Akkurat nå...

...sitter jeg på toget...grått og blått tog...som toger seg oppover Gudbrandsdalen, med meg foran i første vogn. Har fått meg en fin plass her. Ved vinduet...
Denne helgen har stått i Theas tegn...vidunderlige Thea...mormorungen...som lukter deilig varm baby...og får hjertet til å galloppere av fryd og ren lykke...
I går var vi sammen hele dagen. Hele den deilige varme ettersommerdagen fikk vi dele. Vi startet dagen rolig og behagelig, med kaffe, baby- og voksenstell, før vi satta kursen mot Jevnaker. Det er alltid så koselig å komme på besøk til Anne Marit og Tore. De har en stor plass i hjertet mitt. De har tross alt kjent meg siden jeg var ei lita jente, med musehaler og fregner, som sprang rundt mellom husene. Det er fint å tenke på. Og det er fint å ta med Camilla og Thea dit, sånn at ringen blir litt sluttet på en måte.
Anne Marit baker verdens beste rundstykker. Jeg tør ikke offentliggjøre hvor mange jeg spiste, men det var flere enn ett... koselig selskap og mye glede. Kjenner at det gjør godt.
Deretter var det tid for shopping. De skulle ha seg tøy til barnedåp i dag. Thea kan jo godt lære seg litt om hva en dåp er, før hun skal i ilden selv om få uker... endte opp med lekre antrekk til begge, og en liten tur på kafe også. Det hører med. Må innrømme at det var en veldig stolt mormor som trillet Thea...på kvelden var vi ute og spiste. Godt...

Nå sitter jeg altså på toget, trist å dra fra dem... men det er jo to andre som venter på meg hjemme da... og så går det fort til Stein kommer...håper jeg...

-man lærer seg etterhvert å sette pris på de små tingene... de uendelig små tingene... og da ser man hvor den ekte lykken er...