torsdag 31. desember 2009
Godt nyttår til alle...
...tenk om alle kunne få et 100% godt nyttår da...ingen som var sultne eller redde eller syke...det hadde vært fint. Men sånn er det jo ikke. Virkeligheten er langt derfra...Så vi får forholde oss til livet som det kommer...og møte de utfordringer og gleder vi møter, så godt vi kan. Erfaringer gjør oss jo rustet til å tåle mer...så sånn sett er årene vi legger bak oss viktige likevel...
Ha en fin nyttårshelg alle sammen. Gjør noen glad hver dag, ikke så viktig med svulstige nyttårsforsett, hvis man kan gi sine medmennesker omsorg, glede og trygghet i hverdagen. Det er sånne ting som huskes...
2010...
Ha en fin nyttårshelg alle sammen. Gjør noen glad hver dag, ikke så viktig med svulstige nyttårsforsett, hvis man kan gi sine medmennesker omsorg, glede og trygghet i hverdagen. Det er sånne ting som huskes...
2010...
tirsdag 29. desember 2009
Stille romjul på jobb
Mange av oss jobber i jula. Mange har fri. De som har fri er veldig heldige, kan bruke dagene ute i frisk luft. Nyte den fine, vakre, blåe tida vi har nå. Kjenne at man virkelig lever. Trekke pusten rolig helt ned i magen...
Men tilbake til jobb...det er ikke så verst å være på jobb heller da...lange rolige kaffepauser. Hyggelige samtaler...joda, romjula på jobb er ikke ille i det hele tatt.
Ungene koser seg med juleferie. Kjærestebesøk fra østlandet. Prøve nye spill og prøve nytt skiutstyr. I morgen har jeg fri, da skal vi ta en tur ut i friluft. Ut på tur, -alltid lur...
-Snart er det nyttårsaften...mange tanker, forventninger, forhåpninger...
Men tilbake til jobb...det er ikke så verst å være på jobb heller da...lange rolige kaffepauser. Hyggelige samtaler...joda, romjula på jobb er ikke ille i det hele tatt.
Ungene koser seg med juleferie. Kjærestebesøk fra østlandet. Prøve nye spill og prøve nytt skiutstyr. I morgen har jeg fri, da skal vi ta en tur ut i friluft. Ut på tur, -alltid lur...
-Snart er det nyttårsaften...mange tanker, forventninger, forhåpninger...
SMIIIIIL...
onsdag 23. desember 2009
Og da har hun pynta juletreet...
...den fine lille sola mi...mens jeg er på jobb, så har hun sammen med sin flinke storebror, mormor og morfar laget jul i heimen. Så for meg er det bare å komme hjem å koke ertestuing, poteter og sette lutefisken i ovnen...og det er jo en stor glede da...
...og nå kan jo jula bare komme, vi nyter roen og freden. Men etter den kommer også en nydelig tid...som skal nytes i fulle drag...
glede...
lykke...
forventning...
lille store lutefiskaften...

..det er i dag det...høytidelig og stemningsfull lutefiskaften i kveld. Da skal alt annet være klart. Juletreet pyntet. Ribba krydret. Ungene vasket. Og bordet dekket til et festmåltid...masse tente lys, fyr i peisen...gleder meg masse...
Akkurat nå er jeg på jobb. Rolig dag, kun noen småting å ta fatt på. Og så har jeg tid til å skrive blogg. Godt å ha litt god tid i denne bransjen også. Blir travelt så det holder etter jul vet jeg. Utrolig mange utfordringer, oppdateringer og kursinger ligger foran oss i januar. En prosess er i gang, skal startes i mars og gjennomføres i løpet av 2010. Mange nye begreper skal innføres, læres og ikke minst taes i bruk. Mange nye måter å bruke etablerte, og helt nye dataverktøy på...spennende tider...gleder meg, mine gode kolleger gjør at utfordringene ikke virker skrekkinngydende likevel. Alltid godt å dele utfordringer. De blir halvparten så vanskelige da...
- men nå er vi på vei inn i julehøytiden...skal nyte denne julen også. "Annerledesjulen" dette. Blir sånn denne julen. Neste jul er nok ting mer etablert, rammet inn i trygge gode omgivelser. Alt har sin tid...gleder meg over gode tanker, forventninger og gode følelser...
God lutefiskaften!
mandag 21. desember 2009
å kjenne på smaken av jul

Som jeg skrev i forrige blogg, (vel og merke er jeg litt sent ute...men...)skulle jeg gjennom noen faste smaker før jeg landet på den totale, uforbeholdne følelsen av det er jul. Disse smakene er knyttet til mine barndomsjuler, som nesten uten unntak ble feiret i barndomshjemmet på Hadeland...nærmere bestemt Jevnaker(by the Randsfjord, you know...)
Alle barndomsjulene var hvite og kalde utendørs...og deilig forventningsfulle og varme innendørs. Rammene rundt koselige minnerike juler var perfekt. Lukter. Smaker. Visuelle inntrykk. Gode følelser. Alt i deilig barnslig lykke og harmoni. Sånn skal en barndomsjul være.
Jeg var tidlig ute med å like gode smaker på mat. Smakte på alt. Spiste lutefisk ganske tidlig, selv om det var bare en smak, og tilbehøret var det viktigste(ikke ofte det var sååå mye sprøstekt bacon å få). Ribbe var alltid greit. Og røkt laks...den evige favoritten. Fisket og røkt i Grensen. Smak av sommer og deilige dager i paradiset.
Men, tilbake til julesmakene...de var ikke knyttet til godteri...men til mat. Kveldsmat. På julekvelden...det skulle være grovt, hjemmebakt brød. En smak var av grov julepostei med sylteagurk(har knalla til med rødbeter også de siste årene, faktisk), sylte med grov sennep(svenskene er gode på sennep), en klassiker som jeg aldri endrer på. Så var det kald ribbe, med ditto sennep. Hjemmelagd sursild(blitt kjøpesild nå for tiden, bare hint hvis noen har lagd)og sist, røkt laks...nam...
Smakene mine har måtte moderere seg med årene, fordi det ofte ikke er hverken er råvarer eller kapasitet tilgjengelig til å hjemmelage maten. Men jeg holder på tradisjonen med et herrens brødmåltid med te, som varer langt ut i julenatta...
- bestemora mi ga oss alltid en eske i julegave...oppi der lå det hjemmestrikkede votter eller sokker, en veggkalender, en leke eller noe annet spennende...og alltid, alltid et king size marsipanbrød...ikke nødvendig med spenning for å oppleve lykken altså...kan jo være noe å ta med seg på veien videre i livet det...
søndag 20. desember 2009
fjerde søndag i advent

Unni og jeg nyter den fjerde søndagen i advent i dag. Stod opp sent, men utrolig godt. Lagde te og fant frem ost og kjeks til frokost. Deilig. Så sitter mammaen på pc'en, mens ungen sitter på stuegulvet med 3 kasser lego og har det veldig godt og rolig.
Den som er på skitur i bymarka i dag er veldig flink, og veldig heldig. Skulle ønske vi hadde hatt alt utstyr til det klart...men slalåmutstyret begynner å bli komplett(etter julaften i allefall)...så utsiktene til fine turer ser lovende ut.
Skal inn til sentrum å kjøpe de to siste gavene i dag. Og juletre kanskje...sikkert lurt å få tak i det i dag...synd om det bare er noe skrot igjen når man endelig får fingeren ut av det unevnelige hullet...
Snart ferdig med kakebakingen også. Listen over kaker har fått noen overstrykninger i år. Flytting, pendling, relativt høyt stressnivå og div helsemessige årsaker får ta skylda...ikke viljen det står på ihvertfall...
Så da er det bare handling av mat og sånt som står for tur...og det, ja det kan man jo gjøre helt inn i julekvelden om man vil..selv om det ikke er noe alternativ akkurat. Må ha ingrediensene som skal til for at jeg kommer gjennom mine faste julesmaksritualer...mer om dette i neste blogg. I morgen. Dere som tenker at jeg skal lage julestrømpe til dere...dere blir ikke skuffet:) alt er klappet og klart...div ønsker er innfridd...og noen små overraskelser i tillegg...
- og i morgen kommer Niclas hjem, i følge med mine foreldre som skal feire jul i Orkdal...det blir veldig koselig og hyggelig(som nydelige lille Kaja på 2 år uttrykker det)...
Må ha med en artig sak som jeg leste i går. Ole Dalen, kjent utelivskonge i Trondheim, ble intervjuet i uke-adressa(lørdagsbilaget til adressa, som er Trondheimsavisa), og i her forteller han om en morsom episode mellom han og "Rema-Odd" Reitan. Dalen:" du e så rik du ,Odd". Reitan:" ja, æ kainn kjøp heile Trøndelag om æ vil". Dalen:" Æ sæll itj, Odd...æ sæll itj"...
Om dette ikke ble gjengitt 100% ordrett, så syns jeg var dette uansett en veldig morsomt innslag i en fjerde søndag i adventsblogg. Har sansen for slike som Dalen...rett fra levra, liksom...
lørdag 19. desember 2009
det er et paradoks...

...at mine barn får stort sett de gavene, den gode maten og de tradisjonene de ønsker seg til jul, mens det finnes mange barn som ikke får gaver, god mat og fine tradisjoner. Og dette fordi foreldrene enten er for rusa til å vite at det er jul, eller at de velger å bruke pengene de får på rus...det er trist å tenke på...
Heldigvis finnes det lyspunkter...snille mennesker...medmennesker, engler...som bryr seg. Jeg ga en god slant til en intern innsamlingsaksjon her om dagen. Penger som skulle brukes på gaver...til barn...heldigvis.
Men det å gi barna gode opplevelser, tradisjoner koster ingenting. Det burde alle prioritere. Vet det bare er i det berømmelige, naive "Anneli-lykkeland" sånne tanker er reelle, men det er lov å håpe. Håper egentlig at alle barn både her og i verden forøvrig får en god jul.
- og at alle får oppleve kjærlighet, og det å føle seg elsket...mmm...
fredag 18. desember 2009
førjulssstemning...

-dette bildet fant jeg på nettet, det er fra Drammen...lenge siden jeg bodde der...et helt liv siden...men den som sier at det ikke kan være pent i Drammen tar feil...og her er beviset...for oss sansere...
- forøvrig var det verdt, sånn for matinteresserte, å ta en tur bortom julefrokosten idag. Fordi der var det veldig god mat; nevner...tomatsalsa, grillet kyllingfilet, Waldorf(som var fortreffelig)og et nydelig, nybakt foccaciabrød...god start på en dag som helt sikkert blir god...god fredag!!!
-
onsdag 16. desember 2009
Hold deg frisk...
...drikk tran, hold deg varm og tørr på beina, få nok søvn, honning og vitaminer...og sist, men aller mest ikke minst; - sørg for å ha dine veldig gode, søte venner innen rekkevidde hvis ikke forebyggende arbeid hjelper, og du blir slått ut av et lungevirus eller influensa eller begge deler...
- og så er det noe jeg lurer på...hvorfor i &¤#"!!#§##&&...må noen idioter fjerne en stripe asfalt tvers over veien...for deretter å fylle det igjen med FOR LITE masse, slik at det blir et skikkelig smell når man kjører over...hvorfor??? ...and why me...når jeg var i dårlig form åsså...
- og så er det noe jeg lurer på...hvorfor i &¤#"!!#§##&&...må noen idioter fjerne en stripe asfalt tvers over veien...for deretter å fylle det igjen med FOR LITE masse, slik at det blir et skikkelig smell når man kjører over...hvorfor??? ...and why me...når jeg var i dårlig form åsså...
mandag 7. desember 2009
juleplanlegging
Lister. Det er det som duger. Det går ikke an å planlegge jula uten lister...det er i allefall min teori. Helt siden jeg var sånn cirka 19 år, og feiret jul i eget hus, har jeg hatt 3 lister. Hver jul. I slutten av november eller begynnelsen av desember laget jeg listene. En for kaker; hvilke kaker jeg skulle bake( inneholdt aldri noen overraskelser...)en for hva jeg skulle handle(inneholdt heller aldri noen overraskelser...)og en for hvem jeg skulle kjøpe julegaver til, og hvem jeg skulle sende julekort til. Det stod alltid på samme lista. Det med julekortene stod alltid på høyre side på lista...når jeg tenker meg om gjør det det enda(det var aldri noen store overraskelser på denne heller...det kom da til noen etterhvert, og så ble noen voksne og ikke skulle kjøpes til, og så falt noen ut av andre mer eller mindre naturlige årsaker...)life goes on...
Sakens kjerne er at jeg ikke har fått laget listene mine i år. Dessverre. Flytting og ny jobb er hovedårsakene til dette. Kjenner en smule panikk for dette, på jobb en tidlig tirsdagsmorgen...så hva gjør jeg??...bestemmer meg for at i kveld...i denne kveld, skal listene på bordet...klare til kamp mot travel førjulstids og ny-jobb-stress.
-jeg skal kose meg i kveld...tenne lys, høre på fin musikk, tenne i ovnen, pynte, pakke ut flyttelass...og skrive mine 3 tradisjonelle lister...tradisjoner er som tidligere nevnt utrolig viktig for meg...så får jeg bare finne meg i at den kommer jula...uansett...
Sakens kjerne er at jeg ikke har fått laget listene mine i år. Dessverre. Flytting og ny jobb er hovedårsakene til dette. Kjenner en smule panikk for dette, på jobb en tidlig tirsdagsmorgen...så hva gjør jeg??...bestemmer meg for at i kveld...i denne kveld, skal listene på bordet...klare til kamp mot travel førjulstids og ny-jobb-stress.
-jeg skal kose meg i kveld...tenne lys, høre på fin musikk, tenne i ovnen, pynte, pakke ut flyttelass...og skrive mine 3 tradisjonelle lister...tradisjoner er som tidligere nevnt utrolig viktig for meg...så får jeg bare finne meg i at den kommer jula...uansett...
søndag 6. desember 2009
6.desember- søtgrøtdag...

Hva gjør en rødnisse 6. desember...
den 6.desember spiser han grøt...
og hva er med grøten den 6.desember...
- den 6.desember er grøten søt...
søtgrøt, søtgrøt, søtgrøt...
...med sukkerstrø og fløte i...
og den som rører fløten i grøten...
-skal synge en søt melodi...
- god rødnissegrøtdag alle sammen!!!....
søndag formiddag...

...sitter i ny leilighet og nyter at det er en rolig start, både på dagen og på livet i Orkdal. Beina på bordet. Tv'n på(det er faktisk noe slags sport, type vinter, men vet ikke hva...kombinert muligens..tror jeg...)kaffe og pc'n i fanget...slow start, means slow start liksom...
Fikk gjort en del i går. Pakket ut. Handlet mat. Og så fikk jeg hengt opp julegardiner i stua...det tar seg bra ut utenfra, og så aner ingen at vi lever det gode pappeskeliv her inne...
Jula er litt langt unna føler jeg. Jeg som ellers har et stålkontrollert og stramt tidsskjema på baking, gaver og mat, ligger en del etter skjemaet på 10 blank. Mulig jeg er på en 20'er eller noe sånt. Det føles ukomfortabelt. Så det har jeg tenkt å rette på. I løpet av denne uka skal jeg justere meg ned til minst en 12'er, sånn at jeg kan skli inn i jula med rundetider under 10 blank...
Ungene syns det er topp her, har funnet ut at det er godt å være oppe på rommene, så jeg er i praksis barnløs pt...kommer bare ned når de er sultne. (Jeg hører dem prate asså, så det står til liv. Har ikke gitt dem valiumgrøt heller...)
Blir en deilig uke nå, ift reisevei til jobb. Kun et par kilometer, så er jeg der. Veldig uvant. Skal nyte det. Bakdelen med disse ukene er at det er så Unni-stille da...men, det blir herlig når hun kommer igjen. Da blir det julebakst, for det har jeg lovet henne...minst 4-5 sorter...men det er jo piece of cake(bokstavlig talt...)for oss julebakere...der er vi god...blir nok noen bokser som får småkaker i de små boksemagene sine da...og da blir de glad. Og det blir pappaen min også, når han kommer til jul.
Og bilen min har fått julegaven på forhånd; garasje...såvidt den går inn med skiboksen på...men det gikk!! Der har den selskap av en Audi, gode venner er godt å ha;)
-det blir nok fint å bo her. Det er jo bare for en periode tenker jeg... lykkelig er den som har planer langt inn i fremtiden...og fine, spreke røde biler er med å gjøre en helt vanlig desembersøndag til en smilende dag...lukt og smak!!! se og lytt!!! føl livet rundt deg!!! le og lek!!!...nyt livet med alle sanser....
torsdag 3. desember 2009
en forestilling som kom...

...som den berømmelige julekvelden på den sikkert like berømte kjerringa. Ja, det ble temaet i kveld. Da jeg kom på sfo og skulle hente den lille sola mi i dag var klokka blitt over fire. Passe sliten etter å ha vært grytidlig oppe og kjørt 4x2 mil t/r jobb. Flytteplaner. Jobbting. Hodet var lagd av betong og halsen kjennes ut som om jeg hadde et knekkebrød standby der nede. Da kommer den glade, søte 9-åringen min springende imot meg:"mamma, vi må forte oss...vi skal ha forestilling, og jeg må ha kostyme!!!". Jeg tenker at, joda det skal vi vel få til..."men mamma, det skal være idag...nå!!...klokka fem!!"..."what!!!"sier jeg...gode råd åsså videre...et par kjappe telefoner senere er saken løst. Unni får låne kjole og får seg aller, aller nådigst et pizzastykke attpå...
...så da ble det ingen rolig kveld på sofaen, men en fin forestilling var det uansett...nå ligger jeg rett ut på denne sofaen, ser på flytteesker, drikker nytefulle, kalde slurker av en øl, og kjenner på den deilige følelsen av det å være sanselig tilstede i dette fine, vakre...men også overraskende og uforutsigbare...livets forestilling...
- blir i denne akten i femti år minst...
om å bevege sitt bo...
...ganske fascinerende. Det å flytte alle sine eiendeler fra den ene plassen til den andre. Nytt hus, nye muligheter. For plassering og variasjon. Ganske rart egentlig, det å plassere alle sine eiendeler i et nytt hus. Men fint, når det er god plass og mange muligheter til å lage det fint og koselig rundt seg. Tenner man stearinlys, glemmer gjestene alt annet;)...gammelt jungelord..
Får meg et et supert kjøkken nå. Stort og flott, med masse skap og benkeplass. Skal lages masse god mat her. Kjøkkenet er defintivt hjemmets sentrum. Er kjøkkenet bra, kan mye annet være mer standard. Julen er en fin kjøkkentid- gleder meg til lutefisk(lille-julaften), ribbe(julaften)lammestek, pinnekjøtt og reinsstek(det blir i romjula)Hang opp julegardiner på kjøkkenet i går...tente adventsstaken i vinduet...blei veldig, veldig koselig asså...har tro på en fin tid fremover, med jule- og nyttårsfeiring og herlig vinterføre i januar(håper på snø jeg)...
- tenner man et lys hver kveld i mørketida, blir man mer glad inne i hjertet sitt(Anneli)...
Får meg et et supert kjøkken nå. Stort og flott, med masse skap og benkeplass. Skal lages masse god mat her. Kjøkkenet er defintivt hjemmets sentrum. Er kjøkkenet bra, kan mye annet være mer standard. Julen er en fin kjøkkentid- gleder meg til lutefisk(lille-julaften), ribbe(julaften)lammestek, pinnekjøtt og reinsstek(det blir i romjula)Hang opp julegardiner på kjøkkenet i går...tente adventsstaken i vinduet...blei veldig, veldig koselig asså...har tro på en fin tid fremover, med jule- og nyttårsfeiring og herlig vinterføre i januar(håper på snø jeg)...
- tenner man et lys hver kveld i mørketida, blir man mer glad inne i hjertet sitt(Anneli)...
onsdag 2. desember 2009
dagdrømmer...

Innimellom kravskjema, dataopplæring, møter, kurs og det faktum at jeg klør meg i hodet flere ganger hver dag pga vårt nye datasystem(klør meg faktisk enda litt mer av det gamle...)så rekker jeg å dagdrømme. Litt. Såpass at jeg blir varm i hjertet mitt. Da er det ikke like lett alltid å komme på sporet igjen...sånn som i dag...da var jeg et helt annet sted, så kom en god kollega i døra og spurte etter en eller annen...og jeg måtte bryte hjernen inn på sporet igjen. Det er fint. Men litt slitsomt. Øver på å holde fokus.
Glad for at det blir en tur til mitt kjære Finnmark snart...veldig snartere enn mange tror...tusen vakre takk...
-i en evighet levde jag som om du inte fannts...Åsa Jinders nydelige sang bør høres...anbefales!!!
-Nyt advent...ventetid...
lørdag 28. november 2009
lykt med løk-kuppel...

...måtte nesten bli overskriften på dagens blogg. Forklaringen kommer snart...
Den lille sola mi blir 9 år i morgen. Denne lørdagen skulle brukes til innkjøp av slalåmutstyr, som er bursdags-spleisegave fra flere av oss. Vi klarte ikke akkurat å starte handlerunden fra morgenen, latmakka;), så klokka blei vel nesten 12 før vi dro på shopping. Etter en kjapp oversikt forsto vi at vi ikke rakk skiutstyr i dag, og prioriterte derfor støvletter(for det må den ha som skal synge i selveste kroningskirka i morgen). På vei ut...(og her er vi tilbake på kuppeltemaet)gikk vi innom en blomsterbutikk, som hadde masse annet i tillegg til blomster...og her fant vi en helt alldeles, fantastisk vakker lykt, i sølv, med en helt utrolig flott løkformet kuppel...den er nå min...tusen takk, pappa!!!...og befinner seg nå i Orkanger. Ganske alene i en nokså tom(foreløpig) leilighet. (Det kom jo et lass med ting i dag da...)
Men heldigvis har den en nyinnkjøpt Unni-blomst, med en flott krukke, og et nytt treetasjes kakefat sammen med seg...og det er jo ikke så ille å være en løk-kuplet lykt da. Dessuten bor verdens nydeligste lille Berner-Sennenvalp i naboleiligheten. Og bare det kan jo få en helt ordinær lykt(uten kuppel) til å lyse av lykke...
-ja, da er det første lasset kjørt...men ikke løpet...det har såvidt begynt...
Bildet er av Knut "Kuppern" Johansen, skikkelig flashback til -70 tallet, men det var liksom det jeg kopla med kuppern da...kan jo hende han er glad i løk...løk-kuppern...
fredag 27. november 2009
flytteplaner
Nå er det flyttetid. Snart. Veldig snart nå bærer det av sted til Orkanger. Har likt, ikke likt, og tilslutt likt litt...å bo på Jakobsli...
Ett av mine favorittuttrykk er svensk:"man vender seg"...kan forstås på to måter egentlig. Enten som at man vender seg i en retning...og det gjør jeg jo forsåvidt(har i allefall valgt en retning)eller at man venner seg til noe...til en tanke for eksempel...det sier endel om status per i dag. Planen var jo i grunnen å flytte utover. Lysten til det endret seg noe nå på slutten. Men nå er det greit å forholde seg til. Blir fint. Når man får sovet på ting, blir det gjerne en annen vinkling på problemstillingene :)
Så nå blir det advent- ventetid- i Orkdal. Skal nyte det...smaken av forventning er søt og god. Den kan heldigvis nytes en stund...sånn som god lengsel...
- jul blir det uansett. Og jeg har kjøpt lilla lys og servietter. Tradisjonene skal holdes vedlike...de er mange og rare, men akk så dyrebare;)
Ett av mine favorittuttrykk er svensk:"man vender seg"...kan forstås på to måter egentlig. Enten som at man vender seg i en retning...og det gjør jeg jo forsåvidt(har i allefall valgt en retning)eller at man venner seg til noe...til en tanke for eksempel...det sier endel om status per i dag. Planen var jo i grunnen å flytte utover. Lysten til det endret seg noe nå på slutten. Men nå er det greit å forholde seg til. Blir fint. Når man får sovet på ting, blir det gjerne en annen vinkling på problemstillingene :)
Så nå blir det advent- ventetid- i Orkdal. Skal nyte det...smaken av forventning er søt og god. Den kan heldigvis nytes en stund...sånn som god lengsel...
- jul blir det uansett. Og jeg har kjøpt lilla lys og servietter. Tradisjonene skal holdes vedlike...de er mange og rare, men akk så dyrebare;)
søndag 22. november 2009
ny uke...div muligheter...
Mandag morgen. Sitter på et grelt opplyst kontor og skal starte dagen. Kunne godt ha vært en slags "slow-ligth-starter" på disse kontorlampene. Sånn stearinlysaktig til å begynne med...og så kunne det ha ha økt lysmengden gradvis. Det hadde vært sånn adventsstemningskoselig. Skjønner jo at det er bare i "Anneli-lykkeland" sånt hadde kunne gått...men det er jo en god tanke...
Advent ja, bare 6 dager igjen til 1.søndag i advent. Tida flyr...og vi med den som Skomaker Andersen synger. Snart er vi midt oppe i det årvisse peset, med gaver som skal kjøpes(godt gjennomtenkt) kaker som skal bakes(etter tradisjonell oppskrift, les; bestemora mi eller mamma sin oppskrift)hus som skal vaskes(what!!!...jeg har jo bolig både her og både der...)matlaging(ja, der har jeg stålkontroll asså) og sist men ikke minst matvareinnkjøp til jul...og det er fint. Det liker jeg godt. Faktisk så liker jeg alt sammen. Untatt husvasken. Men det må til, så jeg gjør det også jeg. I begge leilighetene. Den ene vasker jeg meg inn i, den andre ut av.
Blir rart å flytte ut av byen, har jo bodd der i så mange år nå...det er jo ikke langt unna...men allikevel rart. Forandring er en kilde til nye muligheter...hvis man vil og tør...
-jeg vil, og tør!!!
Advent ja, bare 6 dager igjen til 1.søndag i advent. Tida flyr...og vi med den som Skomaker Andersen synger. Snart er vi midt oppe i det årvisse peset, med gaver som skal kjøpes(godt gjennomtenkt) kaker som skal bakes(etter tradisjonell oppskrift, les; bestemora mi eller mamma sin oppskrift)hus som skal vaskes(what!!!...jeg har jo bolig både her og både der...)matlaging(ja, der har jeg stålkontroll asså) og sist men ikke minst matvareinnkjøp til jul...og det er fint. Det liker jeg godt. Faktisk så liker jeg alt sammen. Untatt husvasken. Men det må til, så jeg gjør det også jeg. I begge leilighetene. Den ene vasker jeg meg inn i, den andre ut av.
Blir rart å flytte ut av byen, har jo bodd der i så mange år nå...det er jo ikke langt unna...men allikevel rart. Forandring er en kilde til nye muligheter...hvis man vil og tør...
-jeg vil, og tør!!!
lørdag 21. november 2009
lykkelørdag...
I natt har jeg sovet skikkelig godt. Og skikkelig lenge. Det er relativ sjeldent for tida at jeg sover godt og lenge. Så det var verdifullt. En investering i en god dag faktisk...
Etter å ha ligget og kjent på hvor godt det var å føle seg uthvilt og klar for en bra lørdag, sto jeg opp, i førte meg bunadsbuksa( den beste, slitte, gamle joggebuksa dere vet)laga meg kaffe...og satte meg ved kjøkkenbordet med en gammel avis...deilig, slapt og godt. Så avslappet at man leser gamle nyheter liksom;)
Unni satt og spilte pengegaloppen eller hva det nå heter, på pc'n...en virkelig god start på en lykkelig lørdag asså...så dro vi til byen, for å spise pizza på Egon, sammen med min flotte venninne Kirsten og hennes søte datter...deilig mat, namnam...etterpå skulle vi på kino(må jo få med seg det også, når man er på bytur. Selv om man bor i byen, ironisk nok)men på kinoen var det fullt. Tror nok de som stod i kø, med smårollinger som krøp både i armene og rundt bena, kunne ha bestilt billetter på nett...hadde vært lurt det. Vi gikk vi!! Gadd ikke å bruke en hel lykkelørdag på å stå i kø... -for å vente 3 timer til det var ledig på fire-forestillinga...
Så vi dro hjem. Nå sitter jentene og spiller Monopol, men jeg leser dagens avis(litt oppdatering må man jo unne seg)drikker cola ligth(av vinglass...det er jo helg!!) har bena på verdens minste salongbord...og blogger!!!
Snart skal vi reise på butikken en tur...shoppe litt, kjøpe litt mat kanskje...hvis vi gidder...så skal vi på besøk i kveld...blir en fin lørdag i dag, det kjenner jeg. Godt å ha fri i morgen. Godt å føle på en glede som vokser for hver dag...godt å leve...
- hva mer gjør man på en lykkelørdag??? -leverer 3 lottokuponger selvfølgelig...krysse fingre for en hytte ved sjøen, der vi kan kose oss...veldig mye...
Så hadde jeg bursdag i går, fikk mange fine gaver, tusen takk!!! ...og mange, mange hilsner både live, på telefonen, fb og på sms:)) tusen takk alle sammen!!!...setter veldig stor pris på all oppmerksomheten...nesten så en skulle hatt bursdag litt oftere...
Etter å ha ligget og kjent på hvor godt det var å føle seg uthvilt og klar for en bra lørdag, sto jeg opp, i førte meg bunadsbuksa( den beste, slitte, gamle joggebuksa dere vet)laga meg kaffe...og satte meg ved kjøkkenbordet med en gammel avis...deilig, slapt og godt. Så avslappet at man leser gamle nyheter liksom;)
Unni satt og spilte pengegaloppen eller hva det nå heter, på pc'n...en virkelig god start på en lykkelig lørdag asså...så dro vi til byen, for å spise pizza på Egon, sammen med min flotte venninne Kirsten og hennes søte datter...deilig mat, namnam...etterpå skulle vi på kino(må jo få med seg det også, når man er på bytur. Selv om man bor i byen, ironisk nok)men på kinoen var det fullt. Tror nok de som stod i kø, med smårollinger som krøp både i armene og rundt bena, kunne ha bestilt billetter på nett...hadde vært lurt det. Vi gikk vi!! Gadd ikke å bruke en hel lykkelørdag på å stå i kø... -for å vente 3 timer til det var ledig på fire-forestillinga...
Så vi dro hjem. Nå sitter jentene og spiller Monopol, men jeg leser dagens avis(litt oppdatering må man jo unne seg)drikker cola ligth(av vinglass...det er jo helg!!) har bena på verdens minste salongbord...og blogger!!!
Snart skal vi reise på butikken en tur...shoppe litt, kjøpe litt mat kanskje...hvis vi gidder...så skal vi på besøk i kveld...blir en fin lørdag i dag, det kjenner jeg. Godt å ha fri i morgen. Godt å føle på en glede som vokser for hver dag...godt å leve...
- hva mer gjør man på en lykkelørdag??? -leverer 3 lottokuponger selvfølgelig...krysse fingre for en hytte ved sjøen, der vi kan kose oss...veldig mye...
Så hadde jeg bursdag i går, fikk mange fine gaver, tusen takk!!! ...og mange, mange hilsner både live, på telefonen, fb og på sms:)) tusen takk alle sammen!!!...setter veldig stor pris på all oppmerksomheten...nesten så en skulle hatt bursdag litt oftere...
mandag 16. november 2009
På skjønnhet...
...blir blikket mitt aldri mett, bare så jeg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett, sjelen spiser sakte...
Joda, Bjørn Eidsvåg får virkelig sagt det, skulle gjerne vært et sånn retorisk, poetisk og melodiøst geni som han...men "alle kan jo ikke være god i alt", er jo mitt motto... så Bjørn Eidsvåg...be my guest!!!!
Det nytes i langsomme åndedrett, sjelen spiser sakte...
Joda, Bjørn Eidsvåg får virkelig sagt det, skulle gjerne vært et sånn retorisk, poetisk og melodiøst geni som han...men "alle kan jo ikke være god i alt", er jo mitt motto... så Bjørn Eidsvåg...be my guest!!!!
innspill fra sidelinja...

...er en del av hverdagen. Sånn som på jobben, da du sitter fordypet i en sak, med masse info og dokumenter...og en snill kollega titter inn og sier:"hei, hatt ei fin helg??"...da blir man satt ut da...og så prater vi litt sånn hyggelig og morsomt sammen før vedkommende rusler inn til seg selv, for å ta fatt på sikkert mange og tunge oppgaver...og så tar det en god stund før man igjen har klart å surre seg inn i årsakssammenhenger og latinske diagnoser, vurderinger og formuleringer...så kommer en god kollega inn, og sier:"hei Anneli, hatt det fint i helga da??"...og så sitter jeg der da, igjen..."joda, helga har vært toppers"...og så blabla'er vi litt sånn hyggelig og morsomt sammen før vedkommende rusler inn til seg selv, for å ta fatt på sikkert mange og tunge oppgaver....men, HALLO!!!...jeg klarer meg ikke uten disse små pausene, så dere er hjertelig velkomne inn asså, skikkelig velkomne!!..og så gleder jeg meg til julebordet, fordi jeg har en anelse om at et par av dere har en utrolig stor underholdningsverdi i det sivile...og det liker jeg veldig godt. Når man er statstjenestemenn som oss, er man nok det, ...mest underholdende i lukkede selskap...
- forøvrig har jeg tro på at Nils Aas og hans 12 små fortellinger er starten på et fantastisk eventyr...
torsdag 12. november 2009
kvasinorsk...kva si du??
I min nye jobb har vi ufattelig mange forkortelser...sånn som "up", "tu", "aap", "rp" og "ia"... det er jo morsomt!!!
I dag var jeg på informasjonsdag i "ark". Ja for det må til skal vite. Hvis man skal kjøre en "ia"-sak, kanskje man kan bruke "ark", så slipper det kanskje å ende som en "up".
...og sånn går no dagan...godt at det begynner å sige inn nå, så jeg slipper å bruke hjernen på å oversette hver gang. Hadde en forresten en foreleser i dag som sa "e" veldig mye...da ble jeg som vanlig en observatør. Måtte finne ut når hun brukte det og hvordan hun brukte det...men hun var overhodet ikke regelbunden, så det datt inn en "e" hele tiden...håper mannen hennes heter Even. For da blir han ikke oversett i hvertfall...
- nå er jeg klar for en god helg i vfs...hehe, tok du den???
I dag var jeg på informasjonsdag i "ark". Ja for det må til skal vite. Hvis man skal kjøre en "ia"-sak, kanskje man kan bruke "ark", så slipper det kanskje å ende som en "up".
...og sånn går no dagan...godt at det begynner å sige inn nå, så jeg slipper å bruke hjernen på å oversette hver gang. Hadde en forresten en foreleser i dag som sa "e" veldig mye...da ble jeg som vanlig en observatør. Måtte finne ut når hun brukte det og hvordan hun brukte det...men hun var overhodet ikke regelbunden, så det datt inn en "e" hele tiden...håper mannen hennes heter Even. For da blir han ikke oversett i hvertfall...
- nå er jeg klar for en god helg i vfs...hehe, tok du den???
søndag 8. november 2009
om humper og sånt
Unni var ganske tankefull en stund idag. På en helt vanlig novembersøndag,(nei forresten, den var helt vanlig for henne, ikke for meg...)satt hun og tenkte, og så sa hun:" hvorfor får man ikke gåsehud bak kneskålene?"..(det var vel strengt tatt bak knærne hun mente, hadde fort blitt litt vanskelig å uttale seg om indremedisin for en svevende mamma).
Tror nesten hun hadde stått der etter dusjen i går, frossen som hun alltid er, og fundert på hvor hun IKKE hadde gåsehud...og da var nok bak knærne ett av stedene som var fritatt. "Har du gåsehud overalt ellers da?"..."ja, hårene står opp, og så blir det sånne humper...". Jeg må selvfølgelig trå til med norsklærerstemmen:"nupper!!"... "Ja, nupper ja, over alt...men ikke bak knærne". Interessant. Et observant barn med et petimeter til mor. Stakkar!!
- er man unnskyldt hvis man er ute i det blå???...:)))
Tror nesten hun hadde stått der etter dusjen i går, frossen som hun alltid er, og fundert på hvor hun IKKE hadde gåsehud...og da var nok bak knærne ett av stedene som var fritatt. "Har du gåsehud overalt ellers da?"..."ja, hårene står opp, og så blir det sånne humper...". Jeg må selvfølgelig trå til med norsklærerstemmen:"nupper!!"... "Ja, nupper ja, over alt...men ikke bak knærne". Interessant. Et observant barn med et petimeter til mor. Stakkar!!
- er man unnskyldt hvis man er ute i det blå???...:)))
lørdag 7. november 2009
Lucky me...på mange måter...
Noen minner meg stadig på hvor fint det er nordpå. Sånn blir det liksom aldri helt greit og legge det savnet bort. I kveld fikk jeg en mail fra min kjære venninne Deb i Ohio. Hun lengter også. Hit. Og jeg savner henne. Og så lengter vi etter å reise nordover sammen. Hun har så lyst å se alt det jeg har fortalt henne om...sjøen, fjæra, saltvannslukta, tang og tare-lukta, vind og fjell og lyng...midnattssola. Og menneskene!! De er defintivt et kapittel for seg. Skjønner hvorfor jeg lengter sånn. Har jo vært sånn bestandig for meg. Lille bæra fra Jevnaker som gikk der og sysla med denne evige lengselen etter paradiset der oppe. Skapfinnmarkingen!!
Deb har ikke vært lengre nord enn Trondheim. Stakkar!!
Så kommer denne mailen da, hvor hun skriver at hun tenker å komme...fantastisk(bruker jeg det adjektivet en smule mye mon tro??)men det er det...fantastisk altså...at hun kommer.
I USA er det vårferie...kanskje bare på universitetene??..det vet jeg ikke, men uansett er det vårferie for den supre, flotte professoren ved Ohio State, og den vil hun bruke til å komme hit...
Ok. Da må vi ta en tur nordover. Før sommeren!! Lykkelig er jeg, som trodde at jeg måtte vente helt til juli med å komme dit. Så nå gleder jeg over det....og over flotte opplevelser de siste dagene...og kjenner at jeg ikke har det så aller verst likevel. For jeg har jo ikke det nå lengre:)
-luksusproblematikk??...kæm sa det??
Deb har ikke vært lengre nord enn Trondheim. Stakkar!!
Så kommer denne mailen da, hvor hun skriver at hun tenker å komme...fantastisk(bruker jeg det adjektivet en smule mye mon tro??)men det er det...fantastisk altså...at hun kommer.
I USA er det vårferie...kanskje bare på universitetene??..det vet jeg ikke, men uansett er det vårferie for den supre, flotte professoren ved Ohio State, og den vil hun bruke til å komme hit...
Ok. Da må vi ta en tur nordover. Før sommeren!! Lykkelig er jeg, som trodde at jeg måtte vente helt til juli med å komme dit. Så nå gleder jeg over det....og over flotte opplevelser de siste dagene...og kjenner at jeg ikke har det så aller verst likevel. For jeg har jo ikke det nå lengre:)
-luksusproblematikk??...kæm sa det??
torsdag 5. november 2009
fantastiske, sanselige stunder skal man samle på...
...det er sikkert og visst. Et fantastisk måltid. En nydelig teaterforestilling og nydelig selskap...kan man få det det bedre???...nyte livet...
søndag 1. november 2009
bad nigth...
...kan noen, anyone, spole tiden frem, sånn at det går an å smile med hjertet....forstå det den som kan...og dere andre, tenk på vafler...eller klesvask, eller...what ever....
tirsdag 27. oktober 2009
...jeg er ikke fra Oslo...selv om dere tror det...
Jeg har en utrolig fascinasjon for dialekter. Jeg har hatt det så lenge jeg kan huske. Allerede som liten visste jeg forskjeller på dialekter. Camilla har også denne dialektgenet, hun er en racer på møring, med "rulle-r'er", og t'er foran k'ene...(som for eksempel tsjeiserkrrronerrrrr)og på Kristiansanddialekt...(klokka e tri om natta)....jeg er mest opptatt av å lytte jeg da...
Her i vakre trøndelag fungerer det litt sånn: hvis du snakker østlending, er du fra Oslo..basta!!...og folk fra Oslo er blærete og overlegne..basta igjen!!...Derfor sier jeg alltid, uten unntak at jeg er fra Hønefoss, sånn for å rette opp et dårlig inntrykk, før det blir etablert. Det pleier å hjelpe...hjelpe dere om dere hadde sett og følt på de vibbene jeg har gjort, når folk tror jeg kommer derfra...huff..sånn sett kan det være greit å komme fra møre eller Lofoten for den saks skyld. Sa slipper man unna denne sossestigmaen.
Vel, jeg må fortelle om en dame som holdt et innlegg på jobben hos oss i går. En nydelig dame, fra hovedkontoret, som hadde masse interessant å informere om. Men saken var at hun VAR fra Oslo. Faktisk. Og da ble jeg sittende der da, og leke at jeg var trønder, for å prøve å høre forskjellene mellom hennes og min dialekt. Og den var stor. Definitivt!! Hun sa blant annet syggdåmm(les sykdom) og lavet(les laget). Skjønner?? Det er virkelig en fæl verden der ute asså...som ikke klarer å høre forskjellen. Og ikke minst oppleve den. For jeg er ingen soss. Men egentlig kjenner jeg veldig mange fra Oslo, og de er heller ikke det. De bare sier syggdåm og lavet...der ligger utfordringene...
-
Her i vakre trøndelag fungerer det litt sånn: hvis du snakker østlending, er du fra Oslo..basta!!...og folk fra Oslo er blærete og overlegne..basta igjen!!...Derfor sier jeg alltid, uten unntak at jeg er fra Hønefoss, sånn for å rette opp et dårlig inntrykk, før det blir etablert. Det pleier å hjelpe...hjelpe dere om dere hadde sett og følt på de vibbene jeg har gjort, når folk tror jeg kommer derfra...huff..sånn sett kan det være greit å komme fra møre eller Lofoten for den saks skyld. Sa slipper man unna denne sossestigmaen.
Vel, jeg må fortelle om en dame som holdt et innlegg på jobben hos oss i går. En nydelig dame, fra hovedkontoret, som hadde masse interessant å informere om. Men saken var at hun VAR fra Oslo. Faktisk. Og da ble jeg sittende der da, og leke at jeg var trønder, for å prøve å høre forskjellene mellom hennes og min dialekt. Og den var stor. Definitivt!! Hun sa blant annet syggdåmm(les sykdom) og lavet(les laget). Skjønner?? Det er virkelig en fæl verden der ute asså...som ikke klarer å høre forskjellen. Og ikke minst oppleve den. For jeg er ingen soss. Men egentlig kjenner jeg veldig mange fra Oslo, og de er heller ikke det. De bare sier syggdåm og lavet...der ligger utfordringene...
-
mandag 26. oktober 2009
frosne fiskefingre er ikke noe særlig
Iskalde morgener er ikke noe særlig for oss frossenpinner. Selv om jeg har investert i ull av alle slag, og til all slag bruk, og til alle deler av kroppen, fryser jeg. Selv om dunjakka er god og varm, sniker kulda seg inn under ethvert lille mellomrom og åpning den kan finne.
Jobber med saken gjør jeg. Hardt og bestemt. Jeg SKAL ikke fryse i vinter. Itte på vilkår, som de sier på Hadeland, der jeg bodde som barn. Og der temperaturen om vinteren kunne ligge stabilt på -20 over flere uker. Men der var det lite vind og ganske tørre vintre, så temperaturen virket ikke så utrolig lav. Dessuten var vi aktive og hadde gode klær.
Her i værambivalensens hjemfylke er det helt andre utfordringer en stakkar står ovenfor...er det overkommelig temperatur, er det helt sikkert en fordervelig vind, som suger varmen ut av kroppen helt inn til margen. Og skulle det slå til med vindstille er det enten A) et møkkaregnvær uten like, eller B) dritkaldt og rått....
Joda, man koser seg i trivelige trøndelag.
Men jeg klager ikke, stort sett da i hvertfall. Har jo valgt å bo her da...fortsette å bo her...
Akkurat nå om dagen er det gode tanker som varmer meg......Ja, også babykosen med lillegutt da og storesøstra hans. De to deilige små. Og mine egne gull selvsagt, får mange koser og "gladideg"-er jeg. Men som sagt...gode tanker varmer veldig masse, er man varm i hjertet er det utrolig hvor mye ekstern kulde man tåler. Høres litt ut som en nissemorkommentar fra Blåfjell den der...
Nå er jeg veldig klar for å jobbe meg varm....gode råd mottas med takk og takk...
- hjemmebakt brødskive med laks i matpakka fristet så mye at den gikk ned kl 09, så da blei det salat til lunsj...hurra for mitt hjemmebakte brød...og hurra for dere som er så heldige at jeg baker ofte...
Jobber med saken gjør jeg. Hardt og bestemt. Jeg SKAL ikke fryse i vinter. Itte på vilkår, som de sier på Hadeland, der jeg bodde som barn. Og der temperaturen om vinteren kunne ligge stabilt på -20 over flere uker. Men der var det lite vind og ganske tørre vintre, så temperaturen virket ikke så utrolig lav. Dessuten var vi aktive og hadde gode klær.
Her i værambivalensens hjemfylke er det helt andre utfordringer en stakkar står ovenfor...er det overkommelig temperatur, er det helt sikkert en fordervelig vind, som suger varmen ut av kroppen helt inn til margen. Og skulle det slå til med vindstille er det enten A) et møkkaregnvær uten like, eller B) dritkaldt og rått....
Joda, man koser seg i trivelige trøndelag.
Men jeg klager ikke, stort sett da i hvertfall. Har jo valgt å bo her da...fortsette å bo her...
Akkurat nå om dagen er det gode tanker som varmer meg......Ja, også babykosen med lillegutt da og storesøstra hans. De to deilige små. Og mine egne gull selvsagt, får mange koser og "gladideg"-er jeg. Men som sagt...gode tanker varmer veldig masse, er man varm i hjertet er det utrolig hvor mye ekstern kulde man tåler. Høres litt ut som en nissemorkommentar fra Blåfjell den der...
Nå er jeg veldig klar for å jobbe meg varm....gode råd mottas med takk og takk...
- hjemmebakt brødskive med laks i matpakka fristet så mye at den gikk ned kl 09, så da blei det salat til lunsj...hurra for mitt hjemmebakte brød...og hurra for dere som er så heldige at jeg baker ofte...
lørdag 24. oktober 2009
kan jo en del...
...og karamellpudding, av typen fantastisk deilig og hjemmelagd er jeg jo bare helt kongegod på. Trodde jo ikke det, etter en megaflause for en evighet siden. Men så tok jeg mot til meg og prøvde...og, fyttikatta...den smakte himmelsk asså. Så nå vet dere det:))
handletur er humørkur...(for store og små)
Jeg er så utrolig heldig. Jeg har fått storfint besøk fra Lofoten. Av min supre kusine og hennes to barn. Lillegutten er gudbarnet mitt, og det er jeg særdeles stolt av...Nå har han blitt hele 7 måneder... kjempestas. En skikkelig flørtegutt med bredt smil og glimt i øyet. Sjarmerer alle rundt seg. Fin alder 7 måneder...midtpunkt for hele verden akkurat nå...Så nå har jeg skiftet bleier og klær, og jeg har trillet og gitt ham mat...alt annet enn amming, der må jeg melde pass ;)...
Men midt i all den koselige kosen er det litt rart og tenke på at neste gang vi treffes har han blitt kjempestor...ihvertfall iforhold til nå. Da husker han ikke meg igjen,og vi må bli kjent på nytt. Lurer på hvem og hvor man søker for å flytte Lofoten til Trøndelag...da hadde vi kunne treffes ofte, ofte...men vi får kose oss masse nå...
Vi har vært på shopping og kjøpt forskjellige saker som damer kjøper en lørdagsettermiddag på handletur, sånn som smågodt( til de små, hovedsaklig...men de voksne smaker når barna legger seg)topper( skikkelig dameting asså)og ullundertøy( for vi skal ut i mårra må vite)....
Så nå er vi klar for lørdagskveld her...og kusine Margrethe har fått seg rosa Devold som hun skal innvie i morgen, tjohei..hun gleder seg
- oppstilte bilder av smilende barn foran handlevogna er ikke vår stil akkurat...kjører litt mer variert design vi;))
torsdag 22. oktober 2009
..er så glad så...

Jeg har fått ny jobb. Og det virker som om det kan bli skikkelig bra. Det er jo litt viktig da...det her en med klar og tydelig ledelse, kontra trivsel...det har virkelig en soleklar sammenheng. Den nye sjefen min er ei superdame. En sånn leder liker jeg. Klar og tydelig, og med skikkelig krutt i seg. Håper at hun har den gutsen lenge, lenge..
Jeg er veldig fornøyd og glad om dagen. Men også veldig travel. Rekker nesten ikke å sende sms'er eller ringe vennene mine, eller foreldrene mine eller andre jeg er glad i og setter pris på. Men valget er enkelt. Det er jo sånn jeg vil ha det. (ja, ikke det at jeg glemmer noen altså...for det vil jeg jo ikke da, og det skal jeg ta igjen dere!!) Det er noe med det å trives med seg selv...selv om det er travelt. Få tid til noen gode stunder...opplevelser med kaffe i fjæra mens sola går ned over byen, eller å være tilstede når noen trenger en, eller å våkne og kjenne på hvor godt livet er...bare en helt vanlig mårra...det er jo dette som er livet...
Gleder meg til jul også jeg nå...lutefisk og ribbe...blide og forventningsfulle unger( og noen voksne), men kanskje aller mest til advent. Ventetid. Det er den tida jeg liker best. Da er det lov å nyte. Nyte nærværet til dem man er glad i, nyte forventning og glede, nyte deilige lukter av mat og kaker. ) lov å smake er det også jfr Annelis §3 i "nytelivetloven".
Men først er det noen dager der jeg bare kan nyte den fine nye tilværelsen...og så er det et lass med bursdager...og så er det advent....og så er det jul. Heldigvis er det lenge til...
- har forstått at jeg har noen overraskelser i vente fremover også...det liker jeg!!!
torsdag 15. oktober 2009
vente er et velbrukt ord på denne bloggen;)

Venter vel egentlig på snøen jeg nå....selv om det blir glatt og kjøre, og ille å skrape is av bilen for å komme seg på jobb om morgenen. Det er bare det at jeg gleder meg til å få ski på beina igjen...og med gode klær slippe å fryse...for med snart 20 kg mindre polstring på kroppen siden jul er det lett å kjenne hvordan varmen liksom er sugd ut av skrotten. Men med gode klær står æ han av, og mister gjerne de siste kg'ene også. Aktivitetsnivået øker jo parallelt med vekttap, og det er jo en positiv spiral det da...så nå kan snøen bare komme her i trøndelag....og i hele landet ellers for min del...opp og hopp, alle mann!!!!
- det fine soppbildet tok jeg da jeg og Unni var på tur til Espa i høst for å besøke våre venner Sigmunn og Gjermunn Søtmunnsen( som er geiter med søte munner, derav våre kreative navn på dem)de heter sikkert bare geiter hos bonden, men vi har ikke spurt om det altså;))).....
lørdag 10. oktober 2009
en gladnyhet...
...og så har jeg fått meg klatresele og hjelm, så nå er det bare å komme seg ut for å utfordre elementene...for en god ting!!!
snart vinter
Da har kuldegradene sneket seg inn i ryggraden. Godt man har klær. Varme klær. Sånn som den nye dunjakka og sorelstøvlene jeg har kjøpt meg for å forebygge den intense pinen det er å fryse. I tillegg har jeg flytta bena kronisk inn i ullsokker. Det hjelper absolutt!!
Nå er det stort sett et par minusgrader bare, men kroppen er ikke vant til dem ennå... bare vent, om noen uker er de stakkars to gradene piece of cake...da snakker vi tosifrede antall minus med ditto snø, is og vind...da skal jeg kle meg godt da.
I dag har skiboksen kommet på bilen. Et godt tegn for oss som venter på snøen og skiføret. Har tenkt å bruke denne vinteren aktivt, med ski og uteliv. Ikke bare eksistere for å vente på våren. Men finne på flotte måter å bruke dagene ute på. Gleder meg til å tilbringe tid ute, i gode klær og bare være kjølig på nesetippen...
Nå er det stort sett et par minusgrader bare, men kroppen er ikke vant til dem ennå... bare vent, om noen uker er de stakkars to gradene piece of cake...da snakker vi tosifrede antall minus med ditto snø, is og vind...da skal jeg kle meg godt da.
I dag har skiboksen kommet på bilen. Et godt tegn for oss som venter på snøen og skiføret. Har tenkt å bruke denne vinteren aktivt, med ski og uteliv. Ikke bare eksistere for å vente på våren. Men finne på flotte måter å bruke dagene ute på. Gleder meg til å tilbringe tid ute, i gode klær og bare være kjølig på nesetippen...
lørdag 26. september 2009
grensesprengende moro...
I går var vi og prøvde rappellering for første gang, jeg og Niclas. Arild var instruktør og støttespiller. Det kilte skikkelig i magen når vi klatret på utsiden av rekkverket på brua og lot oss henge utfor. Et skikkelig kick var det. Kjenner at det gjør skikkelig godt med utfordringer for tiden...og rappellering var virkelig min greie...herlig å henge der i lufta og føle en smule kontroll(var veldig godt sikret da)
Nå er jeg helt hektet, håper det ikke blir lenge til neste gang...
-nå har jeg blitt en grensesprenger...hva blir det neste???...inne på ferja;))
Nå er jeg helt hektet, håper det ikke blir lenge til neste gang...
-nå har jeg blitt en grensesprenger...hva blir det neste???...inne på ferja;))
fredag 25. september 2009
ordenselever og andre rotekopper

Å få logistikken til å gå opp er et kvalitetsstempel. Jeg får det ikke til. Ergo står det til med kvaliteten hos meg som med mye annet.....Men jeg prøver. De aller fleste dager går det veldig greit...ungene rekker skolen tilogmed.
Igår glemte jeg nesten et foreldremøte. Heldigvis hadde Niclas tilstedeværelse nok til å minne meg på det. Så jeg dro på katta for å få med meg info om mediaklassene. Interessant var det ihvertfall.
Jeg må ha orden rundt meg, må vite hvor ting er. Og ikke se rot og støv. For da funker det dårlig.
Nå virker som om mitt struktureringsbehov er i ferd med å bli dekket, noe som fører til at logistikk og hverdagsorden igjen blir på plass...da skal alle komme seg avgårde til tiden, hver dag...og middagen stå på bordet nøyaktig...klokka ett eller annet...
enda et bilde fra vakre Agdenes, innover Trondheimsfjorden...
onsdag 16. september 2009
..dørstokkmila...
-da har jeg for 'mangende' dag på rad klart å forsere den sjiraffhøye dørstokkmila...på tross av regn og kaldguffent trønderhøstvær....imponerende, Anneli...virkelig imponerende!!
Med godt tøy har jeg forsert de bratte bakkene opp til Espa...og skal som de andre dagene avslutte med en sykkeltur. Håper at jeg ikke faller tilbake til sofaformen etter bare noen dager, men klarer å holde på denne gode trenden fremover...hvis ikke må jeg få be om et spark bak:)...eller ti...
Helt utrolig hvordan den dørstokken klarer å holde motivasjonen til aktivitet nede...og helt utrolig hvor deilig det er å bare sette seg i sofaen etter en lang dag....men enda deiligere etter en treningsøkt/tur avrundet med en varm dusj...
Ha en fin dag!!
Med godt tøy har jeg forsert de bratte bakkene opp til Espa...og skal som de andre dagene avslutte med en sykkeltur. Håper at jeg ikke faller tilbake til sofaformen etter bare noen dager, men klarer å holde på denne gode trenden fremover...hvis ikke må jeg få be om et spark bak:)...eller ti...
Helt utrolig hvordan den dørstokken klarer å holde motivasjonen til aktivitet nede...og helt utrolig hvor deilig det er å bare sette seg i sofaen etter en lang dag....men enda deiligere etter en treningsøkt/tur avrundet med en varm dusj...
Ha en fin dag!!
søndag 13. september 2009
Agdenes...



er en nydelig plass. Langt ut mot kysten fra Orkanger.
I går kjørte vi en tur ut dit. Jeg hadde aldri vært der ute,og hadde mast meg til en tur utover. Absolutt et godt valg. I hvertfall for oss som går med en konstant lengsel etter å se sjøen inni oss...for dem som liker lukta av sjø, tang og lyng...og synet av bergrabber fulle av lyng, vakre svaberg og masse sjø...
Vi var ute på fyret, der man kunne se langt innover Trondheimsfjorden østover, Ørlandet nordover, og masse øyer og skjær som jeg ikke kan navnet på, vestover.
Når tilbudet om en tur over med ferga kom, etterfulgt av biltur Ørlandet, Bjugn i retning Rørvik, for så å fortsette til Flakk, Byneset og hjem...og jeg sa nei...da følte jeg meg dum da...
Men med fårikålmiddag i vente...og andre mer eller mindre teite happenings som måtte gjøres, måtte jeg ta et valg. Takk for at jeg ble lovet den turen en annen gang, tross alt:)
- håper bildene fanger opp litt av den flotte og spennende turopplevelsen, - og Niclas er fremdeles 100% hel...og de som ser nærmere på Unnis hår forstår nok at det ikke var vindstille;)
lørdag 12. september 2009
Hvor kommer alt dette vannet fra??
Kan det ikke slutte å regne snart??? Sol er fint, gråvær er greit, kulde er ok, så lenge man kler seg godt, og snø er bare deilig...men regn...
Til den som administrerer været her i landet: - gi oss noe annet enn regn...jeg skal være snill helt til jul...minst...
Til den som administrerer været her i landet: - gi oss noe annet enn regn...jeg skal være snill helt til jul...minst...
..og så blei det ikke Jøldalen likevel...

....på grunn av en sår hals. Unni har hatt vondt i halsen, så Jøldalsturen måtte avlyses.
Men noen kom seg avgårde heldigvis. Lykkelig er den som går til topps på Snøhetta med en kompis i dag. Håper været er bedre der oppe, selv om prognosene faktisk har lovet snø...
Her i lavlandstrøndelag er det værambivalens som gjelder. Som alltid. Så kanskje vi får til en liten tur opp i Espa eller i beste fall Rasmusrommet, i hvertfall...mellom bygene...
Men jeg har satt brøddeig, så det kommer jo noe godt ut av denne dagen uansett da...bokstavelig talt:)
I morgen er det ut på tur, uansett...med fårikål til dessert...
- bildet fra Snøhetta gir assosiasjoner til flotte opplevelser...og flashbacks til det samme...
torsdag 10. september 2009
Hjerne på avveie er på sporet igjen...


...eller heter det 'påveie' kanskje;)
Kari versus Joey
Uansett, nå har jeg endelig kommet på hva den morsomme episoden fra i sommer var. Tror bestemt at det var i juni. Vi var to vennepar som skulle ut å spise sammen. Kjempekoselig. Og selv for en kresen og vanskelig gjest som meg var alt, både mat, drikke og service, helt upåklagelig. Restauranten vi spiste på ligger rett ved torvet i Trondheim, og er kjent for å være bra, så det skulle bare mangle, det med mat og service.
På torvet var det massevis av folk, flott vær og meget tilstedeværende( les høy lyd) konsert gjorde dette til en høydare i byen denne sommeren. Reunion med Europe skal vite...
Da vi var vel bespist og skulle kjøre hjemover til østkanten, dvs Jakobsli, hendte det som for meg var en av sommerens virkelige, uforglemmelige opplevelser: I det bilen starter hører vi lirekassen eller et liknende radioprogram spille Hovedøen med Kari Diesen. Deretter åpner vi opp alle vinduene på bilen og skrur opp lyden skikkelig, slik at Joey og de andre gutta skal få merke at vi er i byen, liksom...
Vi kjører rolig gjennom midtbyens gater, opp Munkegata, bort Bispegata og nedover Kjøpmannsgata mens Kari Diesens forfinede, urgamle Oslodialekt synger sin kjærlighet ut i sommernatta. Utrolig hvor mye oppmerksomhet et slikt lite stunt kan få...
Merket at etter å ha vært flau i noen sekunder, ble jeg skikkelig høy på denne opplevelsen, og vi kosa oss skikkelig der vi kjørte...
-tror nok flere av dem som var ute og urbaniserte i midtbyen denne kvelden husker oss, hihi...
tenketanker...
En av de tingene i dette livet som er ganske vrient og vanskelig, er dette med at vi hele tiden, hver dag, må gjøre valg. Mange av valgene, spesielt sånne dagligdagse "leverpostei eller gulost"-type valg, er lette å ta, og de får få eller ingen konsekvenser for livet videre. Men ganske mange av de valgene vi må ta, er knyttet til livet vårt videre, og det er da jeg mener at valg kan være vriene og vanskelige.
Et av de første skikkelig store valgene i livet dreier seg om videregående...om retning og tenkt yrkesvalg videre...hvor mange er det som har det klart da??? Ikke mange!!...Jaja, du har det Niclas...og enda etpar tre jeg vet om...men ellers er det ikke flertallet...og det er jo ikke noe stress egentlig, for man kan velge om igjen...senere...
Vi gjør valg om hvem vi omgås, hva vi spiser, hvordan vi lever og hvem vi vil dele livet med...
Man kan bomme, gjøre valg som er greie der og da, men som siden må gjøres om fordi de blei feil likevel...Her spiller selvinnsikt og ærlighet mot seg selv en vesentlig rolle...
Jeg har gjort feil valg...mange, mange ganger...store og små...noen ganger har det ikke vært særlig merkbart, men noen ganger har det fått store konsekvenser og ringvirkninger,dessverre.
Men i år har jeg gjort noen valg, noen store omfattende valg, som har fått betydelige konsekvenser for både meg og de jeg er veldig glad i...jeg er utrolig glad for at de valgene fremdeles føles 100% riktige!!!...
- så får jeg si som Bjørn Eidsvåg: -" det får komme det som kommer, det får skje det som skal skje....for når tida vår e omme, - så e det det den e...
...håper jeg gjør noen skikkelig gode valg i dag, for dagen...og livet...
Et av de første skikkelig store valgene i livet dreier seg om videregående...om retning og tenkt yrkesvalg videre...hvor mange er det som har det klart da??? Ikke mange!!...Jaja, du har det Niclas...og enda etpar tre jeg vet om...men ellers er det ikke flertallet...og det er jo ikke noe stress egentlig, for man kan velge om igjen...senere...
Vi gjør valg om hvem vi omgås, hva vi spiser, hvordan vi lever og hvem vi vil dele livet med...
Man kan bomme, gjøre valg som er greie der og da, men som siden må gjøres om fordi de blei feil likevel...Her spiller selvinnsikt og ærlighet mot seg selv en vesentlig rolle...
Jeg har gjort feil valg...mange, mange ganger...store og små...noen ganger har det ikke vært særlig merkbart, men noen ganger har det fått store konsekvenser og ringvirkninger,dessverre.
Men i år har jeg gjort noen valg, noen store omfattende valg, som har fått betydelige konsekvenser for både meg og de jeg er veldig glad i...jeg er utrolig glad for at de valgene fremdeles føles 100% riktige!!!...
- så får jeg si som Bjørn Eidsvåg: -" det får komme det som kommer, det får skje det som skal skje....for når tida vår e omme, - så e det det den e...
...håper jeg gjør noen skikkelig gode valg i dag, for dagen...og livet...
onsdag 9. september 2009
jeg har ny bil og en telefon som piper som en lekeand

Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått meg ny bil. Selv om den slett ikke er ny, men faktisk ganske gammel. Enda eldre enn den forrige bilen min. Men den ser mye nyere og finere ut, har gått mye mindre, og er tight og fin og kjøre som en ny bil. Det er så godt og føle at man ikke stopper når som helst. Og det er så utrolig godt å ikke tiltrekke seg all oppmerksomhet i en radius av 5 kilometer hver gang man starter opp bilen, fordi den hørtes ut som en gammel tresnekke eller et eller annet bråkete udyr...så det punktet på lista mi er krysset av nå. Takk!!
Niclas har forresten sendt meg en ny lyd til telefonen min. Den høres ut som pipelyden til en leke-gummiand...den er satt som meldingsvarsel, så nå vet dere hvordan det høres ut når dere sender meg kommentarer til bloggen per meldinger, folkens;)
- håper forresten på et lekeandpip fra en jeg er veldig glad i snart...
Hjerne på avveie;))
I dag morges, på vei til skolen med Unni, kom jeg på en fin og morsom opplevelse fra tidligere i sommer. Denne skulle jeg bruke i bloggen min, men så glemte jeg hva det var...har vridd hjernen, men kommer bare på hvem jeg delte opplevelsen med...og det er jo ingen bombe;)...
Håper jeg kommer på det til i morgen...
- ha en fin natt alle sammen, og spesielt til den som jobber i natt...
Håper jeg kommer på det til i morgen...
- ha en fin natt alle sammen, og spesielt til den som jobber i natt...
tirsdag 8. september 2009
En ny blogg er født
I dag har jeg vært hos min snille venninne Kirsten. Kom til dekket frokostbord klokka ni...med varme rundstykker og deilig pålegg. De fleste temaer ble gått grundig gjennom..til glede for oss begge(håper jeg)
Etter hvert kom vi inn på temaet internett, facebook og sånt;)....vi kom også inn på bloggen min(ja, akkurat denne...)og vips så hadde Kirsten fått seg en egen blogg. Se adressen på linken...
- ellers så er det jobbintervju igjen i morgen, trenger mange kryssede fingre...kom igjen!!!!
Etter hvert kom vi inn på temaet internett, facebook og sånt;)....vi kom også inn på bloggen min(ja, akkurat denne...)og vips så hadde Kirsten fått seg en egen blogg. Se adressen på linken...
- ellers så er det jobbintervju igjen i morgen, trenger mange kryssede fingre...kom igjen!!!!
mandag 7. september 2009
Jøldalen...
...er et sted på denne jord alle burde besøke en gang. Jeg og Unni var der en tur i går. På en vakker søndag i september. Vi kjørte fra Trondheim til Meldal via Orkanger.
Det var et nydelig høstvær, varmt, lite vind og blå himmel. Siden vi aldri hadde vært der før var vi veldig spente da vi tok av fra hovedveien. Et langt stykke gikk veien oppover. En praktfull utsikt som ble forsterket jo høyere opp vi kom.
Fjellet har nå begynt å vise seg fra sin aller, aller vakreste side. Et begynnende fargesprakende scenario som bare blir flottere og mer spektakulært jo lengre ut i september vi kommer. Fra parkeringsplassen ruslet vi et stykke opp mot Jøldalshytta,.Turen tar 1-2 timer , vi skal gå dit veldig snart..kanskje til helga allerede...(Jøldalshytta er en del av Trollheimtriangelet; Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta...anbefales på det varmeste og utforske for den tur- og fjellglade...)
Vi hadde medbragte nybakte pizzahorn(stod opp sent, men godt og bakte)kaffe og brus...så satt vi i sola og kosa oss, med et utrolig panorama rundt oss...(bilder kommer!!) og så fant vi masse einerbær som vi måtte putte i kaffeboksen, som vi vasket først i termosvarmt vann og tørket. Alltid det beste for ferske råvarer. Og kaffen, den putta vi i en bitteliten knytta plastdings som hadde vært rundt kjeksene...løsningsorienterte, - det er vi det;)
- og etterpå dro vi til Fannrem og kosa oss...
Det var et nydelig høstvær, varmt, lite vind og blå himmel. Siden vi aldri hadde vært der før var vi veldig spente da vi tok av fra hovedveien. Et langt stykke gikk veien oppover. En praktfull utsikt som ble forsterket jo høyere opp vi kom.
Fjellet har nå begynt å vise seg fra sin aller, aller vakreste side. Et begynnende fargesprakende scenario som bare blir flottere og mer spektakulært jo lengre ut i september vi kommer. Fra parkeringsplassen ruslet vi et stykke opp mot Jøldalshytta,.Turen tar 1-2 timer , vi skal gå dit veldig snart..kanskje til helga allerede...(Jøldalshytta er en del av Trollheimtriangelet; Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta...anbefales på det varmeste og utforske for den tur- og fjellglade...)
Vi hadde medbragte nybakte pizzahorn(stod opp sent, men godt og bakte)kaffe og brus...så satt vi i sola og kosa oss, med et utrolig panorama rundt oss...(bilder kommer!!) og så fant vi masse einerbær som vi måtte putte i kaffeboksen, som vi vasket først i termosvarmt vann og tørket. Alltid det beste for ferske råvarer. Og kaffen, den putta vi i en bitteliten knytta plastdings som hadde vært rundt kjeksene...løsningsorienterte, - det er vi det;)
- og etterpå dro vi til Fannrem og kosa oss...
tirsdag 1. september 2009
tanker inne i et hode...
Noen dager er lyse. Noen dager er mørke. Noen dager er midt i mellom. Noen dager begynner som lyse dager og slutter som mørke og noen dager er mørke, men lysner utover dagen....alle nyanser i løpet av en dag...de fleste ønsker seg lyse dager hver dag, hele livet. Men hvis man får det, har man ikke noe erfaring med å takle mørke dager...når de kommer...for de kommer!...men heldigvis kommer lyse dager igjen etter det...mange...
lørdag 29. august 2009
hukommelse er en fin oppfinnelse 2

Jeg er ganske god til å huske fra jeg var liten. Blant annet husker jeg dette veldig godt: -mamma, hva er sut?...
Mamma: -???
Jeg: - hva er en sut?
Mamma: -???
Jeg: - er det et dyr akkurat som føll?
Mamma: - jeg skjønner ikke hva du mener...
Jeg: -jo, i sangen vet du, bjelleklang, bjelleklang over skog og hei, hør på bjellens muntre klang når Blakken drar i vei. Føll og sut, føll og sut over mo og myr, der hvor veien slynger seg mot skogens eventyr....
Mamma: -???
Jeg: - hva er en sut?
Mamma: -???
Jeg: - er det et dyr akkurat som føll?
Mamma: - jeg skjønner ikke hva du mener...
Jeg: -jo, i sangen vet du, bjelleklang, bjelleklang over skog og hei, hør på bjellens muntre klang når Blakken drar i vei. Føll og sut, føll og sut over mo og myr, der hvor veien slynger seg mot skogens eventyr....
- bilen på bildet var det første som kom opp når jeg googlet sut på bildesøk:)
fredag 28. august 2009
hukommelse er en fin oppfinnelse
Det er jammen mye man må huske...pin-koden til mobilen, koden til bankkortet, passordet til pc'n, passordet til nettbanken, brukernavn og passord til web-mail( minst 3), dine sider hos Netcom...i tillegg Må man huske bursdager, barnekor, håndballtrening, hvor man har lagt nøkler, mobil, almanakken og lommeboka....mailadressen sin, tannlegetimen, hvor man har det lure stedet man legger ting man må vite hvor er....og mange, mange andre ting...
- det er jammen godt vi har en hukommelse...selv om den er tidvis ute av drift...
- det er jammen godt vi har en hukommelse...selv om den er tidvis ute av drift...
torsdag 27. august 2009
før, - og etter....

Før og etter. Et begrep man knytter til tidsskiller. I livet. Karsten Isachsen skrev et innlegg om begrepet før og etter i en artikkel jeg leste. Han skrev om en venn, en prest, som hadde mistet to av sine barn i sykdom. Under en messe ble han sittende å se på veggen i kirken. Der stod det, med store bokstaver: FØR OG ETTER...under stod det en masse tomme spiker som var spikret inn i panelveggen. I kirken trengs spikrene for å henge opp nummerene til livet sanger. Denne presten følte at etter sine barns død ville han bare henge opp klagesanger under overskriften ETTER...det tok noen år før han klarte å la noen melodier om lys og håp få plass, både under FØR og ETTER...
Vi bruker tidskiller som referanser stadig vekk. Et liv før sykdommen, eller før skilsmissen. Og så livet etterpå, hvor alt er forandret. Sånn er det gjennom hele livet...for oss alle.
I dag er en dag som har et etter-preg for meg...men nye muligheter har åpnet seg...det er jeg veldig glad for...
- vi må la det være plass til både alvor, håp og tro...både før og etter...
NÅR BLADENE FALLER SER MAN MER FRA SITT KJØKKENVINDU!
tirsdag 25. august 2009
jeg blir stolt...

...når ungene mine sier de er glad i meg, og sier at jeg er verdens beste mamma...
- selv om jeg ikke orker å se på alt de vil vise meg på pc'n
- selv om jeg ikke kjøper alt de vil ha i butikken
- selv om jeg sier at de må legge seg
- selv om jeg sier oboy ELLER nugatti
- selv om jeg har regler for det meste
- selv om jeg er sliten og asosial til tider
- selv om masse, masse mer...
- men mest av alt blir jeg utrolig glad...heldige meg:)
mandag 24. august 2009
flowerpower
I dag fant jeg ut at hvis man skulle si "flowers in the air" hørtes det ut som "love is in the air"....helt meningsløst å vite, men likevel...be my guest...
- bildet er tatt utenfor kafeen ved klosterruinene på Tautra 15.august da vi var på Frostatur, og lekte sura(sisten for dere østlendinger) i ruinene...barnslig??...ja, men kjempemorsomt...
...og blomsten heter Skaugumbegonia, for det husker jeg at vi hadde i mitt barndomshjem. Nå vart du imponert, pappa;)
det er noe med verdighet...
I dag hørte jeg at en dame jeg kjente var død. Ganske trist var det, men hun var ganske gammel, så det var nok naturlig på sett og vis. Det som var ganske spesielt var at hun, på tross av sin høye alder, kjørte bil hvor hun enn skulle. Den dagen hun døde kjørte hun til byen for å hente en hun kjente. Når denne personen kom fra toget, satt hun i passasjersetet og sa at han måtte kjøre henne til sykehuset for hun fikk ikke puste. Vedkommende var ikke kjent i byen, men fant et menneske med nsb-uniform på som kjørte dem til sykehuset( godt gjort å stille opp sånn for folk!). Det gikk dessverre galt, hun døde på sykehuset. Men, det jeg tenkte på når jeg fikk vite dette var, at hun, som elsket bilen sin og det å kjøre bil, døde i bilen sin, i stedet for i ligge syk og gammel i en seng å vente på døden. Tror ikke avslutningen på et liv kan være bedre, og mer verdig...
søndag 23. august 2009
soldag

En hel søndag til å bruke til hva man vil. Herlig!! ...og for å gjøre dagen komplett har værgudene bestemt seg for å bidra på aller beste måte. ..
...så hva skal vi gjøre??..blåbærtur eller sykkeltur?? eller bare sitte ute og nyte de siste dråpene av denne sommeren. For det har vært en flott sommer. Selv om det har vært mange og lange mil langs norske veier( ja, det blei vei ca 150 mil i Nord-Sverige og Nord-Finland og da, men det kan vel ikke kalles veier når norske veier kan det, blir mer autostrada over det)Mange vakre netter med midnattssol blei det, deilig kongekrabbe, fine turer her i Trøndelag. Joda, sommeren har vært bra den. Nå får vi bruke denne dagen til å nyte restene av den, uansett på hvilken måte....for i morgen er det lovt regn...
lørdag 22. august 2009
et dikt(igjen)
Ragnvald Sørheim har skrevet dette diktet. Jeg tror det alene må bli dagens blogg, - det gjelder at man tar seg tid til å forstå at alt har sin tid...
- det går ikke alltid etter planen
det vi tenkte skulle gå
går ikke
-ikke der og da...
- det går ikke alltid etter planen
det vi tenkte skulle gå
går ikke
-ikke der og da...
torsdag 20. august 2009
utvikling du liksom :(
I dette velutviklede, teknologiske landet, i den vanvittige utviklingen vi har hatt de siste 30 årene, der det finnes knapper og brytere og duppeditter av alle slag, for å løse de mest elementære operasjonene, der sitter jeg fremdeles å legger bokpapir på skolebøker!!!!!!
- og det er noe av det aller verste jeg vet....så, nå vet dere det!!
- og det er noe av det aller verste jeg vet....så, nå vet dere det!!
onsdag 19. august 2009
en liten spurvemorgenkvist..

I dag morges hadde vi ganske så nær kontakt med en spurv. Den satt på et utebord på en bensinstasjon og kikket bort på oss som drakk morgenkaffe og nøt den vakre blåhimlede(går det an å si det??) augustmorgenen. En liten grå skapning, som pga sin farge mektig urettferdig har blitt knyttet til begrepet kjedelig. En er da ikke ensidig kjedelig fordi en er grå vel....
Jeg er en spurv, det sies i allefall fra en meget sikker og meget pålitelig kilde. Jeg er nesten helt sikker på at det ikke er fordi jeg er kjedelig, for det tror jeg absolutt ikke at jeg er. Men fordi jeg er så liten. For de som kjenner meg er jeg jo ikke det heller, ikke fysisk i hvertfall. Her kommer vi til sakens kjerne; jeg er spurveliten inni meg. Det er det jeg er.
Men som den spurven jeg så i dag, er jeg både snill og tålmodig. Og veldig farverik. Det er nok spurven også ...inni seg...
- dessuten har denne spurven et helt, stort og sterkt fjell til å passe på seg. Det er nok bare denne ene spurven som er så priviligert...
søndag 9. august 2009
en blå, vond-tå tur....
I forlengelsen av at det alltid er noe å glede seg over, har vi i dag vært på en flott tur til Rasmusrommet. For den uinnvidde er Rasmusrommet ikke et gutterom, men et turmål på åsen over Fannrem. Jeg var så heldig å få besøk av min fetter og hans kjempetrivelige familie fra Narvik, og da var det fint å dele en fin naturopplevelse. Og min søte pappa var også med...
Selv om man kjører et stykke opp, er det ganske langt og ganske bratt, spesielt for små barneføtter. (Som ikke er spesielt små etter alderen, men små likevel, og en lilletå som hadde fått en pappa oppå seg). Så når vi endelig var fremme, var det veldig koselig å spise kjeks( også kalt tåmedisin)og drikke saft. Og se på en super utsikt.....
På vei nedover ble turen til en blåbærtur...og den vonde tåa ble glemt i takt med at munnen ble blå..
Selv om man kjører et stykke opp, er det ganske langt og ganske bratt, spesielt for små barneføtter. (Som ikke er spesielt små etter alderen, men små likevel, og en lilletå som hadde fått en pappa oppå seg). Så når vi endelig var fremme, var det veldig koselig å spise kjeks( også kalt tåmedisin)og drikke saft. Og se på en super utsikt.....
På vei nedover ble turen til en blåbærtur...og den vonde tåa ble glemt i takt med at munnen ble blå..
lørdag 8. august 2009
alltid noe å glede seg over....
..heldigvis har august ennå mye varme å by på. Så det er nok håp for at sommeren varer en stund til. Og når det er tid for å legge inn årene og innse at sommeren definitivt er over, er det jo snart bursdager til både en og to og tre av oss her. Og etter det er det jo jul. Og så er det tid for ski....optimisten har talt!!!
tirsdag 4. august 2009
ordelingsleif...
Det er lurt å lære seg å ikke dele ord. Som for eksempel ananasringer. Det heter faktisk det, og ikke ananas ringer. For det gjør den ikke. Faktisk. Ikke hvis den ikke heter Ananas(sjeldent navn) i hvertfall...
Dessuten heter det tunfiskbiter, og ikke tunfisk biter. For det gjør den ikke. Faktisk. Ikke hvis den er i boks i hvertfall...
Det finnes utallige eksempler.....gidder ikke ramse dem opp, men folkens, skjerp dere!!!
Dessuten heter det tunfiskbiter, og ikke tunfisk biter. For det gjør den ikke. Faktisk. Ikke hvis den er i boks i hvertfall...
Det finnes utallige eksempler.....gidder ikke ramse dem opp, men folkens, skjerp dere!!!
mandag 3. august 2009
Anneli er også et teppe...

Jeg har et ganske sjeldent navn, faktisk er det bare 500 i Norge som heter det. Da jeg var liten var det ingen som hadde hørt det i det hele tatt. Sånn; "er det en forkortelse for Anne Lise?" eller "klarer du ikke å si hele navnet ditt??"....Da skulle jeg ha svart at jeg både kunne si hele navnet mitt og høyesterettsjustitiarius, baklengs, i søvne....men jeg sa ingenting. Ikke til dem. Men mora mi (og sikkert faren min og) fikk høre hvilket elendig navn de hadde valgt til meg...mange og sinte (for temperament hadde jeg ) ganger. Stakkars, de hadde jo bare valgt et navn de synes var fint de...
Nå synes jeg navnet mitt er fint. Sjeldent ja, men fint....sånn som idag da noen sendte meg en mms, med et bilde fra en Bohusreklame. Det var et teppe på tilbud, som het Anneli...det var veldig morsomt. Og veldig uvanlig. For navnedag har jeg ikke(ikke på norsk i hvertfall), sånne navnekopper, og fat og tannbørster står det aldri Anneli på....men et teppe(har vært og sett på det, det er meget pent)har fått den ære å bære samme navn som meg...
...og faktisk så er det stadig vekk noen som sier at de kjenner noen, eller vet av noen, som kjenner noen som heter det, og det er jo bittelitt morsomt da...
- Dessuten hadde jeg ganske mange kallenavn da jeg var liten, sånn som Lurven og Karrolina...og for å ikke glemme bestefars Anna Lena eller Anna Lenorska...kjært barn har mange navn. Det var nok noen som var veldig glad i meg. (Teppet på bildet er Anneli fra Bohus)
søndag 2. august 2009
vannkrig og hevn

Jeg hadde jo egentlig bare tenkt å gi deg buksevann....så dro du meg med bak huset, til hageslangen, og skulle spyle meg...godt jeg hadde solkrem på meg så jeg bare skled vekk, hihi...og så fikk jeg spylt dere godt når jeg fikk tak i slangen...og fikk meg etpar reale dusjer når du fikk tak i slangen...men det verste, det aller, aller verste...er at du mener at du ikke har fått hevnet deg...og at jeg, snille, søte, lille spurven, må vente til et eller annet totalt uventet øyeblikk med å få en hevn jeg overhodet ikke fortjener...
-jackass blir ingenting...
-jackass blir ingenting...
august
Da er det blitt august. Det gir assosiasjoner til massive vepseangrep, bærplukking og skolestart og lange mørke kvelder....med masse telys og kos...og så er det tid for fårikål, som er noe av det aller beste jeg vet...alt til sin tid...
...men foreløpig er det varme og fortsatt sommer i vakre Trøndelag, og jeg skal snart på fjelltur og nyte ville, vakre Dovrefjell...-det gode liv...
...men foreløpig er det varme og fortsatt sommer i vakre Trøndelag, og jeg skal snart på fjelltur og nyte ville, vakre Dovrefjell...-det gode liv...
fredag 31. juli 2009
om å bruke øynene sine, uansett hvor man er.....

Den som leser bloggen min iblant, har nok forstått er jeg er veldig glad i naturen. Fjell og sjø er mine favoritter. Det er i nærheten av disse det berømmelige sanseapparatet jobber på spreng og suger til seg inntrykk som en knusktørr svamp i vannet.
I sommer har jeg fått mange slike inntrykk, dager der jeg har vært helt ør av glede over å være i alt dette vakre som vi har rundt oss....og da spesielt i nord...
Jeg var ganske så bevisst at jeg skulle nyte disse dagene. Og det gjorde jeg definitivt.
Tror alle kanskje skulle prøve det i blant, det å være seg bevisst naturen rundt oss, alt det fine...
Nå er det hverdag igjen, men jeg lever veldig lenge på denne sommeren....
- det er bare det at her i Trøndelag er det også vakkert, det er bare å bruke øynene.....
...og skøyta på bildet lå rett utenfor Ankenesmoloen en natt som jeg og min fantastiske kusine Margrethe gikk der ute og kosa oss....rett etter bildet ble tatt kom den tøffende rett mot oss...
torsdag 30. juli 2009
mot høst...

Det er en sang som heter mot høst. Jeg tror det er Margrethe Munthe( hun som skrev oppdragende barnesanger...)som har skrevet den. Akkurat nå, i dag, kom jeg på den sangen. Det var en videreføring av tanken om at juli snart var over, at det nærmer seg skolestart, og ergo høst....
Den sangen er veldig fin, det skal sies, men den bringer jo opp tanken på det uforanderlige, evige...at etter en varm og herlig, lys og vakker sommer kommer høsten...så det gjør jo straks sangen en smule trist. Men jeg må innrømme en ting.....nesten som å banne i kirka, jeg liker høsten...mørke kvelder, tente lys, og kjølig luft...
- det er vel lov det vel....
onsdag 29. juli 2009
forventninger...
det er greit å ha forventninger synes jeg. Men det kan være lurt å holde dem på et nivå som gjør at man ikke blir altfor skuffet hvis alt(eller deler av alt)ikke går som forventet. Ta ferien for eksempel. Hvis man forventer seg en rekke solfylte dager, der alle er gode venner, ingen klager, ingen unger kjeder seg, formen er på topp hele tiden, ingen barn (eller voksne) furter seg gjennom flere timer hver dag, ingen matlaging, ingen klesvask eller noen som helst problemer eller misbehag av noe slag, .........da blir man garantert skuffet!!!
uansett....om en er barn eller voksen...
....men man lærer....
....neste sommerferie, legger man opp løpet et smule annerledes....
....slik...
at man får skyhøye forventninger om en sommer med en rekke solfylte dager, der alle er gode venner, der ingen klager, ingen unger kjeder seg osv...
....å nei da, man lærer aldri, ferie er ferie og forventninger er forventninger....men vi husker jo bare alle de gode, gyldne stundene da, det er det som er det fine...
uansett....om en er barn eller voksen...
....men man lærer....
....neste sommerferie, legger man opp løpet et smule annerledes....
....slik...
at man får skyhøye forventninger om en sommer med en rekke solfylte dager, der alle er gode venner, der ingen klager, ingen unger kjeder seg osv...
....å nei da, man lærer aldri, ferie er ferie og forventninger er forventninger....men vi husker jo bare alle de gode, gyldne stundene da, det er det som er det fine...
torsdag 23. juli 2009
en blomstersjel...
Når en plante blir røsket opp med rota, fraktet i en grønn trillebår, og tippet i utkanten av hagen, der det er meningen at det skal bli til jord om et år eller to, dør den da??.....når rota er oppe skulle den i praksis dø....hvorfor blir noen planter til jord og noen begynner å spire oppe i raskdungen(les; søpla) da???...det er slitsomt å lure på så mange ting...
tirsdag 21. juli 2009
Lille Kims ide

Kim er en gutt med retorikken inntakt. Alltid et smil og alltid et gullkorn på lager. Jeg er heldig som har ham i tillegg til de andre tre gullene mine.
I dag laga vi pizza, han og jeg. Jeg var utrolig sulten, og kikket inn i ovnen mange ganger for å se om pizzaen var ferdig Da sier Kim: "skriv om det i bloggen din!! At det alltid tar lengre tid å steke en pizza når man er sulten". Hmmm...det har han helt rett i ,gutten....
søndag 19. juli 2009
når man sykler...
...på tur er det god tid til å reflektere over forskjellige saker og ting som man funderer og grubler på her i livet. I tillegg kan man sitte der og tråkke og se på livet rundt seg, på turister og andre bilister som sitter i sine varme biler, på hus og hager langs veien og på alt det spennende som vokser og gror.....i tillegg får man god trim, og det er jo aldri å forakte...
Men det som er inne i en, det som gjør at man må blåse hue i ny og ne for å klare og håndtere alt i det daglige, det krever mange, lange sykkelturer. Enda blir det liksom aldri helt tomt. Nye tanker og følelser dukker opp til stadighet og fyller opp det emosjonelle lageret. Jeg kan ikke klare å forstå at noen mennesker ikke trenger å tømme seg i blant....jeg er helt avhengig av det, jeg...
-bildet er tatt i Orkanger, sent en sommerkveld...
lørdag 18. juli 2009
midnattssol i Finnmark
...har nødt til å bli overskriften i denne bloggen, fordi jeg bare måtte legge ut dette bildet, som jeg tok fra vinduet ca kl 03 en natt. Etter at jeg hadde vært ute i dette vakre i mange timer. Gode minner å ha.
Men når det er mye som skjer på en gang er det lett å bli satt ut...sånn som jeg. Etter milevis på veien og ymse opplevelser kjenner jeg et sterk behov for å være helt i ro...stille...
Det er vel sånn for mange, at det rommet, det private sfæren rundt oss, trenger å lade litt innimellom...det er viktig å lytte til kroppens signaler...ta det med ro når det kreves. Dette har vært et par sånne dager. Tar det som en forberedelse til jobb på mandag, for da ønsker jeg å stille med nye krefter. Fit for figth. Gleder meg til det også jeg, må bare lade liiiitt til...
onsdag 15. juli 2009
hjemme!!
..da er årets ferietur over....har reist over 200 mil på 2 døgn....veldig sliten og demotivert her i dag. Men vet det tar seg opp i løpet av dagen....kanskje jeg orker å sette meg i bilen igjen i ettermiddag...bare for å kjøre 3 km til butikken...
søndag 12. juli 2009
hjemover...snart...
...i natt..har jeg vært oppe hele natta....for å nyte varmen og den vakre midnattssola i grensen for siste gang i år...vet jeg kommer til å lengte masse tilbake hit i året som kommer. Selv om mulighetene til å reise hit både i høst og til påske er tilstede, vet jeg at sannsynligheten for at jeg må vente helt til neste sommer er veldig stor.
Men jeg har fått ladet batteriene nå....lengter jo litt hjem til Trondheim også. Det er rart det her med lengsel, man lengter jo ofte dit man ikke er...
Men jeg har fått ladet batteriene nå....lengter jo litt hjem til Trondheim også. Det er rart det her med lengsel, man lengter jo ofte dit man ikke er...
fredag 10. juli 2009
nattevandring

Denne bloggen er ganske preget av at jeg lever mine dager i Finnmark akkurat nå. Det er i grunnen sånn det må være....i natt har jeg vært hos en god venninne i Kirkenes. Vi har hatt det kjempekoselig....i nydelig temperatur var vi ute og gikk i natt..sola skinte ikke, men det var så lyst og fantastisk å gå ute sånn midt på natta...nesten ikke et menneske i byen -helt stille....og så tilslutt gikk vi på nattåpen bensinstasjon og kjøpte oss pølse, mmmmm.....
tirsdag 7. juli 2009
ventetid
Jeg venter på midnattsola. Det er mange faktorer som gjør at jeg virkelig burde vente. Den første, og viktigste er, at det er sommer...og den er der oppe et sted...bak alle skyene...
den andre grunnen er, at det begynner å bli bedre vær..skyene er lettere, og jeg ser delvis opp på blå himmel. Men ingen midnattsol...enda. Etter en uke på ferie her oppe i alt det vakre, venter jeg veldig mye på det øyeblikket da sola titter frem...og det er natt...og alle andre sover, mens jeg sitter her og venter....og venter...og så plutselig!!!!
.....venter.....
den andre grunnen er, at det begynner å bli bedre vær..skyene er lettere, og jeg ser delvis opp på blå himmel. Men ingen midnattsol...enda. Etter en uke på ferie her oppe i alt det vakre, venter jeg veldig mye på det øyeblikket da sola titter frem...og det er natt...og alle andre sover, mens jeg sitter her og venter....og venter...og så plutselig!!!!
.....venter.....
søndag 5. juli 2009
...en laaang strand...

....det finnes en lang strand. Norges østligste strand. Rett mot Barentshavet. Ender ved elvemunningen som skiller Norge og Russland. Der havet strekker seg helt til Nordpolen....der gikk jeg en lang tur ikveld. Dønningene slo imot land, lange og tunge.....vinden pisket i mot ansiktet, blandet seg med regndråper....Jeg gikk og gikk..fikk blåst hue skikkelig.
Mange spennende ting å finne på ei sånn lang strand, fant mange vakre skjell, de fineste tok jeg med meg. Det finnes alltid et sted å legge dem, sånn at de kan minne meg om denne vakre turen. Så utrolig mange flasker og ting som ligger og flyter...flasker fra mange land...de har nok reist ganske langt, der de ligger og ser over grensa til Russland.
Etterpå gikk jeg innom kirkegården, så til gravene til mine besteforeldrene og mine oldeforeldre. Det er en rolig og spesiell atmosfære der, langt der ute i det ville, vakre landskapet....kjenner på meget sterke følelser for disse som jeg var så glad i....
-tilslutt gikk jeg ned i den nydelige, gamle badstua som jeg har badet i hver lørdag i feriene siden jeg var barn. Der var det blitt fyrt opp, og jeg fikk meg en grundig vask!
Abonner på:
Innlegg (Atom)