulturen. De nye navnene. Plasseringene...
Når man starter i ny barnehage er det også nye systemer og rutiner. Et eget språk. Og en hel mengde nye leker. Kultur. Nye navn. Og plasseringer... men mennesker er mennesker og livet er livet uansett... vi gjør det beste ut av det åkkesom...

- pendlerlivet er over... mon tro om det nye blir bedre??

Dagen etter...

-jobb, hjem til kjæresten min, sove litt, hvert vårt pledd i godstolene, hver vår bok, hver vår Irish Coffee. Felles lykke...

- Romjul= nedtrapping...

Rart...

...det er faktisk bare noen minutter siden jeg sto på Værnes og ventet på en liten familie som hadde reist helt fra Columbus i Ohio, via Atlanta og Amsterdam, til oss for å feire jul. Og det er enda mindre siden jeg kosa meg med verdens beste lutefiskmiddag i et særdeles hyggelig selskap, og der vi drakk juleøl og akevitt og hadde det fantastisk, før vi plutselig satt i Nidarosdomen og hørte guttekoret spre sine krystallklare toner ut i jula...noen sekunder etter satt vi i stua, ikledd vår fineste stas, og var nydelig ribbemett og hadde to smånisser(ei norsk prinsesse på 10 år, og en vaskeekte amerikansk prins på 8 år)til å dele ut pakkene...

Og hvilke pakker, og hvilken lykke...det fantastisk hvor mange kreative, bruk- og nytbare ting man kan glede hverandre med i jula...

Rett etter det(må det ha vært)satt vi oss til bords igjen og spiste pinnekjøtt så mørt og perfekt at jeg faktisk kunne spist ennå(men nå er det faktisk tomt)...innimellom alt dette rakk vi å gå på skitur(undertegnede og prinsessa på splitternye ski), ake på kjelke, lese juleheftene som lå i strømpene, koke lammerull, pynte hus, pynte oss, sove litt, pynte oss igjen, lage kaffe, sette fram kaker(opptil flere ganger pr dag) destruere et og montere et annet pepperkakehus, kose oss med morfar(pappa)lage lapskaus til en hel armè, og masse tenne hundrevis av lys...

Og i disse korte minuttene var jeg faktisk også på jobb, opptil flere ganger...

- og for etpar sekunder siden stod vi på Værnes og tok et dryppvått farvel med en liten familie som hadde kommet hele den lange veien fra Amerika for å feire jul med oss i det røde huset...

- OG VIPS... så var det hele over på under 5 minutter...

I morgen blir det spennende å være oss

Vi legger planer. Vi forbereder oss alle sammen. Vi gleder oss masse. For i morgen, (i morgen!!)endelig kommer min kjære venninne Deb og hennes familie fra langt der borte til oss her i Trondheim. De har allerede startet på sin lange julereise mot Norge.
Vi skal tilbringe jula sammen, store og små her i det røde huset. Og så skal det bli tradisjoner, både nye og gamle, pepperkakehuspynting, juletrehenting og mange ting som vi ikke planlegger her og nå, men tar som det kommer...
For det er akkurat sånn det skal være i jula. Vi planlegger for mye. Nå har vi bestemt(vi, det er meg og Stein-kjæresten det)at vi skal ta det litt som det kommer, og heller vektlegge de gode, koselige, rolige stundene... for det er det som er jul... å hive ut stresset, og fokusere på samværet med hverandre. Sånn som laaaange bruncher og kaffekosestunder...

-jeg vil leve minuttene sakte, sakte nå... nyte forventningen og gleden i denne førjulstiden som rommer så mange søte lykkeøyeblikk...

For dem som tror...

at jeg ikke gidder å blogge...

- skylder på julestress...

og hva har man fått gjort idag?

- ja, akkurat ja...sånn var det ja... Unni er sjefsbaker...

1.desember i dag

og så glemte vi månetoppen på barne-tv. Vi var jo på City syd og shoppet...kalendergaver og sånt småtteri som man bare må ha...

- men i mårra... i mårra er det månetoppen asså...med noe attåt...

lykken er å finne igjen et par hvite votter

...som har tilbragt natta på veien inn til rådhuset, i 20 kalde blå, og med kronisk overhengende fare for å bli overkjørt og direkte flatklemt i snøen...

- og hva har jeg lært i dag?? - jo at det ikke er det lureste i verden å legge vottene på taket av bilen mens man låser opp i kulda...lommene er et mye bedre alternativ...godt lært!!

Heng er deng

I hele dag har det vært heng på den sentrale Nav-serveren. Skikkelig morsomt å ta telefonen når du ikke kan sjekke opp en dritt... og skikkelig morsomt når en jeg skulle bistå med noe småtteri kom, og systemet skulle være i orden igjen(og var det det??? NEI!!)... vi satt i over en time med det som vanligvis tar 5 minutter...max...

Men så kom jeg til å tenke på at det er jo Unni sin dag i dag, 10 år og greier, og da må jeg bare være blid og glad hele dagen...tjohei:)))
Hjem til ei blid jente med masse kake og forventning i magen, det blir hyggelig det...

- noen dager tenker jeg på hvor rart det er at jeg er meg, og at vi er akkurat vi. Men er dog lykkelig for at det er akkurat sånn...

Kuldesjokk

En iskald sno fra Sibir har stanset og lagt seg vel tilrette over Trøndelag. Bortimot 20 kalde blå i Orkdal i dag. Da jeg dro fra byen var det stjerneklar førjulsnatthimmel, og jeg kjente på vidunderligheten i alt det blå... over fjorden lå det en tykk tåkepølse, med farge som litt sånn halvmøkkete saueull. Etterhvert kom det noen trassige solstråler som danset seg inn i alt det ulne gråhvite og laget fantastiske rosagule sprekker...ingen klarer på noen måte å videreformidle noe så spetakulært og vakkert. Det blir bare ord og bilder. Uten den følelsen som tar pusten fra en...

Jeg landa litt da jeg kom til Buvika. Bilen min var tørst, og det var tid for påfyll. Men å få opp det hersens bensinlokket var en historie for seg...klarte det ikke. Ikke med varmt vann i pose(som dama bak disken disket opp med)ikke med låsespray heller. Det var bare å kjøre til jobb og håpe det beste. Og det ble det. For en sterk kollega har fått bendt opp låsen. Nå ligger bensinlokket mitt på gulvet under kontorpulten min og varmer seg. Og håper det ikke blir erstattet med et reservelokk(uten lås). For det ligger faretruende an til det nå. Nemlig.

-det vakreste dikt er livet - det som leves mens det diktes...

forglemmeiei...

..heter en unnselig liten, blå og vakker blomst.

-Jeg tenker litt på den i dag...

HURRA FOR MEG

...for jeg har bursdag i dag nemlig...og så har jeg hatt en fantastisk dag, med pakker og tekopp på senga, mange koselige hilsner og gode klemmer...lucky me
Så har jeg bare fortsatt å ha det bra hele dagen da. Sånn skal en bursdag være. Og nå er det rød vin i glasset(dette var ingen orddelingsfeil asså, bare litt morsomt å skrive rød vin noen ganger, for det er vin, og den er rød...så det er lov, leke seg litt med ord)og kryssord, og engelsk konfekt(vel det var i hvertfall)og fyr på peisen... bedre 43årsdag kan man nesten ikke ønske seg...

I går traff jeg noen gamle kolleger(vel de er ikke så gamle akkurat), og fikk en lang og koselig prat med ei raus og varm dame( med nye lekre briller), som jeg setter stor pris på... det ga meg glede i hjertet, sånne stunder er som gull på livsveien...

- vintersport på tv i helgene kan faktisk kalles kos...

ååå...

jeg som er hos Thea...mormorungen min...så klarte jeg ikke å laste ned det vakre bildet av henne...men skrive dette klarer jeg, på lånt pc, på tross av at både d,t,u,i,o,k,l,x,m og kommatasten er borte...må gjette litt da...og bomme litt også...
Bilde kommer i neste blogg...

- håper dere hjemme savner meg masse

Mandager skulle vært forbudt

..uka skulle startet på tirsdager, og så skulle det være obligatorisk med fri på fredager sånn at man kunne gå inn i helga uten for stor overgang fra arbeidsdagen...

- snart freddan'

Gjett hva jeg har gjort i dag??

Jeg har hatt skikkelig nærkontakt med et plastikkmenneske, som ikke bare var uten ben og armer(og øyeepler), men også faktisk var skikkelig bevisstløs... vi prøvde å gjenopplive stakkaren både ved hjelp av innpust og kompresjoner, men den gang ei... personen var og ble død...og det var kanskje like greit det da...

- nok en vakker dag i Trøndelag...14 kalde, blå på morgenen...kunne det bare vare...

et øyeblikk

som ble fanget opp på parkeringsplassen på jobb... akkurat i da jeg kom ut fra jobb og skulle sette meg i bilen... se den utrolige himmelen...

- jeg er glad jeg har evnen til å se øyeblikkene, håper jeg aldri mister den muligheten...

Snøblogg

Sånn så det ut når vi sto opp i formiddag, det vil si det var vel strengt tatt ettermiddag, fordi klokka var passert 12 og vel så det nemlig... her i huset har det blitt sånn at vi gamle sover lenger om mårran enn ungdommene... vel, det er vel ikke sånn hver helg da, men denne helgen trengtes det...

Så da har snøen lagt seg over vakre Trondheim, og jeg kjenner den deilige vinterhvite, kalde følelsen av julestemning spre seg fra tærne og oppover... det er en fantastisk tid vi har fremfor oss. Det er lov å fryde seg og være barnslig forventningfull. I denne mørkeste tida av året er varmen og gleden over jula det som vipper oss over i det nye året...og da...da, er det ski både bortover og nedover som gjelder...

Men i dag blei det mest innedag her i huset, romrydding, klesvask(utrolig hvor mye klesvask 3 ungdommer og 2 voksne kan klare å produsere i løpet av noen ryddetimer)og så blei det selvfølgelig en 3T-time, som inneholdt både pulsspinn og apparater...så selv om vi sov lenge fikk vi gjort mye. Flinke oss!!

- laks og sei...er middag for gutta og meg...

dette er en gåte på en måte...

Verdens beste kjæreste...
love, love, love...

Garmin edge 500...

Crispi Besseggen lady...

- tok dere den?? ...selvfølgelig(her undervurderes ingen)...Annelykkeli...

og i dag er ikke en sånn dag

men idag har jeg ingenting å skrive om...

-bortsett fra at jeg har lekt med fine Sebastian-gutten, som er snart et år og stor gutt...og det var veldig koselig...

noen dager er ikke bloggdager

i dag er en sånn dag!

...

te ærr a

en forkortelse for tiden raser avgårde. Det er sånn. Syns ikke det er lenge siden det var vår. Og gleden over den forestående sommeren var enorm. Vi lengtet nordover, og planla deilige, aktive dager og lange, lyse netter... mye ble som vi tenkte,og mye ble enda bedre enn vi tenkte...
Sommeren gikk. Høsten kom, og nå leser vi november allerede...
Det gjør ingenting at det er høst asså, ikke det jeg mener. For jeg er et ektefødt høstbarn, det kan vi vel i grunnen være rimelig enige om... men det at tida går så fort... jeg vil jo sanse og nyte hver dag. Noen ganger rekker jeg ikke å gjøre det, ihvertfall ikke så mye som jeg vil... ett vilkår for å oppfylle en dagsdose med sanselighet et knyttet til å stå rett opp og ned. Ute. I livet. Og snuse inn lukta av øyeblikket... alle øyeblikk har sin egen lukt...

- det er godt å fylle mørke kvelder med kjærlighet...

Her dokumenteres det meste...

...rusleturen i Ila i går, under Skansenbrua...her er den... en stålkoloss med en betongkloss, et landemerke i vest i byen...

...og under den berømmelige brua står to som har det veldig bra. Forøvrig var det en skikkelig fin tur. Fra Ila over Skansen, Hospitalløkka og tilbake over Ilevollen. Det er en bydel med spennende arkitektur, gammel og nytt, pene små hus og stygge murbygg om hverandre... men utrolig sjarmerende...

- så er det blitt november, i neste måned er det tid for jul...igjen...

Inga-dagen

I dag er det Inga-dagen. Tenner et lys for farmor Inga som hadde fylt 92 i dag...

Tema for dagen ellers var urban søndag. Delig rusletur i idylliske Ila... og så entra vi sofaen, og sov/ slumra oss igjennom Halloweenungene som både ringte og dingte på døra... men godteskåla sto mellom oss på bordet... moahahaha, knask eller knep, hehehe...

- så noen som hadde pynta med gresskar og div i vinduet sitt i dag...
et Hallo-vindu...

tomt hode

jeg sitter her i godstolen, det er lørdag kveld, og jeg skulle så gjerne ha funnet på noe morsom eller spennede, eller i det minste noe interessant å skrive om. Men, nei da...mitt hode er tomt...

Ikke en gang "X-tra"-varene i butikken, som jeg så bestemt skulle blogge om, fordi jeg funderer på hvordan de går fram når de skal produsere varer som MÅ være dårligere enn andre varer, fordi de er billigere, klarer jeg å finne på noe om akkurat nå...

- enda så klart jeg hadde det...

Rødvinssfredag

som vanlig... beste måten å runde av ei aktiv og travel uke. Tenne masse lys. Tenne opp i peisen. Så kryper vi kanskje opp i sofaen og ser litt på tv...vi må nyte livet vårt. En av de aller beste måtene er å lage seg deilige, vakre stunder, som vi kan glede oss til og glede oss over...

- men først er det pulsspinn og kanskje litt annet rart...

feilfrie vedtak gjennom saksbehandlingssystemene

er et av punktene i kompetanseundersøkelsen vår på jobb...

- der satte vi en blank femmer!!

opp som en løve og ned som en fell...

full fart hele dagen, og stuptrøtt hver eneste kveld...(det rima)
Og den kneika før helga, som jeg trodde vi måtte forsere i dag, blei bare en liten bortoverkneik, som vi ikke blei andpusten av en gang...og takk for det...

- er det rart vi gleder oss over helgene vi deler...

24 oktober

- og det betyr at det er FN-dagen, "Unni-synger-i-Nidarosdomendagen" og "akkurat-2-måneder(og 61 dager)-til-julaftendagen"...
Denne isglaserte søndagen fikk mange fine stunder. En koselig stund i domkirka, med massevis av forventningsfulle barn og barnerelatert sang. Mange flinke og sjarmerende jente- og gutteaspiranter, for mange av dem var det første deres opptreden. Dette har vi jo sett på massevis av ganger, og det er like morsomt hver gang. En som klør seg og piller seg litt, både her og der, en som gjesper med vidåpen munn, en som hvisker med sidemannen, et minst et par som vinker litt til mamma...
Det er heldigvis ingen av dem som tenker på at det er selveste kroningskirka de står og synger i... som har huset korsang i hundrevis av år... blir nesten andektig jeg, av å tenke på det. Det slår meg også, hver gang, at det var her jeg blei så dårlig for 3 år siden. Starten på uker og måneder i horisontal stilling i stummende mørke...blir andektig av tanken på å få være frisk også..."Anneli-nyter-livet-som-frisk, forelsket-og lykkelig"
Nok om det, tilbake til dagens dato; FN-dagen ble avviklet ved at vi mottok en nydelig hvit rose hver utenfor domen. Det var det. Vi labbet oss nemlig en tur på Vintersportsmessa vi... tenkte at det kunne være artig å se om det kunne være noen kupp... julegaver for eksempel...masevis av folk og spennende ting i hvertfall...
Etter kjøttkaker av typen hjemmelagd, med både hakket persille og hvitløk(sikkert noen som fy'er her ja:)) men skikkelig godt da, med kålstuing, brun saus og poteter... tradisjonsmat med Anneli-vri)... har vi spinna og svømt, og sett Rosenborg dra hjem seriegullet, kan det egentlig bli bedre??

- 2 måneder til julaften... lys, god mat, nærhet, Deb og familien og gamle og nye tradisjoner... ifjor skrev jeg at den julen ble annerledes-julen, og at jeg håpet den neste julen ville ha en annen og mer etablert ramme... sånn ble det:))

Godt sagt av Karen Blixen:

Vi må prege livet mens vi har makt over det, slik at det ikke skal lukke seg når vi går ut av det, uten spor...

- som sagt; godt sagt:))

motbakke vs "bortoverbakke"

I går var det motbakke på jobben... ei skikkelig kneik faktisk. Som vi klatret opp med støle legger. Andpustent sliten og oppgitt. I dag er kneika forsert. Om det ikke er nedoverbakke, så er det i hverfall lagt inn et hvileskjær... en såkalt "bortoverbakke". Ergo; i dag går alt så meget bedre...

- så får vi bruke helga på å forberede oss til å forsere kneika igjen på mandag...

et sekund av tiden

akkurat nå er det dette jeg ser... en anelse vinter. Sol. Orkla...
Et sekund av tiden...min tid... og jeg vet å nyte det...

- livet er så vakkert, og en nydelig dag som dette er med på å understreke det...

Bållukt i fjæra

Mandagskveld i fjæra. Det lukter bål. Vi har på oss godt tøy. Sitter ved bålet som knitrer og tenker gode tanker og sier fine ord. Byen tegner seg som en stjernematte mot Gråkallen...
Her er vi midt i verden...helt alene...

- og måneskinn... og stekt banan med sjokolade...

Vinkveld

Ikveld er det møte i vinklubben. Mye vin og latter... sånt er sunt for sjelen...

- lykkelig er den som har noen å lengte etter...

Da har jeg:

- skrevet mitt halvtimes foredrag, mens jeg satt i et møte
- fått masse info
- fått avklart opptil flere saker
- dumma meg ut minst en gang
- sendt masse sjokolade til Deb i USA
- fått et bilde av Thea
- og minst to sms'er fra Stein
- sendt og mottatt mailer
- ringt mange telefoner
- nå er det kaffe og vintrekketid
- så; hjem!

- ikveld spinner vi videre på touren...

tenner og laksesuppe

det er veldig fint å komme hjem fra jobb, og på veien ha vært innom tannlegen, når min mamma venter på oss med laksesuppe og tente lys på middagsbordet... og jeg kan smile bredt til alle...

- takk for smilet!

en liten bit av himmelen

I dag har vi vært på en gå- og løpelitt-tur i Bymarka. Som før nevnt har min kjennskap til marka vært heller liten. Dette er nå i ferd med å endre seg. I dag gikk vi til Rønningen. Det var veldig fint å være på tur. Masse folk. Massevis av småfolk også. Det er de som tar seg tid til å se verden rundt seg. Akkurat som meg. De bruker lang tid, og får øye på en bekk, eller et tre som må studeres...
Det har blitt skikkelig høst her nå. Varme farger er i ferd med å dabbe av. Nå blir det tomt, der det har vært fargerikt løv... naturen klargjør seg til vinteren...lys og luft gjør seg klar...
Da vi kom hjem fant vi en liten bit av himmelen utenfor huset. En fiolblå skjønnhet, som trassig og rank lyste opp mellom halvråttent gulbrunt løv. Som om den gav ordet håp en ny dimensjon... fordi om det er høst, er det jo i naturen bare forberedelser til en ny vår... den vidunderblå fiolen gjorde meg varm av lykke. Mission completed!!

- frisk luft i lungene, er godt for meg og ungene...

Hjelpe meg... eller deg...

Jobben min er en hjelpejobb. Hjelpe til med det ene eller det andre. Mye hjelp. Mindre hjelp. Sjeldnere bittelitt hjelp. Godt det er fredag, for nå må hjelpeapparatet mitt lades!!

- fredag kveld smaker rødvin...

jeg putter en u foran mange ord...

...for da betyr det liksom det motsatte. Sånn som at fin blir ufin og tøff blir utøff. En litt rar vane kanskje, men ganske morsom. Og det er vel sånn jeg er da... litt rar, men ganske morsom... Og u-fattelig glad i ord...

- lydene i bilen min er ulyder faktisk... noen som tar hjullagerbytteoppdraget??

Lengsel...

etter fjellet... etter frisk luft... etter sliten kropp som lykkelig når toppen... etter matpakke på toppen av verden... etter uendeligheten... etter den blåeste himmelen som finnes... etter smilet og gleden vi deler underveis...

- jeg vil ha mer...

I morges brant himmelen...

...og det måtte jeg forevige... stum av beundring over hvilke forestillinger naturen selv kan iscenesette for oss en tidlig oktobermorgen... utrolige fargespill og nyanser... en kan lure på om man er midt i en vidunderlig drøm, der lys og farge er hovedaktører...


-men det aller viktigste er å kunne ta et bilde, sånn at øyeblikket kan deles, og blir evig...

Bestiser

Best i verden!!
Best i Anneli- verden!!!

En liten dåpsminnebok

Thea syns det er godt at mormor har tatt av den lange uvante dåpskjolen. Og så får hun en smask og litt kos av tanta si, som elsker henne...og da er det nok ikke så verst å være dåpsbarn og midtpunkt allikevel...

Sånne gavebord er en drøm for små prinsesser... og den vakre kjolen ble pynt på gavebordet. Det var rørende å se hvor glad min mamma ble over å se igjen det som hadde vært hennes brudekjole, omsydd, men likevel så lik... Thea fikk utrolig mange flotte gaver...

Farmor og farfar hadde bestilt dåpskaka. Den var skikkelig fin, og smakte skikkelig godt.

Et kakebord sånn som kakebord skal være... godt at kakemagen ikke er så stor. Ellers så hadde vi nok spist masse, masse mer... jeg er så rørt og glad over den vakre seremonien, og det fantastiske selskapet som Thea fikk. Det er så mange som hjalp til for at det skulle bli en minnerik dag. Det er veldig flott!!

- jeg er...som mange vet, utrolig glad i sanger og sangtekster, herunder også enkelte salmer. En dåpssalme av Eyvind Scheie er en av mine absolutte favoritter. Første verset lyder sånn:

Fylt av glede over livets under

med et nyfødt barn i våre hender

Kommer vi til deg som gav oss livet

Kommer vi til deg som gav oss livet...

-jeg håper dere tar dere tid til å lese resten, det er så fine ord... til ettertanke for oss alle... leve...

Jeg er en stolt mormor

og poserer gjerne med Thea. Bak står en minst like stolt oldefar... min pappa...

-sånne fine stunder lukker man inn i hjertet, og gjemmer som en vakker og dyrebar skatt...

sove lenge er deilig

når det er lørdag eller søndag... men ikke når det er torsdag. Våkner klokka en og en halv time for sent. Bilen må skrapes for is. Kjøre en halv time... og møtet på jobb begynner kl halv ti... da er det kjipt å ha sovet lenge...

- lenge leve gode kolleger og masse humor...

Versus

Immunforsvar versus imunnforsvar...
En av mine fine kolleger så seg blind på hvordan immunforsvar skulle skrives i dag... da kom jeg på at en god huskeregel kan være at imunn-(les i munnen)forsvar, faktisk er tenner. For tennene forsvarer liksom munnen... jaha, og sånn går no dagan på jobb...

- med eller uten norsklærersyndromet...

Bilde inn

i nettopp denne bloggen, skal det om ganske kort tid befinne seg et bilde av dåpsbarnet Thea. Og så må det sies at det var en fabelaktig flott dåp mormorungen fikk... nydelige Thea...

- og så må de få litt cred de som laget så fint selskap, og ikke minst de 3 (små og litt større) som satt baki bilen i timevis (først nedoverbakke til Hønefoss, så oppoverbakke hjem)og var så snille... og du Stein, som er verdens aller beste!!! (da er det avklart i grunnen)

akkurat passe-dagen

det er i dag. Jeg var akkurat passe trøtt på morgenen(har vel sovet bare sånn ca 12 timer det siste døgnet), hjul-u-ulyden i bilen på vei til jobb var akkurat passe sterk, jeg har akkurat passe mange møter(dvs 3- igjen nå kl 11), jeg er akkurat passe frisk, og akkurat passe, veldig masse, glad for å leve og puste i den akkurat passe friske høstlufta...

- så jeg tror det kan passe akkurat med et stort SMIL!!

ufine hjullager

Man kan vel strengt tatt kalle et hjullager(venstre side bak) ufint, når det er helt i orden da bilen i september er til eu-kontroll, og en bror(dvs høyre side foran) blir skiftet, og bare tre uker etter så finner det det for godt å begynne å ule som en varulv med feber... så nå blir det en ny runde med reparasjon... får lyst å si f-ordet asså...
Dessuten var det lite servoolje, men det fylte de på gratis da. For en service!

- jeg kan forøvrig love at dagens middagslur er meget, meget etterlengtet...

en perfekt avslutning på en kveld

er å sitte ved kjøkkenbordet sammen, i tosomheten... spise markjordbæryoghurt eller multer, drikke te, løse kryssord eller gjøre som meg... blogge...
Bunader, duker, pensko og lysestaker i skjønn forening står stablet for å bli lastet ombord i bilen. I morgen bærer det i vei til sydligere strøk for å overvære dåpen til lille mormorungen. To litt eldre og tre litt yngre, skal bile seg nedover dalen. Det blir en hektisk helg. Håper det blir en minnerik og fin helg for de nybakte foreldrene... Thea er fornøyd hun, dåp eller ikke, bare hun får mat og søvn og tørr bleie.
Og mat skal det bli, og kaker skal det bli... og sikkert en og annen gave til den lille også:)

- neste uke fortsetter vi spinningtouren... mandag er det B75, og det er IKKE en supervaksine asså... hvis formen stiger jevnt og trutt i takt med innsatsviljen, kan dette bli bra... skikkelig bra...

Dåpsreiseapparat

Det er et stort apparat som settes i gang når to store og tre små(og små) skal klargjøres, igangsettes, gjennomføres og ikke minst fullføres for barnedåpshelg. Logistikk er stikkordet...
og der er vi gode asså. Tror jammen jeg stod i to samfulle timer og strøk kritthvit damask i går... tror jeg er blitt på styr jeg... kakebaking, borddekking, finklær og overnatting...
Vi overlever det nok alle sammen:))... og vesle solstråla til mormora si får en flott dåp...

- B60 i kveld... er jeg tøffere enn toget??

Fyrstikktær under dyna

Unni er syk i dag. Ti små fyrstikktær stikker frem under dyna. Og en liten nesetipp stikker fram i andre enden...
Det er bare en ting som hjelper. Cola. Og havregrøt. Og mamma...

- spinnskoene virker!! og kroppen min virker!!
... en skikkelig bra kombinasjon faktisk...

Lurer på...

...om spinnskoene mine virker like bra i dag som igår... og i forigårs... skal teste det straks...

- syns den her var en bra Nav-vits: Legen:"- De er ikke nødvendigvis syk, selv om De er sengeliggende når de våkner om morgenen..."

En regnværsdag

kan brukes til mye... man kan ta på godt vanntett tøy og gå en lang tur, eller man kan ta en spinnvill formiddagstime på 3T... som gir en god og svett treningsopplevelse og snøhvit samvittighet... ble det siste idag...

En regnværsdag kan også brukes til å lage god mat... sånn som fårikål, som vi egentlig hadde tenkt, eller lekker, hvit stekt torsk, med ertepurè og soyasmør med bla ingefær og hvitløk... det ble det siste i dag...

En regnværsdag kan brukes til å bake masse knekkebrød også, og lage vafler... og så kan man fundere over luksusproblemet om man skal ha hjemmelaget jordbærsyltetøy, eller om man skal unne seg litt dyrebart grensengull... multebær... det ble det siste i dag...

- hvis vi lurer på om et par måneder hva vi brukte søndag 19.september til... så kan vi jo bare lese blogg... illustrert av et stemningsbilde fra fredagskvelden i heimen... deilig fersk, fransk brie med pære- og valnøttsyltetøy, en kraftig ridderost, kjeks, stearinlys, og en fenomenal rødvin... og luksusenopplevelsen, fantastiske belgiske trøfler dyppet i kakaopulver(de må smakes...jeg lover en himmelsk munnfull)...

Hei og hopp

Jeg har fått meg sykkelsko!

- og så har jeg spinna med dem også...

Motivasjon

Jeg er en fjelldrømmer om dagen. Syns liksom ikke jeg kan få nok av fjell... og de deilige opplevelsene som er knyttet til turer i fjellet... I stad satt jeg og kikket på bilder av Snota i Trollheimen(deler et av de fine bildene over), og drømte meg helt bort. Eventyrlige Trollheimen byr på så mye. Trollskog. Vakre vann. Enda vakrere fjell. Snota ser spennende og litt krevende ut. Stein har informert meg i klartekst om at når jeg har klart å entre Reinebringen neste sommer, er jeg klar for Snota. Ikke før. Så da må jeg jobbe aktivt med motivasjonen min. Og drømme om Snota... - etter bringen...

- straks helg her nå... kun et par timer igjen, så fyker jeg til hjem til varmen...

støttemuskelsmerter

Når man skal være så innmari iherdig, at man trener flere ganger i uka, og endatil torturerer seg selv ut av senga klokka kvart på seks på onsdagsmorgenen!(les utropstegnet nøye), da må man nok også ta følgende. Og følgende er følgende(hehe, ord er gøy), alle de indre musklene,støttemuskelaturen, som jeg trodde hadde forduftet for årevis siden, er ømme og stive. Men de er lykkelig gjenoppdaget. Så moralen er: - å finne tilbake muskler som du trodde var forduftet, eller strengt tatt ikke ante at du hadde gjør vondt... jæ.... vondt!

- og så sier de at det er verst den andre dagen... i morgen det da??

søttenogethalvt minutt igjen

av tretimers-økta som backup på telefonen for denne gang. Du store tid hvor mange det er som finner det for godt å telefonere for tiden... ooops, der var det jammen en til...

- dagens ord er overraskelse...

Jada, jeg har en liten sønn

...på sånn ca 195 cm... her spiller han basketball på Katta, og det er omlag 30 sekunder til han går i asfalten med et brak. Og får to sommerferieknær...

- og da har jeg oppfylt et par damers ønske...

Jeg har lyst til å stå på et fjell...

...og kjenne vinden ruske i kroppen. Kjenne frisk, kald og klar luft fylle lungene, og kjenne hjertet renne over av ren topplykke...
Jeg har lyst til å sitte på en stein og spise matpakka mi...drikke te fra et gult plastkrus... og etterpå legge meg ned og kikke på himmelen og fjellene... og leve...
Og så har jeg lyst til at Stein skal gjøre akkurat det samme... samtidig... bare at hans plastkrus er blått da...

- men i stedet sitter jeg her på sentralbordet og kikker ned på ei elv som stadig fylles opp med mer vann, fordi det regner bøtter...

Tid...

...er en lenke små øyeblikk...

...

Prosjektdag

i heimen. Hjemmelaget knekkebrød. Verdens beste eplekake. Lys lapskaus.

- som et kinderegg lissom:)

Stolthet

kan knyttes til mye her i livet...

- så også orkidèen min... som har ventet i to samfulle år... på å komme med tre stilker der det per i dag er hele 12 blomster og 3 knopper...

Nidelven stille og vakker...

Vi som er så glad i å være ute...vi finner på en uteaktivitet så snart vi bare kan. I dag har vi vært på fisketur ved Svean i Klæbu. Nidelven stille...lokker oss til seg med godvær og varme...Unni er veldig konsentrert om noe hun lager...

Blir det noe napp da tro?? Selvgravd mark spreller på kroken, og er lite interessert i å bli fiskemat... mon tro om den formidlet det til fisken... for vi så fisken spratt ute på elva... men napp fikk vi ikke...

Stein klargjør fiskestanga si... det er fint å være på tur, selv om det ikke blir fisk...

- men grilla koteletter med potetsalat, og ferskplukket bringebær og grilla banan til dessert... og tursjokolade... det er ikke så "væsst å vårrå mennesj"...

Storheia

Etter jobb i går, fredag, fant vi ut at vi måtte ut å bruke kroppen før vi arriverte godstolene med vinglasset. Så, etter å ha inntatt stekt torsk med purre- og potetpurè, lune grønnsaker og deilig sjokolademousserende dessert, tok vi på oss tursko og satte nesene høyt i sky mot Bymarka...
Storheia var målet. Ikke en svipptur, ei heller en dagstur, men en times rask gange i kupert, variert og fabelaktig skogsterreng. Storheia er høyest. I Bymarka. Jeg var nok litt uforberedt, jeg som er en relativ fersk(men veldig aktiv og nysgjerrig)markatraver...
Storslått og overveldende er adjektivene, som med rette beskriver utsikten...nå var det vel og merke en smule vind der oppe, og litt dis som søvnig lå over landsskapet... men dog...
Fra toppen av Storheia ser man Buvika, Børsa og Orkanger(det trodde jeg faktisk ikke), man ser Agdenes og utover Trondheimsleia i vest...Fosen... mot nord ser man langt forbi Frosta og Tautra, og østover ser man Åre(vel, nesten til Sverige ihvertfall). Man ser hele marka og byen, og føler at man er på toppen av Trøndelag...og det er ikke så verst...på en fredag i september...

-fikk fylt lungene med fjelluft nok en gang, og blitt god og svett, og varm i toppen. -og etterpå blei det vin og ost og kjeks..

Livet smiler...

Livet er virkelig herlig. Hver dag er en glede, kjenner jeg... og de som kjenner meg vet at jeg vet å sette pris på det. Se på det fine barnebarnet mitt... det betyr mye å ha noen å bety mye for...

I dag var jeg i en interessant fagsamling på sykehuset, en samling som på sikt vil være faglig videreutviklende for meg på flere måter... men nok om det nå... for nå er det helg... endelig...

-stekt torsk, purre- og potetpurè, varm salat og dessert... så seiler vi inn i helgemodusen...

Margrethes gjesteblogg

Min kjære kusine Margrethe er dagens gjesteblogger, med et innlegg hun sendte meg på mail i dag, og som herved serveres ferskt:

" Dagens fra Thea. Vi sykle i barnehagen, forbi mammografibussen. Å det e damebussen si ho, der de tar bilda av daman...de hadde visst gått forbi den bussen med barnehagen herom dagen, da de skulle i hallen og leke. Å da hadde visst det vært forklaringa fra de voksne. Syns damebussen var en god betegnelse...så nu hete den altså damebussen heretter bare så du vet det :))"

- Thea er en observant og smart dame, bare så dere vet det!!

Marimesse

I dag er det Marimesse får jeg vite på jobb... det sies fra gammelt av at det været som er i dag, er det været som blir i fire uker fremover...

- går det an da...så heldig å få strålende sol og varme i fire uker da...helt til 6. oktober da gitt...

Tøff hjemtur

De som er på tur i fjellet får se masse flotte ting... blant annet denne morsomme, gamle brua... det er ikke ofte man ser laftede brupilarer faktisk...

Som du kan se er det tøft å sykle i fjellet. Bruer er for pyser...som ikke vil bli våt på beina... for våt blei jeg, men det er kjempemorsomt å sykle sånn asså...

det finnes knapt noe bedre enn å sykle i vei med en nærhet til naturen som er unik...

- ved setra stod to ensomme sykler og ventet på oss. De hikstet nok av lykke når vi kom... ante hva som ventet. Etter 4 timer vandring og pausing fra Trollheimshytta var vi tilbake hos syklene. Slitne gå-føtter fikk fjellstøvler av og sykkelsko/joggesko på, og magene fikk nok et påfyll. Nistemat på en tømmerstokk ved elva er aldri feil... deretter ventet 12 kilometer tøff sykkeltur tilbake til bilen, bare avbrutt av en liten visitt på Jøldalhytta for å vurdere en svele med bringebær hver...

- og på storkiosken i Å i Meldal ble det jammen en is også...i solveggen...

for en helg!!

for en opplevelse!!

for en lykke!!

En rasteblogg

På vei tilbake på søndag gikk vi Svartådalen...langs Svartå, som tindrende klar bukter seg fra Jøldalen til Gråsjøen. Underveis får den tårevått påfyll fra store og små bekker, som kaster seg modig og flott utfor fjellsidene...langs denne ruta hadde vi en rast på en fenomenal raste-stein uti elva. Rett før vi mista sola bak Geithetta for en liten stund fant vi denne plassen. Vi er så heldige...bildet over er tatt i gåretningen, altså østover mot Jøldalen...

- og dette i vest fra samme steinen, med fjellet Snota i bakgrunnen. Se de vakre, klare fargene...den gjenspeiler lufta og verden her oppe. Hvis jeg i mitt neste liv blir en fjellbjørk...håper jeg det blir her...

Stein har funnet en flat navnebror uti elva...ikke rart han ser fornøyd og lykkelig ut... eller er det en annen grunn kanskje...
Kvikk lunsj og te ble inntatt med velbehag midt uti Åa...

-nåja, jeg ser ikke akkurat trist ut, jeg heller...

To par slitne fjellstøvler, på to par slitne men lykkelige føtter får æren av å avslutte rastebloggen min...

- slitne fjellstøvler er beste forebygging mot gnagsår...

Trollheimen fortjener en helt egen blogg

Men det kan uansett ikke beskrive den nydelige turen vi hadde i helgen. Vi dro opp til Jølhaugen via E6 og Berkåk på lørdag formiddag. Alle skyene i verden hadde i anledningen reist andre steder for å skye...
Vel oppe i Jøldalen rigget vi oss til, med sekker på ryggen, fylt med mat og klær og fjellsko, på syklene. Vi syklet forbi Jøldalshytta, videre inn til der vi starter turen opp på Geithetta. Der forlot vi syklene låst i et tre, og satte oss ned og hadde en bedre lunsj...
Så startet vi oppstigningen... det er tungt og krevende og gå oppover og oppover sånn, men ufattelig deilig da, når en ser stadig mer av den fenomenale utsikten... får nesten tårer i øynene av å tenke på det nå, 3 dager etter...
På kartet er turen fra Jøldalshytta til Trollheimshytta over Geithetta, den turen som er markert under der det står Trollheimshytta...

Dette bildet er tatt fra den siste rasten på fjellet... nedstigningen har begynt... litt bratt, men så spennende og artig...naturen endret seg nesten for hvert steg. Og denne deilige rasten øverst i lia, med te og nøtter, mens våre turfrender foran oss(les kanhende svarte prikker i det fjerne) forsvant i retning dagens mål... vi er på tur... stresser ikke. Nyter dagen og livet...
Stein har den største sekken. Han er jo mannen... superkjæresten, motivatoren og turlederen. Den som får mine ville ideer og fantasier omgjort i praksis... noe moderert selvsagt...vi utfyller hverandre bra...
Men denne turen var Steins forslag. Et fabelaktig sådant... Her er utsikten fra toppen av Geithetta i retning øst... mot Jølavatnet og Jøldalshytta. Er det ikke vakkert?

Den som ikke har vært her må bare gjøre det... to timer etter rasten der vi forlot syklene, sitter vi her... på toppen av verden, og kjenner at vi er ufattelig priviligerte som får oppleve dette, og ikke minst få oppleve dette sammen...et eventyr i Trollheimen... se elva Svartåa, som snirkler seg nedover langt der nede... jeg tenker at det har vært sånn i en evighet..

...Undertegnede elsker denne opplevelsen. Fjellet i bakgrunnen er Trollhetta. Eller Trollhøtta, som den heter på lokalspråket, akkurat som Geithetta heter Geithøtta. Vi er litt mer på hetta vi da...Jeg kjenner lykke i hjertet mitt her... tror det syns...

Etter nedstigningen fra Geithetta(fremdeles) kom vi fram til Trollheimshytta etter god marsj. Slitne og fornøyde fikk vi booka oss inn på et 8-mannsrom. Fullt hus. Totalt var det 115 stk i hytta om natta...som i utgangspunktet har sengeplasser til ca 80... men hjerterom, og madrasser er resepten på lykke for slitne fjellvandrere...

Middagen besto av en kremet laksesuppe, med laks, viltgryte med tyttebær og blåbærpai til dessert. Ingen over, ingen ved siden...akkurat det som manglet i en sliten skrott. Etterpå var vi en smule sosiale(tror vi sjøl i hvertfall)før vi langet oss inni lakenposen og fikk oss en halv natts søvn...takk til dere som satt i etasjen under og skravla halve natta, når reglementet lover etterlengtet ro etter klokka 23...håper dere fikk gnagsår på søndag!!

- men vi fikk en vakker tur på søndagen også...Svartådalen...

Endring

...er ikke alltid av det gode... i dag er det det...
Fra å være øsepøse- gråvær i morges, til strålende solskinn nå...
og det er fredag... og alle punktene på min ringe/ saksbehandle/ samtale- liste er krysset av. Og snart er klokka "reise-hjem-tid". Og da blir det spinning, rødvin og senga. Og i morgen er det Trollheimstid...og...og...og...

- nå da?? hvorfor vil ikke denne f... maskina gi meg fet og kursiv??...

jeg er så heldig

som har en superkjæreste som tar meg med på spinning... to dager på rad... tøffe...

-tror nok det nye navnet hans er superkjæresten...

Regnvær gjør ingen ting

Unni er en tøff kajakkpadlerjente... for aller første gang... på Stavsjøen i Malvik. En super avslutning på en flott topptur... den siste i rekken...

Toppturjenter klatrer og spiser nista si oppi trær...

Topptur nummer 6. Våttakammen i Bymarka... Unni og Stein har byen under seg...

Når man vet at man har greid alle 7 toppene, Våttakammen i Bymarka og Månen i Estenstadmarka på lørdag... fantastiske turer i marka, fint vær og mye turglede, og Merkespynten i Malvik på søndag(bilder kommer), med kajakkpadling til dessert...
-da gjør det ingenting at det regner i dag... for snart er det helg... og da blir det godvær...

- Trollheimen kaller...