Tre på opptur

Det ble som jeg tenkte og håpet. Tur. Topptur. Opptur.

På vei hjem fra jobb hadde vi en peptalk, og ble enige om at en halvtime etter skulle vi være klar for nye turopplevelser... Som sagt, så utført. Innom butikken og handla litt drivstoff til magene, så bar det ut på tur. Klæbumarka...

Litt regnvær tar som sagt ikke gleden fra oss, så vi gav oss i vei for å finne toppen vi ikke fant sist. Ny strategi hadde vi også. Nærmet oss fra en annen kant, og fikk gå mer i åpent, men myrlendt terreng. Kikket aller nådigst bort mot svarteste skauen, der vi gikk å lette sist(men vi fikk jo plukket blåbær da). Unni var ivrig, det er spennende å være på tur, og ha et konkret mål. Underveis ble regnet borte, sola tittet frem og varmet tre glade vandrere i marka.

Det begynner å bli gult nå, skogbunnen er fuktig og begynner å få litt sånn høstpreg. Brungul farge og lukt av høst...

Bortenfor jakttårnet, som ikke akkurat var noe tårn, men en pall i et tre med en stige opptil, fant vi stien videre... og til slutt bakom den haugen(sikkert en del av hesteskohaugen)fant vi den... topplakaten... og koden...så da er det 4...

På vei tilbake fant vi oss en fin spiseplass. Sånn hadde det seg at vi satt der, midt i skauen, i Klæbu, og spiste middag på en helt vanlig, men vidunderlig torsdag ettermiddag. Gryterett fra pose. Frysetørket, men utrolig godt. Te og sjokolade(takk for overraskelsen) og blåbær til både forrett og dessert.

- opplevelser som dette er krydderet... fargen... i hverdagen. Og om få timer er det helg. Utrolige, deilige ting kan skje, og vil skje... og vi skal nyte det...