Så sitter jeg her da...på toget...på vei til Hønefoss...til mormorungen Thea, supermammaen Camilla og supersvigersønnen Frode. Gleder meg til å treffe dem. Og til å susse, klemme, stelle og prate med Thea...sist jeg så henne var hun en dag gammel. I morgen blir hun 1 måned. Da har hun nok endret seg en hel masse. Det varmer i hjertet mitt å være på vei dit...
Har boka med. Den ligger i sekken ennå. Har hørt på "when I need you" med Rod på I-poden, det blei litt sterkt...følelsesmessig...det er vel sånn når en bit mangler...missing link...
Er på vei opp mot fjellet nå. Her regner det ikke sånn som det gjorde hjemme i Trondheim. Men det er tåke. Håper det lettner litt på veien nedover. Men uansett er jeg alltid fascinert av fjellet. Dovre. Snøhetta. Det blir vel en tur opp dit også etterhvert...problemet er ikke viljen eller mangel på ideer, det er derimot tid til å gjennomføre alle de vidunderlighetene vi drømmer om...
Men det blir...det vet jeg godt...
- tenker veldig masse på deg, Stein, som er der ute i alt det vakre blå...savner deg...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar